Stikkordarkiv: Kjøkkenhage

Jeg bygger opp rundt purreløk

Purreløk er en annen ny grønnsak jeg prøver meg på. Jeg sådde det innendørs i vinter og flyttet det ut når det sluttet å være så kaldt. Problemet var at det jo fortsatte å være kaldt lenge etter at jeg trodde det sluttet å være kaldt. Så jeg har ikke lyktes godt, synes jeg. Det aller meste er som tynne små gresstrå. ENDA! Det jeg har satt på friland er verst. Jeg må nok finne meg i at det på den plassen realistisk sett har blitt et «hvileår» for jorda.

Men i to pallekarmer begynner det å se ut som noe. Om ikke annet får jeg minipurreløk.

I dag tok jeg en økt på den ene kassen. Den andre får jeg se om jeg klarer i morgen.

Jeg fyller jord rundt så stengelen som vokser der nede ikke får lys. Dermed får man den lange lyse delen av purreløken. Det gjenstår å se om jeg gjør det for rotet eller om det funker.

Om nødvendig legger jeg på en ny pallekarm for å bygge nok. Som dere ser har det blitt en del gjennom sesongen. Det ble satt like lavt som på andre halvdel av pallekarmen.

Jeg passer på å ikke bruke for mye energi på transportetapper.

Jeg har delt pallekarmen i to. På ene siden satte jeg noe ramsløk. Jeg aner ikke hvor den ble av og tør ikke luke av redsel for å fjerne noe som eventuelt står der. Istedet klipper jeg ugresset og forer rundt purreløken med det.

Når jeg bygger opp rundt purreløken, setter jeg opp en «mur» mellom de to delene så jeg ikke begraver det som evt er igjen av ramsløk.

Jeg klipper også purren så det ikke blir så mye av det grønne. Det skal visst virke stimulerende.

Til slutt legger jeg halm rundt så jeg beskytter mot uttørking. Det hele gjødsles også med brenneslevann og hønsemøkk.

Høstet hvitløk

I dag har jeg tatt opp hvitløken. Den ble satt i fjor høst av innkjøpte setteløk/fedd. Hvitløk skal visst gjerne stå omtrent så lenge som en graviditet. Jeg må sjekke med boka mi for å se om det stemmer.

Jeg synes den har vokst godt.

Det er en stund siden jeg tok opp den første og så at de har delt seg i fedd. Etter å ha lest rundt litt, fant jeg ut at jeg ville ta den nå – før det ytre skallet deler seg og de blir mindre lagringssterke. De kunne sikkert stått lenger, men det er noe med det å spre utover arbeidet også. Jeg er litt redd for å miste kreftene like i innspurten og må porsjonere ut øktene alt jeg kan.

Jeg kunne nok gjødslet litt mer. Akkurat det er litt arbeid, synes jeg. Så snart man skal ha noe i vannet, må man bruke kanner og bøtter og spann og bare se langt etter hageslangen. Phu.. Jeg gjødsler hovedsaklig med brenneslevann og litt med innkjøpt hønsegjødsel. Det siste var lettere, men ikke så tilfredsstillende siden det var kjøpt inn. Men våre høner går i så tykt flislag at det er vanskelig å nytte deres møkk.

Hvitløken har i hvertfall fått 2-3 skikkelige gode gjødslinger med brenneslevann og en eller to med hønsegjødsel.

De har også fått halmdekke, men litt for sent i sesongen til å nytte det ordentlig. Det har imidlertid hjulpet på å holde ned ugresset og det kom på tidsnok til at jorden ikke tørket ut tross lite regn. Løken har blitt flittig vannet og de står i kompostert hestemøkk.

Da jeg hadde tatt opp hvitløken, spylte jeg noe og lot være å spyle litt for å se om det ble forskjell. Men det kom en heidundrande regnskyll litt etterpå så det har nok blitt skylt alt sammen. Jeg aner ikke hva som er best. Om noen har erfaringer, så del gjerne i kommentarfeltet.

Kassen ble luket og ugresset rotet inn i et tykt lag halm. Noe av det kan nok begynne å gro, men ikke mye. Det meste blir erfaringsmessig mat til meitemarken etter en stund. Halmen/ugresset/dekket beskytter jorden mot utvasking og meitemarken elsker det lune laget. Snegl jeg fant underveis slapp ut på åkeren. Kremt… jeg er ikke god på det der med bekjempelse, men god på mangfold og deling.

Når jeg vil – enten det blir i høst eller til våren – kan jeg nå begynne å dyrke noe annet ved å skyve dekket mer eller mindre til sides. Avhengig av om jeg setter noe eller sår noe. Eventuelt kan jeg løfte til side dekket, fylle med mer hestemøkk eller bokashi og så, plante eller bare legge på dekket til litt senere igjen.

I dag ble løken lagt til tørk på det nye rene halmlaget før den skal inn og flettes, henges opp og etterhvert nytes utover vinteren.


Jeg har blant annet lest om å dyrke hvitløk på Det Grønne Skafferi.
og Skillnadens Trädgård / Sara Bäckmo f.eks. her: Skörda vitlök . Og jeg følger flere grønnsaks- og kjøkkenhagesider på facebook hvor det deles masse gode råd. Jeg glemmer fort hva jeg har lest og utover det vet jeg ikke mye om hva jeg holder på med. Det går ikke så verst likevel :-D. Det er virkelig bare å hoppe i det!

snikende Vår i hagen og kjøkkenhagen

Det har vært bare snøvær, surt og vind i det siste og jeg har lengtet SÅNN etter vår. Det jeg ikke har fulgt helt med på er at den har kommet. En rask tur i hagen i dag så fant jeg både rabarbra- og blomsterknopper.


