Stikkordarkiv: Sti

Hagearbeid på frossen mark

Det er sen vår, men det forhindrer ikke at fingrene begynner å klø etter hagearbeid. Og nød lærer naken kvinne osv.. Her en dag fant jeg ut at jeg ville lage meg en hagebok. Det er fryktelig praktisk å ha en plan – og en oversikt over hva som har skjedd og skal skje.

Og så ønskelister da, du… Det trengs en hel bok bare for det!

Det var nettopp slik jeg snublet over hva jeg selvfølgelig kunne gjøre av hagearbeid nå selv om bakken er frossen og det ligger snø rundt omkring. Jeg skulle til å skrive opp et punkt som så ut som dette:

– Bark, grus eller annet til å lage stier

Når man skriver slike punkter sukker man gjerne tungt etterpå. Skakker på hodet, biter seg i underleppa og tenker: «Det blir dyrt, det».

For stier vil jeg gjerne ha – i massevis Jeg er lei av gress og ugress som vokser seg inn i bed og rundt pallekarmer. Og så drømmer jeg om en liten vandrevei i skogholtet. Om det blir bare 30-40 meter – så vil det likevel være litt fint. Men altså… alt det der vil bety mye grus eller bark… eller…

Jeg satt på verandaen, løftet blikket og så løsningen rett foran meg. Den var så åpenbar at det bare var flaut. Vi har tynnet det lille skogholtet som skal inn i hagearealet i år. Og etter at trestammene er fjernet for å bli til ved ligger det mye kvist tilbake.

En eller annen gang i løpet av året kverner jeg allerede kvist. Det er en fin måte å bli kvitt en kvisthaug i hagen eller på beitet. Noe har jeg lagt rundt bærbusker. Noe har jeg bare fylt hull og ujevheter med. Noe har jeg forbedret stien i skogen etter at den ble ødelagt av litt vel mye ridning en vår.

Nettopp…. sti. Kvernet kvist er jo perfekt også for stier i hagen. Panneklask!

Så i dag har jeg startet hagearbeidet med å kverne kvist etter vinterens trefelling. På kort tid hadde jeg kvernet kvist som sikkert tilsvarer ti-tolv sekker bark. Det blir ikke det samme – jeg innser det. Men det er ingen grunn til at det skal bli så mye dårligere.

Det er plenty kvist igjen – så det skal vel kunne bli noen meter med sti i hvertfall. Nå blir det bare å skaffe masse aviser til å legge under så kvisten ikke bare eter seg ned og forsvinner i bakken eller gresset vokser tvert igjennom med det samme.

Og det fine er at aviser og kvist = stier som kan gå tilbake til naturen om man ikke vil ha dem lenger.

 

Følg og lik: