Stikkordarkiv: Kjøkkenhage

Middagsgrønnsaker

Å lage mat blir mer og mer givende med årene. Jeg misunner nesten alle som oppdager denne gleden allerede i ung alder. De har et langt spennende matlagingsliv foran seg.

Vi elsker ovnstekte grønnsaker og alt man kan tilføre for nye deilige smaker. I går høstet jeg grønnsakene rett fra kjøkkenhagen.

Trøndersk hylla. De har tålt godt å stå litt tett.
Pastinakken står litt grunnere i år (to pallekarmer istedet for tre), men ser ikke ut til å slite med det.

Jeg hentet:

  • gulrot
  • pastinakk
  • sellerirot
  • kålrot
  • charlottløk
  • knutekål
Sellerirot. Den er litt tidlig å høste, men vi måtte bare ha en smak. Og igjen kan vi konkludere at jeg har satt aaaaaalt for lite sellerirot!! Dette er så godt!
Bittelitt smågnag på kålrota fra noen-som-konkurrerer-i-matfatet. Men ikke noe å bry seg om.

Vi renset og kuttet alle grønnsakene i små staver. Løken tok vi av topp og bunn på og delte dem i to til fire siden de var så små.

Alt ble lagt på en plate med smør med litt rapsolje over. Og så krydret godt med salt, pepper og timian.

Dette ble stekt på varmluftsfunksjon (evt kan man bruke over og undervarme) så lenge at grønnsakene fikk en gylden farge og myknet. TIPS: Vi setter noen ganger på grillfunksjon i noen strakser på slutten fordi vi liker den godt stekte/litt brente smaken på noe av grønnsakene.

Dette er gjerne hoveddelen av måltidet, ca 2/3. Vi har som oftest kjøtt til og gjerne en deilig brun saus laget på stekeskyen fra kjøttet. Bearnaisesaus blir også godt til, men kombinasjonen blir ganske mektig. Om man ikke vil ha kjøtt til, så står også dette seg godt som hovedmåltid. Kanskje med hvitløksbrød til? Eventuelt som det varme innslaget i en god salat, med en god dressing til.

De rå restene kjøres i mikser og gis til hønene. Så innbiller jeg meg at vi får nytte av enda litt mer av vitaminene og mineralene. Kanskje noe av det blir å finne i eggene? Uansett får i hvertfall hønene nytte av det. Det fortjener de.

Perfeksjon?

Hvordan klarer folk det? Å rydde i bedene mellom sesongene så høstblomstene får plass? Jeg ser jo at jeg burde klippe ned avblomstrede stauder. Men det er så mange av dem som setter frø og da må jo frøstanden stå til den modnes. Dermed blir det slik, da:

Innimellom alt dette står det frø og modnes. Kanskje spesielt akeleie. Jeg elsker akeleie! Og for hver ny staude funderer jeg… mon tro om den frøsprer seg også? Jeg må jo nesten vente og se..

Jeg er nok ikke noen perfeksjonist.

Eller… Hvorfor ikke egentlig? Jeg vil ha en perfekt hage på den måten at den passer for naturen og for oss. Jeg begynner å finne mer og mer frosk og padde i hagen for eksempel. Og villniss er gull for så mange forskjellige. Alt fra biller og meitemark- til fugler og små pattedyr. Litt villniss gir ly, fuktighet, visnende og råtnende materiale og mer biologisk mangfold. Jada, det dukker opp mer snegler også. Men kanskje er det nettopp derfor det kommer mer frosk og padde? Perfekt!

Åh – jeg skal nok en dag få til en liten dam til dem. Mellom plommetrærne og rabarbraen et sted, tror jeg. For der trives de, amfibiene våre.

En salig blanding av ugress, avblomstrede stauder, busker og frukttrær under et halvtak av furu. Det kan nesten ikke bli mer sjarmis. Eller – kanskje? Om det kommer en liten dam?

Dekke monner mye mot tørke og mot ugress. Her og der må det fylles på litt igjen. Men det haster ikke… Når kroppen vil ha pause har hagen masse vennlighet i seg til å gi pauser.

En morsom følge av å bruke halm og høy som dekke slik jeg gjør, er forresten at det dukker opp forskjellige kornslag over alt. Jeg synes det er vakkert. Der hønene får tak i det, synes de det er skikkelig smakelig og spennende. Det vil nok også viltlevende fugler synes. Såh… igjen er det jo perfekt? Dessuten er det jo også veldig praktisk. Fortsetter dette får jeg snart til å plukke mine egne julenek i hagen.

