Stikkordarkiv: Ull

Nålefilting: Øye trinn for trinn (og litt mer)

For å lage et øye trenger man hvitt til øyeeplet, fargen som skal på øyet, litt kontrastfarge, svart for pupillen og litt hvitt til lysrefleksjon – selve blinket i øyet.

Du trenger ikke å ha et rundt øyeeple, det kan godt være flatt. Jeg har laget runde øyne her for demonstrasjonens skyld.

 

Øye (det til høyre) – trinn for trinn:
Først legger du på grunnfargen, her har jeg valgt brun. Brunfargen er av en type som er bittelitt fargeblandet så det ikke blir så dødt. Om du bare har klare farger, så prøv gjerne å karde sammen litt av to nyanser.

Legg deretter på den svarte pupillen. Den skal være klart svart.

Så – avhengig av hvor godt du har blandet farger opprinnelig – legg gjerne på kontraster. F.eks. mørkere ring rundt og  så noen gyldne flekker. Jeg filter det først fast med å rette nålen nedover. Så overflatefilter jeg litt innover mot pupillen og utover fra pupillen for å få retningen sånn jeg vil og så det ikke bare blir fargeklumper. Jeg passer bare på at det ikke flyter ut i det hvite eller inn i det svarte.

Til slutt legger du på en prikk, liten strek eller bue i hvitt. Og DEN kan gå på tvers av pupill eller ut til det hvite. Det er jo  lys som speiler seg fordi øyet er fuktig.

Mer at på bilder over ligger prikkene på forskjellig plass i øyet. Det ble slik fordi jeg bare la dem ved siden av hverandre. Men lyset kommer som regel likt inn i øyet.

Her er et bilde hvor jeg har lysinnfall fra et vindu som er på høyre side i bildet. Da kommer lysglimtet på den siden. Altså til høyre i øyet. Mens skyggen faller på ansiktets venstre side.

(Jøje meg, det føles som om jeg var 50 år yngre for 5-6 år siden. Det må være vinteren…. og at håret har blitt grått og kort siden sist. Sukk. Men dette er altså meg for bare noen «øyeblikk» siden. Pedagogisk greit glimt i øyet, da. Mine øyne er forresten blå.)

Søk gjerne «reflection in the eye» og se på bilderesultatet du får.

Refleksjonen er nettopp et speilbilde av det som treffer øyet. Er  det en lang, smal lysåpning så får du lang hvit strek. Er det et vindu med sprosser, får du kanskje fire hvite flekker i forhold til hverandre. Det er avhengig av miljøet rundt.

Noen ganger er det så mange refleksjoner i et øye at man ikke ser annet. Her fotograferer jeg meg selv og vinterlandskapet i øyet til min kjære Pippo. I tillegg skygger hennes egne vipper for sola.

Når øynene er runde og like – som de jo gjerne er – så faller altså refleksjonen likt inn i øyet.

Dette kan brukes til ekstra poengtering om man vil lage et uttrykk som skjeler. Lyset treffe på samme sted. men øynene vil sikte litt fra hverandre så inntrykket er at det da treffer på forskjellige steder i forhold til pupillen. Jeg har prøvd å illustrere det under. Først med hjelpestreker. Så ser du det uten. Hvis du klikker på denne lenken, kommer du til et bilde fra nettet som viser forskjellige typer skjeling.

Dette ble jo litt spesifikt. Men relevant om man for eksempel vil lage et portrett hvor nettopp denne sjarmerende detaljen er viktig.

Dette innlegget burde jo stoppe her. Å lage øye er et stort nok prosjekt i seg. Men jeg fikk lyst til å vise litt raskt hvordan valg av plassering av øye, øyelokk og øyebryn gir massevis av forskjellige uttrykk.

(jeg lar meg så lett rive med av slikt som er gøy)

Plassering av øyelokk over øynene
Så skal øynene inn i øyehuler. Eller – egentlig legger man gjerne øyelokkene på øynene (det er her det kan lønne seg å lage «flattrykte» øyeballer så man slipper bulende øyne).

Allerede nå begynner du å gjøre mye med uttrykket. Prøv å legge øyelokkene forskjellig på øyet.

Plasser for eksempel øyet sånn ca midt i – med øyelokk som dekker bittelitt av øyet både over og under.

Å vise hvitt rundt hele øyet vil gi et helt annet inntrykk enn når øyelokk dekker deler av øyet oppe eller nede.

Øyet plassert nede i øyehulen.

Oppe i øyehulen (og ops… her har visst nesa glidd litt ned. Da blir det litt som en muppet… men pytt. Poenget kommer jo frem).

Øyebryn
Og så putter vi på øyebrynene. Med hver plassering av øyelokk får man mange uttrykk med forskjellig plassering av øyebryn etterpå…

For å finne hvilket uttrykk man vil ha rundt øynene kan man også tegne. Her er noen få av veldig mange kombinasjoner:

Når man deretter varierer med forskjellige typer neser, nesefestet, høyde på panne, smalt eller rundt ansikt, hår, ører, type hake, runde eller markerte kinn… Avstand mellom trekkene…

Moro!

Jeg er dypt fasinert av de som lager portretter. Har du sett hva denne damen får til? Felt Alive, Kay Petal. Der finner du mange kjente fjes!

Nålefilting del 1: Filtenål og ull

Jeg lovte å lage et lite kurs i nålefilting. Men først et innlegg om nålefilting.

