Stikkordarkiv: Fugler

Fugler foruten hale

Det er veldig mange fugler her for tiden. I dag har makstelling for gulspurv foreløpig vært 36 individ. Og gråsisik 40 individ. Det er disse to artene som dominerer der ute akkurat nå.

Jeg sitter en del og ser på dem og koser meg. I dag oppdaget jeg en fin, frisk gulspurv uten hale.

gulspurv uten hale

gulspurv uten hale bilde 2

Det hender jeg ser folk spørre om fugler klarer seg uten hale. Det gjør de stort sett. Halen har en funksjon i forhold til navigering. De fleste flakser imidlertid ikke rundt UTEN navigering når de ikke har den. Det nok heller vanligvis finjusteringene som blir utfordret. Og kanskje totalbudsjettet på energibruk. Dessuten kan de kanskje få en utfordring i forhold til rang. Ja – også i vellykkethet i forhold til det motsatte kjønn.

Men vanligvis merker de nok ikke allverden, halen kommer tilbake av seg selv og det er ikke noen dramatisk.

Det var ikke synlig forskjell på hold eller aktivitetsnivå på gulspurven i forhold til de andre. For noen år siden dukket denne kjøttmeisen opp rett som det var. Den var også like frisk og rask som de andre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg så ikke om halen vokste frem. Men både på denne og på gulspurven så det ut til å være en begynnende fjær på vei.

Det hender også at enkelte fugler er permanent haleløse. Denne skjæra kom på foringsplassen i flere år. Jeg døpte den Thelma etter vår første hund som heller ikke hadde hale.

skjære haleløs 2

skjære haleløs 1

Det kan være flere grunner til at fugler ikke har hale. Ofte er det nok en ulykke eller følge av en kamp. Fugler feller dessuten fjær med visse mellomrom. Helt naturlig byttes de ut såpass ofte at fuglen opprettholder en drakt med friske fine fjær og god funksjonen. Selv om en slik fjærfelling hos de fleste ikke fører til at de blir haleløse, kan det nok iblant tilfeldigvis bli slik.

Jeg tipper at både medfødt feil og sykdom iblant også kan være en årsak til haleløshet. Men akkurat det har jeg ikke så mye greie på. Jeg ser imidlertid at det skjer enkelte rare ting med andre dyr, uten at det er noe riktig galt med dem ellers. Så logisk nok kan det skje med fugler også.

Ser fuglen ellers grei ut, så er det i hvertfall ingen grunn til å frykte at det skal gå dårlig med den. Enten har den overlevd så langt allerede uten hale eller så er det midlertidig og halen vokser ut igjen. Imens har de fleste ikke noe vondt av å være foruten.

Husk forresten at enkelte arters ungfugler kan ha kort hale en stund inntil den får sin egentlige ordentlige hale. Da kan de se haleløse ut, men den er altså der og alt er i orden.

Har du sett den fine trekantede «kjøttklumpen» bak på en kyllingkropp når du skal lage kyllingmiddag? Når dyret lever er det herfra de store fjærene vokser. Du ser det ganske så lekkert på dette røntgenbildet som jeg fant på nettet.

Skjæra Thelma sin «klump» så ikke så fin og jevn ut. Derfor har jeg mistanke om at det som var skjedd (eller var medfødt) var en litt større greie enn vanlig. Småfjær dekket den imidlertid godt og den så helt «frisk» ut sånn hudmessig sett.

Og den klarte seg ypperlig. Den var her ofte i følge med andre skjærer, virket sterk og fikk like stor respekt som de andre.

Om det var medfødt, etter skade eller sykdom er ikke godt å vite.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Haha – telle fugler, ja..

I helgen skulle jeg telle fugler. Og det ga jeg rett og slett opp :-). Vel, det var tusenvis av gjess… Bokstavelig talt. Lørdag gikk det ploger hele dagen. Hver plog på mellom 50 og flere hundre fugler. Jeg antar det var kortnebbgås. Men de var jo… vel, langt der oppe…

teller ploger

telle ploger 2 telle gjess

Jeg fikk ikke tatt bilde av de største flokkene, men legger med dette bildet fra noen dager tidligere hvor jeg faktisk har tellet EN flokk. 428 fugler.

428

Så – resultat første art. Tusenvis, mulig kortnebbgås.

Neste art i stort antall. Trost. Sikkert minst tusen… Igjen bokstavelig talt. Luftrommet over bygda var full av trost hele helgen og mer til. Det er mange er fremdles. Eller er det på nytt? Jeg så svarttrost og gråtrost og rødvingetrost.

Blant trosten var det småfugl. Bittesmå følgere som pilte imellom dem i luften. Umulig å se i farten hvilke arter og hvor mange.

Og hauk. Hauk som jaktet midt i matfatet. De holdt på i lange tider over Vikvarvet. Eller var det faktisk flere rovfugl? Jeg er ikke sikker for det var så lang avstand. Jeg observerte gjennom linsen.

Iblant slapp rovfuglen begge føttene ned og strakte på klørne. Jeg kan – jeg kan.. Men jeg så ikke at den fikk tak i noen så lenge jeg fulgte med.

hauk blant trost 3hauk blant trost 1 hauk blant trost 2


Jakten gikk i rasende fart. Mens jeg fulgte med på dem langt der ute, forsvant alle plutselig fra siktet. Da jeg tittet opp føyk hønsehauken over tretoppene i hagen, fulgt av en gjeng fra trosteforsvaret. Dermed kunne jeg definitivt krysse av for hønsehauk.

En stor dal blir liten når man har vinger.

Og så var det de jeg så noen få av. Det var rødstrupe. Minst to. Og så var det fire- fem sisik. Minst en var grønnsisik.

Det dukket opp en bokfink. Eller to… Blant de små der oppe i luften kan det ha vært mange, mange flere. Og plutselig dukket det opp bjørkefink.

bokfink


Ja – og så kan jeg jo ta med at jeg så en linerle og en stær i Innbygda dagen etter tellingen.

Selvfølgelig var også noen av de faste fuglene her. Skjærene våre, kjøttmeis og blåmeis. Noen av dem holdt på med sitt. Andre prøvde å jage litt på alle de besøkende. Eller bare hoppe etter dem for å betrakte dem nysgjerrig.

Konklusjon. Trekkfugler er det her. Å telle dem var en altfor stor jobb for meg. Og de faste druknet i det yrende livet og koste seg med sitt. Så jeg tellet ikke dem heller.

Men wow – som jeg koste meg!!

Mengden med trost gjorde at jeg fikk lyst til å ta med meg masser av trostemat og stille meg midt på jordet, holde maten høyt i været og vente til flokken bestemte seg for at de var mange nok til å tørre å plukke det rett ut av hendene på meg… Og så bare stå der. I en storm av hundreder glade fugler.

Tenk om det gikk an!

 

Valglokale «midt i naturen»

På vei til valglokalet i dag traff jeg denne lille vakre familien. Det fløy to slike små familier og et tranepar rundt i området over oss og valglokalet. Og disse tre slo seg ned en liten stund på et jorde ikke langt unna.

Slik er det å bo på bygda. Det meste vi gjør, gjør vi så å si «midt i naturen».

Så ble det mer enn bare et valg i dag. Det ble en opplevelse også.

tranefamilie


Og jeg har det litt sånn at jeg blir litt oppslukt. Dermed glemte jeg å hilse på en nabo fordi jeg tittet etter tranene når de var i luften. Jeg suser nok litt vel mye rundt i min egen verden noen ganger…. *rødme*. Jeg blir nødt til å hilse dobbelt neste gang jeg ser ham.

Men seeee da! Er de ikke mektige? Er der rart man faller litt i staver? Her flyr de som dere ser omtrent i høyde med meg i terrenget. Det er bare at de henger over dalen og jeg kjører oppi siden. Det var så lekkert. Den «lille» flyr bakerst.

tranefamilie i lufta


Ps – det er både traner, linerler, svaler og flaggermus rundt oss fremdeles. Og det er nesten heeelt grønt enda (hvis jeg kniper igjen øynene forbi ei og anna bjørk). Så det er fremdeles sommer! I noen dager til i hvertfall. Nyt dem!

Kan du forskjell på hann og hunn gjøk?

Det er veldig lett, egentlig!

Hannen har markert blågrått bryst med en skarp grense mot den lyse undersiden.

gjøk hann


Mens hunnen har mørke og rødlige tverrstriper nedover en lys hals.

gjøk hunn

Jeg lærte det først i år. Og på et eller annet vis ser han da også ut som en hann og hun ser ut som en hunn. Eller – hva synes du?


I år som tidligere år fikk vi altså gleden av besøk av mer enn en gjøk.  Disse to jaktet rundt på beitene samtidig. Så da så jeg jo at det var to. Men ellers kan det være moro å se kjønnsforskjell når de dukker opp hver for seg. Og om man ser både hann og hunn – å gå utover sommeren og fundere på hvor hun slapp eggene. Og om det går bra med ungene?

Tenk å treffe på en av DEM under mating i nærområdet en gang! Disse to voksne brydde seg ikke om meg så lenge jeg kom på rullestolen. Så jeg får bare fortsette å snike meg rundt som.. eh.. en snikende rullestolbruker. Det gir ihvertfall spesielle fotomuligheter.

Og nå kan jeg jo benytte anledningen til en liten reprise på disse to fra i fjor. Gjøk frir til gjøk. Samme par mon tro?

Du kan ha på lyden, men hører dessverre ikke noen gjøk. Kun en hund og en katt… (jepp – jeg filmet hjemmefra. Vi er faktisk virkelig heldige!). Men tenk, da gjøken kom med alle sine fantastiske frierlyder – som var MYE mer enn unyanserte koko’er – hadde jeg glemt å sette på lydopptak på kameraet *panneklask*.


Mon tro hvordan det HAR gått med unger? Og er de på vei sørover allerede nå?

Er det ikke spennende det som skjer rundt oss?