Har jeg forresten fortalt at jeg har funnet enda en årsak til at grønnsakene ser ut til å klare seg merkelig godt mot utøy? Flere dager nå har jeg stått og sett «noen» smette rundt nedi kjøkkenhagen. Fra skygge til skygge innimellom råtnende dekke og struttende blad. Det er gjerdesmett, trost, sangere og rødstrupe! MANGE gjerdesmett, trost, sangere og rødstruper. Det er nok ikke lett å være hverken flygende eller krypende insekter der nede.

Mangfold er nydelig.

Kjøkkenhagen bak bærbuskene, sett fra hagesiden.

Jeg har definitivt hatt mislykkede hageprosjekt i år. Her skulle det komme en herlig norsk blomstereng. Jeg luket og avmagret og sådde i blomsterengfrø. Spesialinnkjøpt fra Midt-Norge for formålet. Men det som kom var bare ugress. Og det verste var at jeg fikk lukevegring (jeg får lett lukevegring) fordi jeg ble usikker på om det kunne være engblomster innimellom. Å luke dette ville bety å fjerne ALT. Da ville jo hver lille riktige spire også forsvinne…. Så – nåhhh får det stå til neste år. Men jeg skal klippe det ned og fjerne det grønne. Det får bli jorddekke et annet sted.

Ops… her skulle det blitt blomstereng.

Men – innimellom alt sensommerkaos blomstrer nye og gamle stauder. Og det er mange skatter å finne der ute enda.

Echinacea, Meditation White

Solsikkene sådde jeg allerede i vinter. Det føltes liksom som noe som ikke kom til å bli noe av for de har vokst leeeenge innimellom alt det andre. Men nå kommer de ordentlig og fyller store tomrom med vakre bladverk og begynnende blomster. Endelig kommer de helt til sin rett. Jeg håper på masse frø til fuglene!

Noe blomstrer lenge. Det er fremdeles noen prestekrager igjen og den nye salvien liker seg visst. Og noe har etablert seg i flere år – som pipeløken og høstbergknappen – og er som gamle venner.

Nå kommer dessuten bærene.

Jeg kan garantere en ting. Når det kommer til høsting så kommer jeg ikke til å rekke og heller ikke ha krefter til alt. Langtfra alt. Men du? Det er også helt perfekt. For da blir det enda mer på fuglene og andre små skapninger som finner godis rundt i hagen når vinteren kommer.

Nydelig middag med palmekål

I går ramlet jeg over en oppskrift med palmekål og i dag måtte det prøves.

Se oppskriften på raavare.dk

Først var jeg en tur i kjøkkenhagen og hentet inn palmekål (også kalt svartkål), nypotet og gulrot. Nypoteta lurte jeg ut på siden av åkeren uten egentlig å ta opp potetplanter. Potetene kan godt få vokse litt til.

Og så tok jeg med hvitløken. Den ble lagt utendørs for et par dager siden (se tidligere innlegg) og siden har den ligget og «tørket i regnet». For plutselig var tørkeperioden over, gitt.

En runde i hønsehuset ga med litt egg også. Det skulle ikke i oppskriften altså. Det ble imidlertid en trivelig kurv til slutt.

Siden jeg da holdt på med hvitløk, plusset vi dette på i oppskriften med ett råferskt fedd. Det var ikke feil.

Så stekte vi palmekålbladene, kokte potene lett, delte dem og stekte dem og til slutt stekte vi gulrot med honning slik det står i oppskriften. Imens sto to kjøttstykker og freste. Kjøttet kan man imidlertid godt hoppe over hvis man lager nok av grønnsakene.

Dette var helt utrolig godt og kan anbefales på det varmeste!

Man kan med fordel ha mer palmekål og mer hvitløk i forhold til resten enn det vi hadde. Det ser ut til å være sannere til oppskriften også. Vi – som er veldig glad i honning – tok mer honning enn det sto i oppskriften. Jeg hadde i en dæsj sitronsaft. Men i ettertid ser vi at vi godt kunne hatt i litt av rabarbrasirupen vi lagde for en stund siden som syre.

Så – nå er vi mette og tilfredse og på verandaen tørker hvitløken.

Fortell gjerne om du prøver oppskriften :-). Jeg er så glad jeg fant den i går på raavare.dk!


SÅr så smått i august

Når det står både her og der at dette er tiden for å så enkelte grønnsaker, så prøver jeg vel det. I dag har jeg sådd fire forskjellige sorter.

Jeg tok opp ruccolaen som øyeblikkelig gikk i stokk da jeg sådde sist. Den fikk hønene kose seg med. Jeg har latt den stå så lenge fordi det har sett ut til at en del utøy har likt dem spesielt godt og har holdt seg der. Dermed har kanskje noe annet blitt spart en stund.

Men altså – enkelte sorter trives ikke på vår evt sommeren og går lett i stokk, dvs begynner å blomstre og blir dårligere på smak. De skal være bedre å så nå.

Jeg sådde spinat ved siden av den gamle spinaten som jeg går og spiser av tross at den småblomstrer (Innhold: K- og A-vitamin, protein og flerumettede fettsyrer. Kilde: iForm. Se lenke nederst).

Så ryddet jeg litt i kassa med vintersalat (Innhold: Vitamin C og B6 samt jern. Kilde: iForm). De kalles også feltsalat. Jeg høstet et par bunter. Så i dag ble det vintersalat på frokosten. En god liten bunt på hver brødskive med salami. Det er SÅ godt!

Der det var tomt sådde jeg ruccola (Innhold: En lang rekke bioaktive komponenter. Kilde: iform) og isbergsalat (Innhold: C-, E- og K- vitamin samt folat og mineralet kalsium. Kilde: iform).

I den tredje halve kassen som sto ledig sådde jeg kinakål. Altså en kål og ikke en salat selv om vi ofte bruker den som salat. Den er også en god kilde til C-vitamin og ikke minst fibre.

Alt ble sådd i en stor flate for jeg regner ikke med å få store planter. Men jeg håper å få masse småblad å spise av utover ettersommeren og høsten.

Jeg ser at jeg nok godt kan prøve meg på å så litt mer vintersalat. Blant de jeg har står noen og blomstrer. Og jeg mener jeg leste et sted at de kan spre seg selv. Det er jo flott. Men kanskje jeg kan styre litt også og se om jeg får noe å plukke på vinteren.

» Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert» (Sitat Pippi, Astrid Lindgren) føles som det begynner å bli en del av hverdagen. Det er så gøy å lære av egen erfaring. Tenk for en gave å få prøve nye ting!

Salat er veldig sunt. Mye mer enn hva i hvertfall jeg tenker over. Her er en lett liten oversikt fra iForm som jeg har refert litt til lenger oppe i innlegget: Salat er sunnere enn du tror.

Jeg bygger opp rundt purreløk

Purreløk er en annen ny grønnsak jeg prøver meg på. Jeg sådde det innendørs i vinter og flyttet det ut når det sluttet å være så kaldt. Problemet var at det jo fortsatte å være kaldt lenge etter at jeg trodde det sluttet å være kaldt. Så jeg har ikke lyktes godt, synes jeg. Det aller meste er som tynne små gresstrå. ENDA! Det jeg har satt på friland er verst. Jeg må nok finne meg i at det på den plassen realistisk sett har blitt et «hvileår» for jorda.

Men i to pallekarmer begynner det å se ut som noe. Om ikke annet får jeg minipurreløk.

I dag tok jeg en økt på den ene kassen. Den andre får jeg se om jeg klarer i morgen.

Jeg fyller jord rundt så stengelen som vokser der nede ikke får lys. Dermed får man den lange lyse delen av purreløken. Det gjenstår å se om jeg gjør det for rotet eller om det funker.

Om nødvendig legger jeg på en ny pallekarm for å bygge nok. Som dere ser har det blitt en del gjennom sesongen. Det ble satt like lavt som på andre halvdel av pallekarmen.

Jeg passer på å ikke bruke for mye energi på transportetapper.

Jeg har delt pallekarmen i to. På ene siden satte jeg noe ramsløk. Jeg aner ikke hvor den ble av og tør ikke luke av redsel for å fjerne noe som eventuelt står der. Istedet klipper jeg ugresset og forer rundt purreløken med det.

Når jeg bygger opp rundt purreløken, setter jeg opp en «mur» mellom de to delene så jeg ikke begraver det som evt er igjen av ramsløk.

Jeg klipper også purren så det ikke blir så mye av det grønne. Det skal visst virke stimulerende.

Til slutt legger jeg halm rundt så jeg beskytter mot uttørking. Det hele gjødsles også med brenneslevann og hønsemøkk.