I år gjør jeg slikt som jeg ikke kan. Jeg vintersår.

Plastkassene skal fungere som drivhus og skal helst stå i skygge, så jeg har jukset til litt ved å sette dem nedi pallekarmer og bak et glissent gjerde. Jeg får følge med på om det blir bra nok.

Så har jeg fått satt på drivhustopp på tre pallekrager hvor jeg skal vinterså gulrot og vårsalater.

Jeg er spent på om noe av dette er så vennlig at det kommer opp av jorda og overlever alle de svingningene i temperatur som kommer til å komme. Men gjør det ikke det, så skal jeg jo uansett så direkte lenger utpå våren. Jeg har spart frø til senere såing så jeg ikke egentlig «trenger» at denne sådden lykkes. Men jeg bare MÅ prøve! Det føles tidlig å begynne, men som vintersådd er det faktisk sent. Spennende.

Resten av kjøkkenhagen får bare få stå og vente og godgjøre seg til senere såing og setting. Snart må jeg fortsette å kverne kvist. Jeg ble langtfra ferdig i fjor.

Luftløken kommer allerede :-).

Jordbærplantene skal snart ryddes frem etter å ha vært beskyttet mot rådyr. Her blir det en balansegang. Jeg må rydde det raskt nok til at ikke tildekkingen skader plantene og sent nok til at de ikke lenger er fristende for rådyr…


De har prøvd å grave den frem flere ganger i vinter. De er vakre små tyver, så det var nesten med dårlig samvittighet jeg dekket til. Nå som jeg finner jordbærplantene nedi der igjen er jeg jo imidlertid glad jeg gjorde det

Det viktigste nå er å gjøre ting litt etter litt etter litt… Spare krefter og la ting få bli så rotete og sent eller tidlig og kaotisk som det vil. Bare ha det moro og ikke ha for høye ambisjoner. Er det noe som er sikkert, så er det at sommeren kommer og vips er det grønt over alt. Enten det er ugress eller grønnsaker vil det bli liv 🙂

Vintergalskap i kjøkkenhagen

Det er aldri helt sikkert at jeg får gjort det jeg ønsker til våren. Så lenge det går an går jeg derfor til kjøkkenhagen og gjør småting.

Før jul var det nesten ikke snø og heller ingen tele. Så litt etter litt, et trillebårlass og noen spatak av gangen, fikk jeg matet jordbedene med hesteskit og spadd dem rundt.

Kjøkkenhagen før jul. Et dypbed ferdig foret med hestemøkk, spavendt og dekker med halm. Fem igjen å fikse.
Bare to dypbed igjen å mate…

Hestemøkka trilles over tunet i forbindelse med dagens stallarbeid. Fersk som det går an å få det. Har jeg en dårlig dag triller jeg bare møkka noen meter og dynger det et sted det kommer til å kompostere til våren uansett.

Liten møkkahaug på stort beite kommer nok til å bli mye større før våren. Ren møkk og halm blir god jord.

De siste to dypbeddene ble ferdig da det hadde lagt seg snø. Det var godt å få lagt på skikkelig med halm på alt, så meitemarken ikke skulle fryse…. I know… Men det føles sånn når man spar i kald vinterjord. Som om det må være veldig kaldt å være meitemark.

Nå ligger i allefall alle seks dypbedene klare til våren.

Så har jeg – fremdeles en trillebår av gangen og en pallekarm av gangen – bygd opp flere nye karmbed med en blanding av halm og hesteskit. For å følge min egen utvikling lager jeg bilder hvor jeg ringer inn hvor jeg holder på og lagrer dem på datoer.

Bygger opp flere karmbed.

At det er snø på bakken er ingen hindring. Jeg fjerner det meste, dekker bakken med papir så gress og ugress under ikke får fritt frem og legger karmen på.

Jeg samler på avispapir og annet papir som kan få løse seg opp nederst i pallen. Det kommer til nytte ved å kvele ugress og gress imens det komposterer.
Papir i bunnen og så kommer hestemøkk.

Så bygger jeg opp i tre pallekarmers høyde og fyller med hestemøkk og halm. Jeg regner med at det synker så mye etter at det blir en eller to karmer høyt til jeg skal så. Det blir kraftfull jord så jeg kommer nok til å kjøpe billigjord som «topping» til våren.

Kimmimela synes det er mye godt i fersk hestemøkk….

Langs gjerdet skal det settes klatrende planter innerst. Noe til mat og noe til spiselig dekorasjon. Det blir forhåpentligvis et vakkert gjerde utpå sommeren. Men sannelig er det vakkert nå på vinteren også.

Kimmimela er med hver gang og synes matmor er ganske gærn. Men hun synes også at det er kjempeflotte greier for det er så mye spennende å finne på i kjøkkenhagen.

Mmmm … det lukter deilig hestetiss av halmen.

Hver dag stopper jeg opp og drømmer litt om våren. Planlegger hva jeg skal ha hvor.

Det er min første vinter med kjøkkenhage og jeg har visst gått litt av skaftet… Så lenge det er litt galskap hver dag og ikke alt på en gang (som det ellers kunne blitt til våren) går det imidlertid veldig bra.


Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.