Stikkordarkiv: Hønsehus

Mus i hønsehus og levendefangst

Når man har høns er det vanskelig å ikke få mus i hønsehuset. I hvertfall når hønsene er inne i en låve som er «lekk i alle ender».

Musa trekker dit fordi de finner mat. Selv om vi er flinke til å oppbevare selve forsekkene utenfor rekkevidde, får hønene mat i foringsautomater og dette sprer de lykkelig omkring ved hjelp av både nebb og bein.

Foruten mat er det også ly og massevis av hamstringsplasser i låven. Som oftest er det såpass lite mus at katten likevel holder det i sjakk. Men enkelte sesonger ryr det plutselig inn. I høst har vi stadig oftere sett noen smette unna når vi kom inn. Og plutselig en dag oppdaget jeg små fine reder nede i redene til hønene. Luringene. Der hadde de dundyne.

I høst er det tydeligvis en slik musetopp.

Så hvordan bli kvitt dem?
Inne i hønsehuset hvor hønene tripper overalt er det ikke lett å sette opp musefeller. Klappfeller får vi ha utenfor hønsehuset.

Vi vil helst ikke bruke gift, for det er vist at slik gift dukker opp hos andre dyr som spiser mus.  Vi har mye rovfugl og små rovdyr rundt oss, vi har katt og vi har hund. Alle spiser mys. Jeg har til og med sett hønene spise mus. I verste fall kan vi altså ende opp med giften i eggene i eget kjøleskap. Så det alternativet velger vi lett bort.

Istedet har vi kjøpt levendefeller. Disse «lader» vi med peanøttsmør eller annet godt og setter dem langs veggene hvor musa springer rundt til og fra hønsematen.

Hønene kommer ikke til inne i fella. De kan ikke skade seg selv eller musa og de får heller ikke tak i maten inni. Murstenen la jeg på for at ikke hønene skal kakkepå glasset når de ser musa bevege seg. Dette ville nok bli stressende.

Musa går inn og kommer ikke ut igjen fordi åpningen ut lukker seg etter dem. Og der får de være i fred – med matpakke – til vi kommer.

Fellene må ha tilsyn minst 2 ganger om dagen så musa ikke blir skadet av stress eller slossing.

Så hva gjør man når musa er i fella?
Når de først er fanget uskadd ser jeg ingen grunn til å avlive dem. Det vil ikke gjøre noe fra eller til i den store musebestanden. Jeg vil bare ikke ha dem i hus. Så musa vi fanger blir fraktet langt ut i skogen. Jeg fant tips om «mer enn 2 km» så jeg tar dem enda litt lenger.

Jeg tar selvfølgelig hensyn til andre sine eiendommer på lik linje som vår. Jeg setter musa ut langt unna alle bygninger. Midt i deilige skogen hvor de hører hjemme.

Og du – er de ikke søte der de sitter og venter på at jeg skal ta dem med ut på reise?

Avliving får man liksom nok av når man har både dyr og gård. Noen ganger er det deilig å kunne ordne opp uten at det absolutt må ende fatalt for den ene parten.

Siden jeg måtte sette kameraet fast mens jeg slapp dem ut fikk jeg dessverre bare filmet det første gigantiske hoppet. Mens jeg selv fikk gleden av å se dem løpe langs grener og snuse inn skogduften mens de orienterte seg litt før de smatt ned i undervegetasjonen (hvor jeg har lagt ut litt havre som overgangsniste).

Vi fanget 14 mus på ca fire døgn. Så ble det stille. Men siden det selvfølgelig vil komme flere til, vil vi jevnlig lade med ny mat og flytte dem litt. Vi er jo alikevel i hønsehuset et par gang er om dagen så vi får sjekket ofte nok. Men om du prøver slike også – husk å ikke sette dem med lokket på et sted hvor du glemmer dem og det kan være risiko for at mus blir stående å sulte/tørste ihjel. Ved lagring vil jeg anbefale å enten ha dem i en musesikker boks eller å ha lokket helt åpent.

Følg og lik:

Rødstrupa på ville veier

Dagen etter tellingen dukket rødstrupa opp igjen. I hønsehuset. Neimen, sa jeg høyt da jeg kom inn. Hva i alle dager gjør du her? Skal ikke du sørover? Den svarte med å se forvirret ut. Muligens like usikker som meg på hvordan den i det hele tatt kom seg dit.

rødstrupe i viindu


Jeg brukte god tid på å få den ut. Stille og rolig så jeg ikke skulle skape panikk hos den lille fuglen. Redd den skulle fly seg på ett av de mange vinduene der inne.

Om noen hadde sett meg hadde de vel trodd jeg var smårar der jeg gikk og pratet med den. Men jeg måtte manøvrere meg bak den for å lede den mot dørene som sto oppe – via via andre rom og ut i friheten. Og småpraten gjorde meg kanskje litt mer forutsigbar for fuglen. Jeg vet ikke. Rolig var den i hvertfall. Så rolig at den jaktet litt småfluer imens.

rødstrupa jakter rødstrupa undersøker


Det gikk bra. Da den først var forflyttet litt i rommet, ble veien ut synlig for den. Og jeg så på at den forsvant ut dit det ikke lenger var tak over hodet og vegger mellom fugl og sør.

Litt senere på dagen dukket den opp i hagen utenfor godstolen min. Så godt å se dem i frihet fremfor fangenskap!

rødstrupa ute i frihet igjen


Den så ut som om tittet på meg og lurte på om det var noe kjent med meg. Men helst fulgte den vel en sommerfugl eller to med blikket og funderte på om den kunne slå dem i en kamp.. Humre.

rødstrupa funderer

Følg og lik: