Stikkordarkiv: Hund

Rådyrbesøk

Jeg kan ikke for det, men jeg synes det er kos med besøk i kjøkkenhagen. Også av rådyrene som spiser av maten “vår”.

Alt avhenger vel av hvor OFTE de kommer på besøk, kanskje. Og at de er så tidlig på’n som i oktober kan tyde på at vi vel får holde et lite øye med hvor mye skade de kan finne på å gjøre.

Jeg har, litt med vilje og litt pga formen, ikke ryddet i jordbærplantene i år. Vilje-biten går på at jeg vet at rådyra elsker dette. Når det er overflod med planter kommer vi til å ha planter igjen til en god sesong for oss til neste år selv om de tar mye. Hvis det blir litt for heftig beiting, legger jeg på dekke og berger det siste på den måten. Utover jordbærplantene har de ikke vært så ivrige på så mye annet. De tar litt kål, men ikke før de synes det er det siste valget. Humre. Og da har vi gjerne tatt det vi vil ha uansett.

Men – hvorfor ta sorgene så mye på forskudd? Vi har jo altså ny vakthund i lille Haydee og hun funket knall. Riktignok er hun ikke så stor, men hund er hund sier rådyra (bildet av henne er fra litt tidligere i høst).

Hun tør ikke gå ned dit, men står her oppe og varsler med ivrig bjeffing. Rådyra blir akkurat passe skremt til å finne beste rømningsvei og klare gjerdene uten problem.

I dag hadde Haydee sikkert vokst en liten cm i bare stolthet da hun kom inn igjen. Kimmimela holdt seg inne i varmen. Noen fordeler må det være med å få ungdom i hus. Humre. Jeg er dessuten veldig fornøyd med at det ikke ser ut til at noen av bikkjene ivrer etter å jage. De bare “jager ut”. Og altså helst fra avstand sier den minsten.

Hund + hest = sant

I påsken har vi hatt en nabo’s hund –  Meshka – her i noen dager mens familien hennes var bortreist.  Meshka er en ung labrador tispe full av energi og moro. Hun har lekt så taket har hoppet, Kimmimela har hylt av frustrasjon fordi hun aldri vant og Kira har sett oppgitt ut.

Kimmimela har lært bort noen triks – som å gå på bordet. Men egentlig mistenker vi at hun trodde hun skulle klare å gjemme seg oppå der.


Meshka er så vennlig at man bare må gi seg ende over. Ingenting rokker ved optimismen. Selv da Bibbipus slo henne minst ti ganger i hodet med begge labbene smilte hun like bredt og gned katteskinnet videre til jeg måtte gå imellom og si at nå tror jeg pus vil ha litt fred. Det er greit, peste Meshka like fornøyd og gikk. Blikket på katta da hun satt og så etter henne var bare kostelig. En blanding av forfjamset fasinasjon og frustrasjon over at hun hadde glemt å lade labbene med skarpt.

Men det var ikke før siste dagen Meshka virkelig fant kjærligheten.

Vi har jo naboens fine Hellstrøm-hest her hos oss. Han går sammen med våre to hester. Hestene er inngjerdet på beitet og hundene i hagen. Et stykke har de felles gjerde. Og da Meshka plutselig ble sporløst “borte” i går var det nettopp der hun var.

Kjærligheten var tydelig gjensidig. Det er så moro å se hva dyr kan finne på når man snur ryggen til et øyeblikk. Hvilke vakre forhold som kan komme ut av det.


Og du – du må bare klikke på denne videoen og se på dem. Så søte at man bare smelter.

Nålefiltede Tobias (hund)

Jeg begynte for en god stund siden å nålefilte min søsters hunder. For et par år siden bodde jeg på gården hennes noen måneder for å passe dyrene. Da ble jeg veldig godt kjent med disse elsklingene. Noe som har gjort at dette har vært spesielt trivelig å holde på med. Jeg kjenner den sjela som dukker frem av ullen.

Nålefiltingen utvikler seg hele tiden. Her har jeg jobbet en god stund med en litt mer detaljert og forseggjort Tobias. Tobias er en miks av border collie og bernen sennen.  En veldig trivelig kar. Og jeg synes han ble veldig “lik seg”.

Dette er Tobias i virkeligheten. Her har han badet oppe i skogen, noe han elsker.

Jeg har gått ut fra mange bilder for å finne akkurat “ham”. Og han er ikke alltid så grå i det hvite som han ser ut her.

La meg presentere Tobias gårdshund – i ullversjon.

(Det er gøy å se hvordan de endrer seg litt med lyset. Jeg tok noen bilder på natten og noen i dagslys.)

Jeg jobbet en del med å lage tær. Resultatet er at man også “kjenner igjen følelsen” av labb når man tar tak i dem. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg må fremdeles jobbe med å finne best mulig teknikk. Det var litt morsomt at jeg etterpå tilfeldigvis ramlet over et blogginnlegg hvor dette ble demonstrert. Ikke på samme måte som jeg gjorde det, men bedre. Lettere, egentlig. Det er virkelig moro å lære!

Jeg gleder meg til nye nåler. De ble postet i det store utland i dag. Blant annet kommer det da nåler som kan gi pelseffekt. De har mothaker andre veien så istedenfor å dytte ullen inn, trekker den fiber ut.

Det skal bli spennende!