Stikkordarkiv: Kjøkkenhage

Vintergalskap i kjøkkenhagen

Det er aldri helt sikkert at jeg får gjort det jeg ønsker til våren. Så lenge det går an går jeg derfor til kjøkkenhagen og gjør småting.

Før jul var det nesten ikke snø og heller ingen tele. Så litt etter litt, et trillebårlass og noen spatak av gangen, fikk jeg matet jordbedene med hesteskit og spadd dem rundt.

Kjøkkenhagen før jul. Et dypbed ferdig foret med hestemøkk, spavendt og dekker med halm. Fem igjen å fikse.
Bare to dypbed igjen å mate…

Hestemøkka trilles over tunet i forbindelse med dagens stallarbeid. Fersk som det går an å få det. Har jeg en dårlig dag triller jeg bare møkka noen meter og dynger det et sted det kommer til å kompostere til våren uansett.

Liten møkkahaug på stort beite kommer nok til å bli mye større før våren. Ren møkk og halm blir god jord.

De siste to dypbeddene ble ferdig da det hadde lagt seg snø. Det var godt å få lagt på skikkelig med halm på alt, så meitemarken ikke skulle fryse…. I know… Men det føles sånn når man spar i kald vinterjord. Som om det må være veldig kaldt å være meitemark.

Nå ligger i allefall alle seks dypbedene klare til våren.

Så har jeg – fremdeles en trillebår av gangen og en pallekarm av gangen – bygd opp flere nye karmbed med en blanding av halm og hesteskit. For å følge min egen utvikling lager jeg bilder hvor jeg ringer inn hvor jeg holder på og lagrer dem på datoer.

Bygger opp flere karmbed.

At det er snø på bakken er ingen hindring. Jeg fjerner det meste, dekker bakken med papir så gress og ugress under ikke får fritt frem og legger karmen på.

Jeg samler på avispapir og annet papir som kan få løse seg opp nederst i pallen. Det kommer til nytte ved å kvele ugress og gress imens det komposterer.
Papir i bunnen og så kommer hestemøkk.

Så bygger jeg opp i tre pallekarmers høyde og fyller med hestemøkk og halm. Jeg regner med at det synker så mye etter at det blir en eller to karmer høyt til jeg skal så. Det blir kraftfull jord så jeg kommer nok til å kjøpe billigjord som «topping» til våren.

Kimmimela synes det er mye godt i fersk hestemøkk….

Langs gjerdet skal det settes klatrende planter innerst. Noe til mat og noe til spiselig dekorasjon. Det blir forhåpentligvis et vakkert gjerde utpå sommeren. Men sannelig er det vakkert nå på vinteren også.

Kimmimela er med hver gang og synes matmor er ganske gærn. Men hun synes også at det er kjempeflotte greier for det er så mye spennende å finne på i kjøkkenhagen.

Mmmm … det lukter deilig hestetiss av halmen.

Hver dag stopper jeg opp og drømmer litt om våren. Planlegger hva jeg skal ha hvor.

Det er min første vinter med kjøkkenhage og jeg har visst gått litt av skaftet… Så lenge det er litt galskap hver dag og ikke alt på en gang (som det ellers kunne blitt til våren) går det imidlertid veldig bra.


Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.

Løk på kjøkkenbenken

Jeg fikk en morsom bursdagsgave av ei venninne i mars i år. Halve løk satt/dyttet litt ned i jord. Der satte de rot og hele våren og sommeren har jeg kunnet høste grønt til salaten. Det grønne som gror opp smaker nydelig friskt løk! Jeg har nok ikke tall på hvor mange stilker jeg bare har nappet i farten og spist direkte. Det vokste bare opp igjen, så det var liksom nesten ikke mulig å spise for mye.

På begynnelsen av sommeren kom det småfluer i jorda. Slike små svarte som kommer i litt fuktig jord og er sååå irriterende. Så jeg satte dem ut på verandaen. Løken trivdes like godt ute og fluene var ikke plagsomme der (de sto vekk fra andre tilsvarende planter).

Der ute begynte løken å vokse – til ny løk. Opp til fire – fem per opprinnelig løk. Så spennende!!

Jeg har nå renset dem – egentlig litt vel brutalt for å få vekk kriker og kroker for fluene.

Selve løkene er fine. Jeg tenkte egentlig å prøve meg på syltet løk, men så begynte jeg å lure på om jeg kan bruke dem til setteløk til neste år. Dette driver jeg og undersøker nå. Kanskje har jeg vært litt for hardhendt. Jeg røsket bare av det visne og røttene fordi jeg jo skulle bruke dem i mat, tenkte jeg.

Jeg undersøker også litt omkring hvordan jeg i såfall skal oppbevare dem frem til våren. All slags oppbevaring av ferske grønnsaker – enten det er for setting neste år eller mat – må jeg virkelig begynne å lære meg mer om.

Jeg skal snart høste min egen løk fra hagen. De kommer fra setteløk kjøpt på gartneri i vår. I pallekarmene har det grønne begynt å legge seg og jeg gleder meg som en unge til å begynne å grave. Jeg vil bare ha nærvær og form nok til å virkelig nyyyte å ta det opp.

