Stikkordarkiv: Fugler i hagen

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Følg og lik:

Foringsplassen begynnelsen av november

Vi er i gang med fugleforingen, men har ikke satt inn for fullt enda. Foreløpig er bare solsikkefrøene på plass. Og det nærmere seg at jeg begynner med hjemmelagede fettboller.

Alle trekkfuglene er ikke borte enda. Og de som skal bli over vinteren og som hamstrer flyr dobbelt for å hente både dagens måltid og den maten som skal gjemmes rundt oss.

I løpet av siste uka har vi hatt disse på besøk i hagen:

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Grønnfink
  • Bjørkefink
  • Dompap
  • Gulspurv
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Trekryper
  • Spettmeis
  • Rødstrupe
  • Svarttrost
  • Nøtteskrike
  • Skjære
  • Ekorn

Det ser ut som om det har vært en god sesong for meisene. Det er flere av dem enn det vanligvis er på denne tiden.

Hvordan står det til hos dere? Full foring og godt besøk allerede?

Følg og lik:

Resultater fra hagefugltellingen 2017

Da har de nasjonale resultatene kommet – og som lovet legger jeg ut lenke: Hagefugltellingen 2017

Her er et lite sammendrag fra landsoversikten:
Det ble telt fugler i over 6800 hager og i år var det i gjennomsnitt 48,9 fugler per hage. Det er det laveste gjennomsnittet siden de startet fugletelling her i landet i 2008. Det er ca sju fugler færre per hage enn normalt. Og de har konkludert på samme måte som meg – nedgangen kan forklares med at man teller færre i hagen når vi nå har en uvanlig mild vinter. Da er det flere som ikke har behov for å komme på foringsplassen siden de finner mat i terrenget.

Når det er sagt, så virker det som om meisene er omtrent tilbake på normalen etter nedgangen i fjor. Det var få finker. Dette kan være både det milde været eller ha sammenheng med frøsetting hos de treartene de spiser frø fra. Dompap har et godt år. Arter som spiser på bakken (trost, gulspurv, rødstrupe) har det vært færre av i hagene enn vanlig. Dette kan også være fordi det ikke er så mye snø på bakken og de finner mat i skogen og andre områder.

Men når det gjelder gulspurven er de fremdeles usikre på om det er en reell (ytterligere) nedgang i bestanden eller om det er tilfeldige variasjoner i telling. Altså om de er borte-borte eller om de bare er andre steder og spiser. Det kan virke som om ikke alt er bra for gulspurv fremdeles.

Dette var jo noe jeg også funderte på. Her viste det seg at de dukket opp så snart jeg hadde ut rikelig med havre. Men ikke så mange som enkelte andre år lell. Og jeg ser at det er enkelte individ som virker reduserte i holdet.

Les mer om resultat fra den nasjonale tellingen ved å følge lenken på toppen av innlegget. HER er innlegget om mine egne resultater og tanker om dem.


Apropo «mine» hagefugler

Siden tellingen har gråspetten kommet tilbake. Og vi har hatt noen fine nye gjester: stilits og bjørkefink.

Her om dagen fikk jeg dessuten endelig observert en brunsisik i hagen. Siden den er en egen art her i landet (det diskuteres gjerne om gråsisik og brunsisik er den samme) er det dermed en ny art i hagen. Da er vi oppe i 61 arter innenfor hagegjerdene, art nummer 87 på gården

Brunsisik (Carduelis cabaret)
Jeg lærer meg for tiden forskjell på brunsisk og gråsisk. Og det er ikke lett. Når det gjelder kjennetegn på brunsisik vs grå, har jeg forstått det slik at det går på det generelle brune inntrykket, at vingestreken er brun og ikke hvit slik den er hos gråsisik, at nebbet er lengre? og ikke så trekantet som hos gråsisik. Det nevnes også at panneflekken er mindre rød/blassere evt mer oransje hos brunsisk. Men – dette er det andre som er flinkere på enn meg! Så jeg har sjekket ut denne på Fugl og ID (facebook). Og dette er altså en brunsisik (bildene er tatt av meg på vår foringsplass. Jeg har bare glemt å sette inn navnet mitt på dem)

Gråsisik
I dag kom det en hel flokk gråsisik. Jeg telte opp til 25 og det kan ha vært flere. Er det ikke vakre fugler?!

Følg og lik:

Nye gjester i hagen

Det ramler inn en og annen ny gjest i hagen for tiden. Gråspetten som jeg har savnet, har vært innom igjen.

Her om dagen var det bjørkefink.

I dag kom det en stilits.

Jeg får den der deilige følelsen av at snart kommer det mange, mange flere. De nye gjestene er overvintrere, men om ikke lenge får de selskap av trekkfuglene. Solen skinner på foringsplassen og hakkespetten konkurrerer om plassen så småfuglene rømmer i flokk og følge for så å reorganisere på foringsautomatene igjen.

På kveldene tuter kattugla og vi vet de snart er igang med årets kull.

Enda er det vinter, men man lukter nesten at det snart blir noe annet.

Følg og lik:

Haleløs på foringsplassen

Nesten hvert år dukker det opp en liten eller stor haleløs fugl på foringsplassen vår. En som enten ikke har hatt hale eller har mistet den underveis.

Nå for tiden er det en av de riktig små som er haleløse. En granmeis. Uansett hva som har skjedd, er jeg glad den er så frisk å rask. Og jeg håper den ikke savner halen sin. At denne ikke har mistet noe viktig i forhold til overlevelse.

