Stikkordarkiv: Fugl

Perfeksjon?

Hvordan klarer folk det? Å rydde i bedene mellom sesongene så høstblomstene får plass? Jeg ser jo at jeg burde klippe ned avblomstrede stauder. Men det er så mange av dem som setter frø og da må jo frøstanden stå til den modnes. Dermed blir det slik, da:

Innimellom alt dette står det frø og modnes. Kanskje spesielt akeleie. Jeg elsker akeleie! Og for hver ny staude funderer jeg… mon tro om den frøsprer seg også? Jeg må jo nesten vente og se..

Jeg er nok ikke noen perfeksjonist.

Eller… Hvorfor ikke egentlig? Jeg vil ha en perfekt hage på den måten at den passer for naturen og for oss. Jeg begynner å finne mer og mer frosk og padde i hagen for eksempel. Og villniss er gull for så mange forskjellige. Alt fra biller og meitemark- til fugler og små pattedyr. Litt villniss gir ly, fuktighet, visnende og råtnende materiale og mer biologisk mangfold. Jada, det dukker opp mer snegler også. Men kanskje er det nettopp derfor det kommer mer frosk og padde? Perfekt!

Åh – jeg skal nok en dag få til en liten dam til dem. Mellom plommetrærne og rabarbraen et sted, tror jeg. For der trives de, amfibiene våre.

En salig blanding av ugress, avblomstrede stauder, busker og frukttrær under et halvtak av furu. Det kan nesten ikke bli mer sjarmis. Eller – kanskje? Om det kommer en liten dam?

Dekke monner mye mot tørke og mot ugress. Her og der må det fylles på litt igjen. Men det haster ikke… Når kroppen vil ha pause har hagen masse vennlighet i seg til å gi pauser.

En morsom følge av å bruke halm og høy som dekke slik jeg gjør, er forresten at det dukker opp forskjellige kornslag over alt. Jeg synes det er vakkert. Der hønene får tak i det, synes de det er skikkelig smakelig og spennende. Det vil nok også viltlevende fugler synes. Såh… igjen er det jo perfekt? Dessuten er det jo også veldig praktisk. Fortsetter dette får jeg snart til å plukke mine egne julenek i hagen.

Har jeg forresten fortalt at jeg har funnet enda en årsak til at grønnsakene ser ut til å klare seg merkelig godt mot utøy? Flere dager nå har jeg stått og sett «noen» smette rundt nedi kjøkkenhagen. Fra skygge til skygge innimellom råtnende dekke og struttende blad. Det er gjerdesmett, trost, sangere og rødstrupe! MANGE gjerdesmett, trost, sangere og rødstruper. Det er nok ikke lett å være hverken flygende eller krypende insekter der nede.

Mangfold er nydelig.

Kjøkkenhagen bak bærbuskene, sett fra hagesiden.

Jeg har definitivt hatt mislykkede hageprosjekt i år. Her skulle det komme en herlig norsk blomstereng. Jeg luket og avmagret og sådde i blomsterengfrø. Spesialinnkjøpt fra Midt-Norge for formålet. Men det som kom var bare ugress. Og det verste var at jeg fikk lukevegring (jeg får lett lukevegring) fordi jeg ble usikker på om det kunne være engblomster innimellom. Å luke dette ville bety å fjerne ALT. Da ville jo hver lille riktige spire også forsvinne…. Så – nåhhh får det stå til neste år. Men jeg skal klippe det ned og fjerne det grønne. Det får bli jorddekke et annet sted.

Ops… her skulle det blitt blomstereng.

Men – innimellom alt sensommerkaos blomstrer nye og gamle stauder. Og det er mange skatter å finne der ute enda.

Echinacea, Meditation White

Solsikkene sådde jeg allerede i vinter. Det føltes liksom som noe som ikke kom til å bli noe av for de har vokst leeeenge innimellom alt det andre. Men nå kommer de ordentlig og fyller store tomrom med vakre bladverk og begynnende blomster. Endelig kommer de helt til sin rett. Jeg håper på masse frø til fuglene!

Noe blomstrer lenge. Det er fremdeles noen prestekrager igjen og den nye salvien liker seg visst. Og noe har etablert seg i flere år – som pipeløken og høstbergknappen – og er som gamle venner.

Nå kommer dessuten bærene.

Jeg kan garantere en ting. Når det kommer til høsting så kommer jeg ikke til å rekke og heller ikke ha krefter til alt. Langtfra alt. Men du? Det er også helt perfekt. For da blir det enda mer på fuglene og andre små skapninger som finner godis rundt i hagen når vinteren kommer.

Hagefugltelling 2019


Nå er det snart hagefugltelling. Den går av stabelen lørdag 26. og søndag 27. januar. Hagefugletellingen er et verdifullt verktøy til å se hvordan det går med fuglene våre. Jo flere som deltar, desto bedre!

Til dere som har vært med før: Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvordan dere teller? Har dere noen strategi? Den første gangen gikk det aldeles rundt for meg. Men etterhvert har jeg fått litt mer teken på det.

Ånei, ånei… nå telte hun meg også.

Til deg som er helt ny i hagefugltellingen. Her er noen tips fra meg:

  • Det første og beste tipset finnes på en måte allerede i reglene for hagefugltellingen. » Noter det høyeste antallet du ser av hver art samtidig.» Så – for å gjøre det enkelt – det første tipset er å telle nettopp en art av gangen. F.eks. alle kjøttmeis. Prøv å ikke la deg distrahere av de andre en stund. Jeg kan telle samme arten flere ganger og så bruker jeg det høyeste tallet jeg ser av samme art til samme tid den helgen.
Bare kjøttmeis. Hadde det bare vært så enkelt hele tiden!
  • Tydelige kjønnsforskjeller er rene tellehjelpen. Tell gjerne ett kjønn av gangen. Det gjør det lettere å få med alle. Det er for eksempel merkelig mye lettere å telle 10 + 10 dompap enn 20.
To hunn dompap og en hann.
  • Lag deg en liste over hvilke arter du forventer, så du bare kan skrive et tall ved siden av dem. La det være plass til å erstatte tallet med høyere tall om det dukker opp flere fugler av arten litt senere.

Tell, stryk og kluss i vei akkurat slik det er best for deg.

Et telleark fra 2018. Det kunne godt vært enda bedre plass, men dette holdt.
  • Har fugleforingsplassen din en egen dynamikk? Det kan du få nytte av. Her hos meg kommer artene litt i puljer. Gulspurven kan være dominerende en stund av dagen. En annen periode kan det være mest meis. Noen arter foretrekker morgenen og andre kvelden.

Om arten ikke har spesielle tider som preferanse, kan de ha andre mønster. Enkelte arter liker å være sammen med spesifikke andre arter. Når skjærene er her dukker det f.eks. gjerne opp tilfeldige kråker. Kanskje de hører sladder om mat? Mens nøtteskrika vår stikker av når skjærene kommer. Har vi sjeldne gjester kan de henge sammen med en gruppe. For eksempel har vi en bjørkefink som virker som om den kommer når grønnfinken er her. Så da følger jeg ekstra godt med.

Det kan være greit å følge med på slikt og telle arter når de har «sin tid» og ikke prøve å telle den arten når de fleste av dem egentlig gjemmer seg i en busk og venter eller er ute på bygda et sted og holder på med noe annet interessant.

  • Så – for å gjøre det litt komplisert…. Du kan bruke kamera som hjelpemiddel. Pass på å ha en innstilling som gjør at du faktisk kan kjenne igjen artene på bildet. Og igjen – pass på at du ikke teller samme fugl to ganger.

Dette kan være veldig greit for arter som har veldig mange individ på besøk. Man kan f.eks. telle de man har i trærne rundt foringsplassen og så i samme tidspunkt knipse de som sitter på bakken rundt maten. Bare hold tunga rett i munnen.

Bruker man den metoden bør man også konsentrere seg om en art av gangen. I dag var det minst 64 gulspurv på besøk her på en gang. Jeg hadde ikke en sjans til å telle ordentlig uten et bilde.

PRAKTISK TIPS: Ta f.eks. bilde av gruppen på bakken og noter tallet fugl du ser som IKKE er med i bildeutsnittet. Deretter – ta bilde av tallet du har notert. Så vet du senere at tallet hører sammen med bildet foran på filmfilene.

  • Er du usikker på artene? Ha fugleboka i nærheten eller – enda bedre – bilder av de vanligste artene slått opp foran deg. Man kan f.eks. få kjøpt fugleplakater.
  • Og sist, men ikke minst. Pass på å rapportere inn tellingen din! Det er stadig flere hageeiere som deltar og det er synd om man glemmer det aller siste. Å rapportere (jeg holdt på å glemme det et år).

    Følg oppskriften på fuglevennen: Hvordan deltar man. Om du ikke får det til, be om hjelp fra andre som teller eller på nettet. 

For inspirasjonens skyld – spar på de årlige tellearkene dine og følg med på de nasjonale resultatene når de kommer. Det er gøy!

Her ser du resultatene av tellingene mine og utviklingen i nettopp vår hage.

Og så vil jeg benytte anledningen til å skryte av hvordan de får ut de nasjonale resultatene ganske raskt. Med fine sammendrag og trender.

Og du! Noen individer vil alltids gå forbi oss. Ikke bli stresset om du føler du ikke får med deg alt. Når så mange hager er med år etter år, kommer det uansett frem trender og tall som sier noe viktig om fuglene våre.

Hagefugltellingen 2019 har egen facebookside. Sleng gjerne innom og fortell om hvordan det går. Det er moro for alle som er med.

Da gjenstår bare å ønske en riktig god fugletelling! Jeg går i gang i morgen. Er du opptatt i helgen er det mulig å telle fremdeles uken etter. Du klikker bare av når du telte på innrapporteringen.

Lykke til!!

En sjelden gjest i hagen, men jeg har faktisk fått telt en som var innom på akkurat rette helgen.

Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Skogstur sopp og sportegn

I år har jeg vært så heldig å kunne gå gode skogsturer. Og man skal ikke langt før det er mye å oppleve.

Hvem tror du har vært på ferde her? Det er en gammel maurtue som nok møtte sitt endelik for lenge siden. Sannsynligvis er det en grønnspett som har fikset den biffen.

For noen få dager siden hadde vi en ung grønnspett i hagen. Og den fant også insekter. Når den blir voksen vil den bli renere grønn på kroppen og beholde et rødt, fint hode.

 

Har du vært på soppskog enda? Vi er skikkelig trege og rotet oss ut først i dag. Det var tydelig at det hadde vært andre sopp-elskere ute og gått. Noe var plukket. Mye var allerede tatt av sau. Likevel fant vi masse. Det er et fantastisk soppår mange steder i år. Og elendig andre steder. Vi er nok i den heldige enden av den skalaen.

Da vi kom opp mot soppskogen begynte en fjellvåk å skrike. Det er en herlig lyd. De varsler at vi kommer på lang avstand.

På stien lå en spennende bæsj. Her var det stort sett kun blåbær. Så mye at blåfargen hadde rent ut og farget stien. Jeg er ikke god nok til å tolke skit, men synes den er spennende. Det har vært bjørn i området. Mon tro…? Vel, om det var bjørnen som slo og herjet, så er den i hvertfall borte nå.

Innimellom trærne sto steinsopp i alle aldre. Denne unge fantastiske fikk bli med hjem.

Mens denne edle gamle årgangen fikk lov å bli igjen. Dette er ikke matsopp. Den så ut som om den kommuniserte med maursamfunnet ved siden av. Nikket sindig og alvorsamt. Kanskje den advarte dem mot grønnspett?

Vel ute av skogen igjen så vi en hauk som jaktet uten å lykkes. Den satte seg på en gren og pustet på. Irritert i blikket. Jeg prøvde å ikke lage mentale spor rett opp i hønsegården til oss. Vi får håpe den holder seg unna.

Her hjemme kryr det av småfugl for tiden. I dag har jeg blant annet sett munk, jernspurv, bokfink, flere av trosteartene, sangere, rødstruper og de vanlige meisene. Ja og så skjærefamilien vår da.

Rødstrupene gjør nesten mest av seg akkurat nå.

Sensommer.
Vakreste sensommeren.
En tid for absolutt alle sansene.