Stikkordarkiv: Fugl

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo “overanstrenge meg med måte” og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven “den gang ei”. Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine “rovdyr”. Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.

 

10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!

 

Så kom endelig flere spetter

Ikke før har jeg sagt høyt at det er lite spetter i år, så dukker de opp. Noen dager etter hagefugltellingen fikk jeg se to flaggspett som kranglet i poppelen nede i alleen. Dagen etter var det to forskjellige hanner på foringsplassen. Hver sin gang, men tydelig forskjellige i fargene.

Dette er den nyankomne hannen. Den andre er større med mye hvitere bryst.

Ikke lenge etter kom det en fin lita jente.

At de dukker opp på foringsplassen nå, kan komme av at vi måtte ta ned noen insektsangrepne trær inne på hestebeitet. Kanskje har de funnet nok der i vinter? Det blir jo bare spekulasjoner. Men nå er de i hvertfall her. Kjempekos.

Og denne luringen satte seg endelig ned en stund så jeg fikk knipset ham. Eller henne. Jeg er ikke god på kjønnsforskjellene. Den har vært her jevnlig, men ikke så vi har fått kost oss og sett litt på den.

Resultater fra vår hagefugltelling, 2018

Da er hagefugltellingen over og her er resultatene mine satt i sammenheng med tidligere år. Det er bemerkelsesverdig færre kjøttmeis og blåmeis enn tidligere år, synes jeg. Det fine været gjorde det vanskelig å telle dem blant annet fordi det kan se ut som om lønna på andre siden av huset har fått sevje og de byttet mellom å være der og på foringsplassen (og jeg springer ikke raskt nok til at det garantert er forskjellige individ jeg teller). Men det har uansett ikke vært overflod av disse to meiseartene i vinter.

Det er også færre spetter. Gråspetten har jeg savnet nesten hele vinteren, men den var innom helt i begynnelsen av vintersesongen. Men vi har heller ikke sett mer enn en flaggspett i vinter. Det er ganske uvanlig.

Og så er det en vinter-nykomling, bjørkefink. En av trekkfuglene våre som ikke pleier å overvintre. Vi har sett en og to tidligere i vinter også. Så disse er tydeligvis i området. Grønnfink har det vært lite av i vinter. Men såvidt jeg husker har de gjerne kommet litt senere på vinteren. Og som man ser i statistikken veksler disse.

Trivelig var det også at sidensvans var innom på selve tellingen. Spettmeisen er ganske fast i år. Dompap har vi godt besøk av. I helgen har de faktisk vært færre enn tidligere i uken. Så selv om selve tellingen ikke viser det har de en veldig tydelig oppsving her i hagen i år i hvertfall.

Nå er det bare å rapportere inn. Jeg håper alle som er med har hatt en fin telling. For de som ikke har rukket det enda, husk at det er mulig å telle utover uken. Se innom Fuglevennen for informasjon.

Her er noen av dagens vakre gjester.