Så blir det spennende om vi denne gangen får se en lang, fin hale vokser ut igjen.

granmeis-halelos

granmeis-halelos-like-for-takeoff

granmeis-halelos-takeoff

 

Følg og lik:

En ny art i hagen i dag – Stillits

Vi registrerer jo fuglearter i hagen og på gården og det har blitt litt av en hobby etter hvert. Full av flotte opplevelser og spenning. Man blir like glad i de trofaste som de sjeldne.

Vi er oppe i noen og åtti arter sett på eller fra gården. Og i dag kom vi opp i et rundtall arter innenfor hagegjerdene. For i dag kom det en stillits på besøk. Art nummer 60 i selve hagen.

stillits-selbu-09112016-kvo-b

Denne vakre fuglen er iøynefallende med sine klare farger og mønstre. Den holder hovedsakelig til lenger sør. Det er ikke uvanlig med observasjoner lenger nordover, men akkurat så spennende at det kommer et lite utropstegn ved funnet i artsobservasjoner.

Når vi er slike ivrige hagefugltittere, er det litt av en ære at nettopp et slikt streifdyr da besøker vår lille flekk av en hage. Og like lykkelige er vi over at vi faktisk fikk det med oss. Jeg satt og tittet etter den ene lille bjørkefinken som ikke har reist sørover enda da jeg så det glimte i nye, gjeve farger bak en busk. Og der tittet den plutselig opp.

stillits-i-selbu-09112016-kvo-b

Funnet har jeg altså registrert på Artsobservasjoner. Og da jeg gikk inn og sjekket, ser jeg at det er en annen observasjon på stillits i Vikvarvet tidligere i november. Det kan fort være samme individ.

Følg og lik:

Trekryperen liker også litt servering

Har du den lille trekryperen i hagen? Det har vi. Og det er en av mine små favoritter. Så nydelig der den fyker rundt opp og ned og rundt og rundt på stammene med sin kritthvite mage og spraglete rygg.

trekryper 1

Den er veldig glad i litt spesialbehandling. Her fyker den rundt mellom de «større» fuglene og holder seg litt for seg selv. Sammen med – men ikke helt likevel. For de er litt skumle de store, når man bare er 12,5-14 cm stor selv.

Den kan nok snike seg bortpå foringsstasjonene hvis den er alene, men det er jo nesten alltid opptatt der! Nesten hvertfall…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så hver gang jeg koker fett til de andre, tar jeg til sides litt. Og så tar jeg nøtter og frø og kjører i hurtigmikseren og blander i fettet. Dette smører jeg overalt hvor jeg kommer til på trestammene. Gjerne litt opp ned også, for der er det nesten bare trekryperen som synes det er helt greit å spise. Det er ikke store fettlaget som skal til. Og jeg presser inn i bark og kriker og kroker. For den kommer til på de fleste plasser med det lange tynne nebbet sitt. Og det gjør ikke alle de andre. Så da varer maten til trekryperen en stund.

trekryper

Og – bare så dere vet det. Epler er også populært! Se alle nålestikkene :-).

trekryper med eplegodis

Det hender den er nedpå bakken og nappet til seg litt av det de andre har sølt. Men den liker ikke å være der så lenge av gangen. Og jeg smører alltid godt i høyden, så ikke den blir oppslukt av mat i kattehøyde.

trekryper på bakken

Følg og lik:

Så kom sidensvansen fra nord

De fleste trekkfugler har dratt. Men noen trekkfugler kommer. Svartsurbæra (og jeg) har gått og ventet på noen helt spesielle fugler. Og i dag dukket de plutselig opp og hadde fest på svartsurbæra i hagen. Jeg tipper det var 40-50 stykker her. Så nydelige som alltid og med den herligste lyd. Sidensvansen!

sidensvans 1

sidensvans 4 sidensvans 2

sidensvans 7

sidensvans 9

sidensvans 10

sidensvans 11

Du kan lese litt om den og høre lyden på forskning.no

Følg og lik:

Første fugleforingsdag

I dag dukket det opp så mange forskjellige fugler på fugleforingsplassen at jeg kjente det var på tide å begynne foringen.

Jeg fikk dessuten noen klare hint av blåmeisen som syntes det var mindre å finne i trærne nå. Man kjenner den der treffe magen: «Gi meg ordentlig mat!! NÅÅÅÅ!!»

blåmeis 1 blåmeis 2

fuglemat

Så jeg vasket og desinfiserte (med virkon s) gamle fuglematere av alle slag.

Deretter kokte jeg opp fett og hadde i en blanding av lettkokt havregryn, solsikkefrø, jordnøtter og undulatfrø. En liten stund i kjøleskap og vips – var det mat til gjengen igjen.

I løpet av dagen har vi hatt besøk av kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bjørkefink, bokfink, løvmeis, granmeis, trekryper og skjærer. Ja – og så tretåspetten, men den var et annet sted i hagen og ikke i nærheten av foringsplassen.

Blåmeisen fant maten først. Men de ble jaget av kjøttmeisen som så ut til å skrike «Mine All Mine».

kjøttmeis mine all mine

Men å ordne til trekryperen glemte jeg! Jeg pleier å kline fett rett på stammen til disse små kameratene. Den så heldigvis fornøyd ut likevel og var innom flere ganger. Den liker kanskje at alle samles igjen?

trekryper

 

Følg og lik: