Stikkordarkiv: Jernspurv

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven «den gang ei». Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine «rovdyr». Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.