Stikkordarkiv: Kjøkkenhage

snikende Vår i hagen og kjøkkenhagen

Det har vært bare snøvær, surt og vind i det siste og jeg har lengtet SÅNN etter vår. Det jeg ikke har fulgt helt med på er at den har kommet. En rask tur i hagen i dag så fant jeg både rabarbra- og blomsterknopper.


I år gjør jeg slikt som jeg ikke kan. Jeg vintersår.

Plastkassene skal fungere som drivhus og skal helst stå i skygge, så jeg har jukset til litt ved å sette dem nedi pallekarmer og bak et glissent gjerde. Jeg får følge med på om det blir bra nok.

Så har jeg fått satt på drivhustopp på tre pallekrager hvor jeg skal vinterså gulrot og vårsalater.

Jeg er spent på om noe av dette er så vennlig at det kommer opp av jorda og overlever alle de svingningene i temperatur som kommer til å komme. Men gjør det ikke det, så skal jeg jo uansett så direkte lenger utpå våren. Jeg har spart frø til senere såing så jeg ikke egentlig «trenger» at denne sådden lykkes. Men jeg bare MÅ prøve! Det føles tidlig å begynne, men som vintersådd er det faktisk sent. Spennende.

Resten av kjøkkenhagen får bare få stå og vente og godgjøre seg til senere såing og setting. Snart må jeg fortsette å kverne kvist. Jeg ble langtfra ferdig i fjor.

Luftløken kommer allerede :-).

Jordbærplantene skal snart ryddes frem etter å ha vært beskyttet mot rådyr. Her blir det en balansegang. Jeg må rydde det raskt nok til at ikke tildekkingen skader plantene og sent nok til at de ikke lenger er fristende for rådyr…


De har prøvd å grave den frem flere ganger i vinter. De er vakre små tyver, så det var nesten med dårlig samvittighet jeg dekket til. Nå som jeg finner jordbærplantene nedi der igjen er jeg jo imidlertid glad jeg gjorde det

Det viktigste nå er å gjøre ting litt etter litt etter litt… Spare krefter og la ting få bli så rotete og sent eller tidlig og kaotisk som det vil. Bare ha det moro og ikke ha for høye ambisjoner. Er det noe som er sikkert, så er det at sommeren kommer og vips er det grønt over alt. Enten det er ugress eller grønnsaker vil det bli liv 🙂

Vintergalskap i kjøkkenhagen

Det er aldri helt sikkert at jeg får gjort det jeg ønsker til våren. Så lenge det går an går jeg derfor til kjøkkenhagen og gjør småting.

Før jul var det nesten ikke snø og heller ingen tele. Så litt etter litt, et trillebårlass og noen spatak av gangen, fikk jeg matet jordbedene med hesteskit og spadd dem rundt.

Kjøkkenhagen før jul. Et dypbed ferdig foret med hestemøkk, spavendt og dekker med halm. Fem igjen å fikse.
Bare to dypbed igjen å mate…

Hestemøkka trilles over tunet i forbindelse med dagens stallarbeid. Fersk som det går an å få det. Har jeg en dårlig dag triller jeg bare møkka noen meter og dynger det et sted det kommer til å kompostere til våren uansett.

Liten møkkahaug på stort beite kommer nok til å bli mye større før våren. Ren møkk og halm blir god jord.

De siste to dypbeddene ble ferdig da det hadde lagt seg snø. Det var godt å få lagt på skikkelig med halm på alt, så meitemarken ikke skulle fryse…. I know… Men det føles sånn når man spar i kald vinterjord. Som om det må være veldig kaldt å være meitemark.

Nå ligger i allefall alle seks dypbedene klare til våren.

Så har jeg – fremdeles en trillebår av gangen og en pallekarm av gangen – bygd opp flere nye karmbed med en blanding av halm og hesteskit. For å følge min egen utvikling lager jeg bilder hvor jeg ringer inn hvor jeg holder på og lagrer dem på datoer.

Bygger opp flere karmbed.

At det er snø på bakken er ingen hindring. Jeg fjerner det meste, dekker bakken med papir så gress og ugress under ikke får fritt frem og legger karmen på.

Jeg samler på avispapir og annet papir som kan få løse seg opp nederst i pallen. Det kommer til nytte ved å kvele ugress og gress imens det komposterer.
Papir i bunnen og så kommer hestemøkk.

Så bygger jeg opp i tre pallekarmers høyde og fyller med hestemøkk og halm. Jeg regner med at det synker så mye etter at det blir en eller to karmer høyt til jeg skal så. Det blir kraftfull jord så jeg kommer nok til å kjøpe billigjord som «topping» til våren.

Kimmimela synes det er mye godt i fersk hestemøkk….

Langs gjerdet skal det settes klatrende planter innerst. Noe til mat og noe til spiselig dekorasjon. Det blir forhåpentligvis et vakkert gjerde utpå sommeren. Men sannelig er det vakkert nå på vinteren også.

Kimmimela er med hver gang og synes matmor er ganske gærn. Men hun synes også at det er kjempeflotte greier for det er så mye spennende å finne på i kjøkkenhagen.

Mmmm … det lukter deilig hestetiss av halmen.

Hver dag stopper jeg opp og drømmer litt om våren. Planlegger hva jeg skal ha hvor.

Det er min første vinter med kjøkkenhage og jeg har visst gått litt av skaftet… Så lenge det er litt galskap hver dag og ikke alt på en gang (som det ellers kunne blitt til våren) går det imidlertid veldig bra.


Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.

Løk på kjøkkenbenken

Jeg fikk en morsom bursdagsgave av ei venninne i mars i år. Halve løk satt/dyttet litt ned i jord. Der satte de rot og hele våren og sommeren har jeg kunnet høste grønt til salaten. Det grønne som gror opp smaker nydelig friskt løk! Jeg har nok ikke tall på hvor mange stilker jeg bare har nappet i farten og spist direkte. Det vokste bare opp igjen, så det var liksom nesten ikke mulig å spise for mye.

På begynnelsen av sommeren kom det småfluer i jorda. Slike små svarte som kommer i litt fuktig jord og er sååå irriterende. Så jeg satte dem ut på verandaen. Løken trivdes like godt ute og fluene var ikke plagsomme der (de sto vekk fra andre tilsvarende planter).

Der ute begynte løken å vokse – til ny løk. Opp til fire – fem per opprinnelig løk. Så spennende!!

Jeg har nå renset dem – egentlig litt vel brutalt for å få vekk kriker og kroker for fluene.

Selve løkene er fine. Jeg tenkte egentlig å prøve meg på syltet løk, men så begynte jeg å lure på om jeg kan bruke dem til setteløk til neste år. Dette driver jeg og undersøker nå. Kanskje har jeg vært litt for hardhendt. Jeg røsket bare av det visne og røttene fordi jeg jo skulle bruke dem i mat, tenkte jeg.

Jeg undersøker også litt omkring hvordan jeg i såfall skal oppbevare dem frem til våren. All slags oppbevaring av ferske grønnsaker – enten det er for setting neste år eller mat – må jeg virkelig begynne å lære meg mer om.

Jeg skal snart høste min egen løk fra hagen. De kommer fra setteløk kjøpt på gartneri i vår. I pallekarmene har det grønne begynt å legge seg og jeg gleder meg som en unge til å begynne å grave. Jeg vil bare ha nærvær og form nok til å virkelig nyyyte å ta det opp.

Gjett om jeg skal sette en del av disse slik i jord etterhvert og se om jeg både kan spise halve, høste grønt i månedsvis etterpå OG få egne setteløk til våren :-D.

Eller skal jeg… Jeg har tittet litt på denne oppskriften. Hm… kanskje med litt luftløk i tillegg?

Poteter fra egen hage til middag

Jeg tok opp poteter til middagen i går :-). Det er tidlig siden enkelte planter fremdeles blomstrer. Det grønne står fint enda og det er nok mye igjen av sesongen. Men jeg kommer til å begynne å ta opp til middager iblant.

Det var ganske lovende og siden det er første året med kjøkkenhagen er jeg veldig fornøyd. Det var få men store potet Carolus og mange, men mindre poteter Beate.

Og så så lett å ta opp potet når de står bare såvidt nedi jord med halmdekke rundt!