Stikkordarkiv: Rådyr

Kvist som vintermat

Når det blir tatt ned løvtrær midtvinters er det veldig mange som blir glade. Trærne hadde ikke ligget på bakken lenge før det begynte å dukke opp dyr.

Elg

Rådyr

De første par døgnene fikk jeg lurt unna litt til hestene.

Men deretter var det jammen meg ikke mye småkvist igjen. Rådyr og elg hadde spist det meste av grenspisser ned til grovere diameter. Hvor godt kvistene fordøyes minker nemlig med diameter. Og mat skal ikke bare spises. Den skal også fordøyes så dyrene overlever vinteren. Derfor spiser de det med minst diameter først.

Hestene er det jo egentlig ikke farlig med. De får mat nok av oss. Men for hestene er det viktig med litt spenning og variasjon i hverdagen. Både ved at det skjer ting, at de får noe å tenke på og pusle med. For å ikke snakke om variasjon i kosten. Og kvist settes stor pris på. Til slutt begynte de å barke stammene.

Snart skal vi ta flere trær inne på beitet deres og da får de masse å kose seg med. En del av det er granbar, noe de også liker. Ellers er det litt rydding av løvtrær.

Jeg drømmer om å plante til litt nytt forskjellig av løvtrær på deler av beitet. Det blir et langtidsprosjekt og det må nok gjerdes unna. Ellers blir det spist før det vokser opp. Men jeg får prøve meg på rasktvoksende trær. De er også gjerne populære hos hestene.

Man ser godt hvordan styving var viktig før i tiden. Styving er en gammel teknikk der man skjærer ned løvtrær til en viss høyde og kutter store grener, så det som vokser ut er mange tynnere grener. Disse høstes inn på en tid da det er godt med næring i dem, buntes og lagres til mat for dyrene. Trærne får et karakteristisk utseende og der dette er gjort tradisjonelt får man en helt spesiell type kulturlandskap. Men det er ingenting i veien for å lage nye trær fra bunnen av. Det finnes visstnok kurs i styving. Og det er mye å lese om det på nett.

Spennende! Og absolutt noe å snuse på for oss som driver med dyr som vi ønsker skal ha et variert og så naturlig som mulig liv til tross for at de er husdyr innenfor gjerder.

Åh – om man bare kunne hatt flere liv. Det er så mye spennende man kunne gjort om man hadde tid nok og energi nok.

 

 

Nesten der..

Rådyrsporene går på kryss og tvers i snøen. Kanskje er de interesserte i maten til hestene. Kanskje er de bare rastløse i kulda.

De er vant til både oss og dyrene, men i dag rømte de da de hørte skrittene mine knase i snøen.

Straks jeg stoppet dempet de farten.

Nesten der
Noen ganger får jeg den der rare følelsen av at det bare er et tynt slør mellom oss. Et urgammelt instinkt søker å sanse hvordan det er å være dem. Nysgjerrig, lekne, værende og rastløse. Pusten går fort og hjertet hamrer, pelsen stritter i kulden og fukten fryser på mulen. Jeg lytter til den myke lyden av snø som blir spiddet av spisse klover.

Før de dukker inn i den snøtunge skogen snur de seg og ser seg tilbake.

Og så vips – er jeg tilbake i meg selv.

Men jeg var nesten der.
Eller overhodet ikke.
Hvem vet.

Enda mer om rådyr

Jeg kan ikke annet enn å dynge på med bilder og filmer for tiden. Det er jo så trivelig med disse rådyrene!

Vi har fått gleden av bukkebesøk også nå. Antall rådyr stiger jevnlig. Og det er rangsetting der de finner litt mat, ser det ut til.

bukkeprat

Det er ikke noen grunn til å ha på lyd på filmen. Det er bare «innelyder» og hundene som bjeffer på noe helt annet.

Vi begynte ikke egentlig bevisst foring av rådyr. Men det er stadig høyrester fra annen foring som legges borti siden der og vi har bare gjort det lettere tilgjengelig. I alle år har det vært ett og annet dyr bortpå plassen. Men i år har snømengden vært slik at det har vært mange dyr på besøk. Mange flere enn vi ante. Og da er det bare en glede å gi dem litt ekstra.

Fineste gjestene. Når de kommer opp der det er brøytet til dem er de spretne og ivrige.  Men på videoen synes det godt at det er tungt for dem å gå der snøen ikke er brøytet unna.

Så nå er det viktig ikke jage på dyrene på noe vis. Og ha spesielt fokus på å ha kontroll på hunder. Akkurat nå er det dyp snø, lenge siden sommer så dyr som er litt svake er spesielt sårbare og det er mange drektige dyr.

Når man bare viser hensyn og er forsiktige og rolige – får man dessuten kanskje gleden av å møte dem. Vi føler oss i hvertfall veldig heldige for tiden!

Mer snø kommer det fremdeles også. Hm… det trenger vi egentlig ikke mer av.

rådyr i snøvær rådyrbukk

 

Det kryr av dyr

Deiligste årstiden!!

I dag telte jeg mininum 69 gråsisik. Dette er en av dem. Satt og småduppet i sola og sjarmerte vingene av meg.

gråsisik en av 69a

En annen liten en som skremte meg istedet, var en granmeis som fløy seg på vinduet. Den lå oppned på verandaen og blunket da jeg kom ut. Jeg huket den opp og satte den for seg selv i et stille rom, slik jeg pleier. De fleste klarer seg fint. Men ikke hvis de blir liggende i hagen sammen med to hunder og en katt…

Etter en hvilestund under ei kjøkkensil på vaskerommet, var den i full gang igjen. Derfra er det bare å åpne vinduet og vippe sila opp, så er de ute i lønna uten mer stressende menneskekontakt. Denne lille klarte seg flott – heldigvis. Og siden jeg vet hvor mange granmeis jeg har kunne jeg raskt telle den på foringsplassen igjen. Å kjenne den igjen, var imidlertid noe annet. Kanskje det var denne? Eller var den en av de andre *klødde meg i hodet*. Neste gang får jeg sette et lite kryss på dem… humre.

granmeis på foringsplassen igjen

Sidensvansgjengen var også tilbake.

sidensvans i gran

Jeg kastet ut epler til dem. Det var det kjøttmeisen, blåmeisen og kråka som ble mest glad for. Sidensvansen ignorerte det fullstendig. Men jeg synes alltid det er litt ekstra kos når kråka kommer nedom og ikke bare sitter og gløtter utenfor gjerdet. Så det var helt greit.

kråke med eple

Jeg kokte nytt meisbollefett og hadde i silene. Det var det trekryperen som satte mest pris på. Den er en merkelig figur, egentlig. Med sitt lange spisse nebb og alvorlige uttrykk.

trekryper koser seg

Utpå dagen dukket det opp to elg.

elg på tomta

elg i alle

Etter en runde på jordet gikk de opp og beskar litt hos naboen.

elg hos naboen 2

elg hos naboen 1

Naboen hadde sikkert bestilt dem, for de kom ikke bare opp i hagen vår og beskar sånn uten videre. Men det var tydelig at de syntes vi også trengte beskjæring. De la igjen visittkortet sitt før de dro, så vi kunne ringe…

elg visittkort

Så tuslet de tilbake inn i skogen – i et herlig snøvær. Filler så store at man så de la seg på ryggen deres.

elg i snøvær

Ikke så veldig mye senere ble det opphold og så kom det to rådyr. Iiii – det var litt skummelt at de følte seg observert fra kjøkkenet. De ble ikke riktig enige i hvilken vei de skulle rømme. Så de roet seg tilslutt ned og gikk og puslet langs kanten. De var der en god stund, om vi skal tro på bikkjene.

rådyr 2

rådyr en

En flott dag!