Stikkordarkiv: Potet

Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.

Potet, mel og vann – en favorittmiddag uansett navn

potetball klubb 1Klubb, raspeball, raspekake, komle, kompe, potetball. Kjært barn har som alle vet mange navn. Her i Trøndelag kaller de det klubb. Jeg vokste opp i Tønsberg, men med en fot  på Vestlandet.  Der kalte de det potetball eller bare ball.

Det var ett av de ordene de elsket å prøve å få oss Vestfoldingene til å si. Baill, baill, bare baill.. potetbaill…  Jeg klarer det fremdeles ikke. (For å ikke snakke om blaindabaill… jaiks. Tungekrøll. Men nå må jeg ikke prate meg helt bort…)

Siden jeg bor i Trøndelag kan jeg jo likegodt holde meg til å kalle potetball for klubb. Det klarer jeg i hvertfall å si.

Klubb lages av potet, mel og litt salt som man koker i vann som baller. Noen har flesk i midten. Vi har det ved siden av. Mens vi har en svor i vannet mens det koker.

Vi bruker mosede kokte poteter (håndmost) og rå poteter. Mengde av det ene og det andre er litt varierende. Ofte brukes restene av kokte poteter fra dagen før. Potettypen veksler også og gir litt forskjellig smak fra gang til gang.

Svigermor lærte oss sin måte å gjøre det på. Tidligere håndraspet vi de rå potetene, men jeg synes i hvertfall at det er svært tungt. Så vi fikk oss en stavmikser med foodprosessor som er godt egnet i stedet. Først raspes det og så brukes stavmikseren.

potetball klubb 3 potetball klubb 4

Det kokte og det rå blandes godt.

potetball klubb 5

Så har vi i byggmel, salt og litt hvetemel til det får en passe fast konsistens. Vi lager ikke deigen så fast, så klubben blir av varierende form. Fasthet veksler også fra distrikt til distrikt. Og med smak og behag.

Klubben legges i kokende vann med stor skje.

potetball klubb 8

 

potetball klubb 6Vi serverer med duppe, sirup, bacon og saltflesk.

Jeg foretrekker bacon. Mens Robert foretrekker hjemmesaltet flesk: god ribbe som har ligget i saltlake i ca tre dager. Vi lager gjerne en god del av dette flere ganger i året og fryser ned i passe stykker. (Vi har som mål å prøve å røyke etterhvert. Så blir det hjemmelaget bacon også. )

potetball klubb 10

 

Duppen blir litt forskjellig i tykkelse for hver gang. Den lages av litt melk og hvetemel (jevning) og så brunost. Dette kokes til det er passe tykt og godt.

Tidligere spiste vi klubb uten duppe. Men etter at vi fikk servert det med duppe en gang, var vi solgt. Takk, Heidi!

potetball klubb 7

 

Da jeg var liten, syntes jeg potetball/klubb var mystisk mat. Klissete og rart i konsistensen. Men nå? Nå er det en absolutt favoritt!

Mmmmmm!!!

potetball klubb 12


Vi lager gjerne veldig mye når vi først er i gang. Så fryser vi ned klubben i porsjoner, liggende i den tykke sausen som fort blir når vi lager dem så bløte som vi gjør. Når vi tar porsjonene opp igjen, sper vi med vann og koker det opp til det blir gjennomvarmt. Vi steker alltid flesk og bacon på nytt. Men duppe hender det vi har nedfrosset og bare varmer opp.

Dette er ypperlig mat å ta opp fra fryseren når man har dager man ikke orker å stå og lage masse kompliserte greier. Vips er det på nytt en dag med..

Mmmmmmmm!!!