Gjett om jeg skal sette en del av disse slik i jord etterhvert og se om jeg både kan spise halve, høste grønt i månedsvis etterpå OG få egne setteløk til våren :-D.

Eller skal jeg… Jeg har tittet litt på denne oppskriften. Hm… kanskje med litt luftløk i tillegg?

Poteter fra egen hage til middag

Jeg tok opp poteter til middagen i går :-). Det er tidlig siden enkelte planter fremdeles blomstrer. Det grønne står fint enda og det er nok mye igjen av sesongen. Men jeg kommer til å begynne å ta opp til middager iblant.

Det var ganske lovende og siden det er første året med kjøkkenhagen er jeg veldig fornøyd. Det var få men store potet Carolus og mange, men mindre poteter Beate.

Og så så lett å ta opp potet når de står bare såvidt nedi jord med halmdekke rundt!

 

Kjøkkenhagen kommet igang så smått

I år begynte jeg å lage kjøkkenhage. Målet mitt var stort sett å bygge den opp i år og så begynne dyrking til neste år. Slike jobber må gjøres gradvis med denne kroppen. Men jeg har satt noe smått for å ha noe å glede meg over underveis.

Her er en liten tilstandsrapport 1. august.

Vi høster jordbær hver dag enda. Og de er så søte at jeg nesten ikke har kjent makan. Åkeren er ikke stor nok til å plukke for frysing eller syltetøy enda, så de spises helst på stedet. Sengene er dekket av halm og over der igjen har jeg duk for å få bæra i fred for fugl og veps.

Jeg er så slem at jeg flytter jordbærplanter som er fullt voksne i år. Plassen de står på er for dårlig og skyggefull. Og jeg vet hvor vanskelig jeg har for å få til alt jeg har lyst til på våren så – alt som er gjort er gjort. Plantene ser ut til å tåle mer enn jeg trodde. Disse (under) er nyflyttede og får ikke duk siden de ikke har bær. Halm skal jeg legge på for å beholde jordfuktigheten.

Rett ved siden av har jeg en palle med blomkarse og sukkererter. Vakkert og smakfullt! Det vil nok fortsette å være yndlinger.

Jeg har stort sett bare fyllt pallekarmene for å ha dem aktive. Så det står for mye gulrot og for mye pastinakk i noen. Men…. kan man virkelig si for mye? Riktignok står de trangt og foreløpig er de små. Men jeg tynner ved å spise bittesmå gulrøtter hver dag og det er bare SÅ godt!

Får du frysninger av brennesle inniblant grønnsakene? Ugress har jeg funnet ut at det er best å være avslappet i forhold til.

Potetene mine ser ut til å trives. Men jeg er jo ikke sikker før jeg høster dem. Jeg har prøvehøstet et par og det var i hvertfall mange småpoteter. De var til gjengjeld VELDIG småpoteter, men utrolig gode! Vi la dem i marinade og stekte dem i ovnen. Mmmmm.

Og så har jeg fått potetepler på noen av plantene. Så spennende. Det har jeg ikke sett før. Inni dem utvikler poteten frø.

Bringebæråkeren min er ny av året. Og den har ikke trivdes så godt med det tørre, varme været. Men de har da noe bittesmå bær. Og de kommer nok bedre til neste år. Jeg har det ikke travelt.

Jeg har fått rotet ned noen sellerirotplanter. Men det ble så sent at jeg ikke aner om de rekker å bli til noe. Vakre er de uansett. Og underveis lærer jeg hva jeg får til og hvor jeg har mine feil og mangler. Jeg er knalldårlig på å få ut planter jeg har sådd inne… Så elendig at jeg drepte 170 små kålrabbiplanter. Så kålrabbi har jeg ikke.

Jeg må foreløpig respektere min manglende evne til å planlegge/forutse formen og sørge for å så ting rett på plassen. Så det blir lettere å planlegge til neste år.. Det er ingen grunn til å fylle kontoret med småplanter på ettervinteren.

Jeg er spent på hvordan det går med rødløken og gulløken nedi jorda der et sted. Jeg har prøvd å gløtte og begynner å få en mistanke om at det bare er løkblad over jorda og ikke noe der nede. Hm… De fikk litt hard medfart av hønene i vår. Og jeg har vært litt sløv med å gi dem dekke.

I løpet av sommeren har jeg småordnet med gjerder for at hønene litt lettere skal holdes unna på våren til neste år. Jeg skal prøve å huske å vise frem etterhvert. Jeg fletter og lager kompostgjerde i en krok av kjøkkenhagen og det kan bli morsomt etterhvert.

Resten av sommeren kommer jeg til å fortsette å forberede NESTE sesong. Blant annet bygger jeg opp flere bed av pallekarmer. Jeg er så heldig at jeg fikk kjøpt meg nesten 80 pallekarmer for en tier stykket i sommer. Og det letter arbeidet enormt.

Vel, det var nok for denne gang. Dere får helt sikkert høre om kjøkkenhagen igjen. Det er så utrolig trivelig å holde på der nede. Jeg prøver å gjøre det både delvis rullestolvennlig og lettstelt og sånn at man kan tusle på små stier hvis man vil.