Ved nålefilting former vi ull ved hjelp av filtenåler med små, små haker som filter ullfibrene inn i hverandre. Bearbeider vi lett, fester ullen seg «i seg selv» fint og fluffy. Mens om vi bearbeider lenge, får vi det hardt og fast.  Og med litt planlegging og omhu kan vi forme alt fra store kraftige figurer til små lette med de fineste detaljer.

Hva trenger du for å nålefilte?
Helt sånn ned til basis trenger du egentlig bare filtenål og ull.

Filtenål: Det lønner seg å ha grov, mellomgrov og fin nål (evt ekstra fin) til å begynne med. Det finnes mer variasjon enn som så, men dette behovet kan man fylle etterhvert.

Nålene varierer i antall mothaker, hvordan hakene er stilt og diameter. På siden Heidi Feathers: A guide to Felting Needles finner du en fin oversikt over forskjellige typer.

Enkelt sagt er noen nåler godt egnet til det grove arbeidet mens andre egner seg til de fine, fine detaljene. Det finnes også nål som drar fibrene istedenfor å dytte innover. Disse er egnet til å gi pelseffekt. Jeg har ikke prøvd disse enda, men har bestilt og gleder meg som en unge.

Her ser du de små hakene på to forskjellige nåler.

Og her ser du hakene litt nærmere.

 

Ull: Du vil gjerne ha litt mer enn en farge ull, så du får frem detaljer. Selv om man kan få til mye fint i en farge/nyanse også vil jeg tro.

Etterhvert vil man finne sine yndlinger også i ull. Om den er fint kardet, grov eller fin i fiberen, fra hvilke dyr (f.eks. sauerase), farget skarpt eller i jordfarger, uten å være kardet (krøllete f.eks.) osv osv. Men det er helst vasket.

Jeg jobber med et mer utvidet innlegg om ull som kommer.

Det også en del annet som er godt å ha, selv om det ikke er helt nødvendig.

 

Noe å filte på/mot: Du kan filte fritt i hånden. Men det er veldig greit å ha en filteplate eller lignende. Det finnes mange varianter – også de som ser ut som børste. Jeg har plater. Store og små. (Noen har jeg funnet i innpakning av f.eks. tv eller vaskemaskin…) Poenget er at det skal støtte prosjektet litt, du kan støte nålen gjennom ulla og nedi uten å skade nålen og – spesielt til å begynne med – så beskytter du kroppen litt.

Bare vent – du kommer til å stikke nåla inn i kroppen din på et eller annet vis før eller siden. Enten det er i fingeren, hånda, låret eller i magen fordi du glemte deg og ble for ivrig.

Saks eller liten tang: til å klippe ull noen ganger (men det er ofte best å rive) og til å stelle unna noen villstyrne ullfibre til slutt hvis man vil. Evt til å klype av streng eller piperenser, om man vil lage et «skjelett» til å nålefilte på.

Metallstreng eller piperenser: til å lage «skjelettet». Det brukes gjerne hvis prosjektet trenger litt hjelp for å holde seg opprett eller i stilling. Jeg bruker alt fra tynn streng til hesjestreng og .

Liten håndkarde: Til f.eks. å blande farger.

Holder for flere nåler: Det finnes holdere man kan feste flere nåler i. Jeg bruker ikke slike, da jeg synes det er tungvint. Om jeg vil bruke flere nåler på en gang, holder jeg dem samlet i hånden.

 

Organisering: Jeg har også laget meg en liten mappe til nåler og har forskjellige oppbevaringskurver eller poser til ulla. De nålene jeg har nå ligger i små poser med papp de er stukket ned i. Men små plasikkrør med lokk kunne vært veldig greit. En beholder/pose til små ullrester som blir til overs men kan brukes senere er også greit. Jeg har alltid en slik blandingsullsamling… eller ti.

—————


Så – hvordan former vi med nåla?
Som sagt brukes nålas små mothaker til å filtre hårene sammen. Men om du setter deg til med en stor dott ull og bare begynner å stikke i den hensikt å lage et dyr eller forsåvidt en ball, så vil du merke at dette tar tid. Selv på de groveste nålene er de små hakene veldig små.

Dette er en grov nål som går i et løst stykke ull. I et løst stykke ull er det ikke mange hår som blir med for hver gang og ikke mange hår fiberen kan filte seg inn i pr stikk.

Så her kommer det forskjellige teknikker inn. Om du først har klart å pakke ulla litt, så får nåla bedre tak og jobben blir lettere. Jo bedre du former allerede når du begynner, desto fortere gjør det. Her kommer det også inn hvilken ull du har og hvilken nål du bruker. Men selv med litt ugunstig ull og «feil» nål kommer du avgårde om du får til teknikkene med å forme ullen alt fra begynnelsen.

En måte å gjøre det på er å rulle. Eller du kan brette og surre. Jeg vil som snarest vise noen triks for forming i senere innlegg. Jeg vil også vise hvordan man kan lage noen forskjellige figurer.

Det er flere steder å kjøpe ull og utstyr.  Sånn i farten nevner jeg f.eks. Hillesvåg Ullvarefabrikk.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Nålefiltede Tobias (hund)

Jeg begynte for en god stund siden å nålefilte min søsters hunder. For et par år siden bodde jeg på gården hennes noen måneder for å passe dyrene. Da ble jeg veldig godt kjent med disse elsklingene. Noe som har gjort at dette har vært spesielt trivelig å holde på med. Jeg kjenner den sjela som dukker frem av ullen.

Nålefiltingen utvikler seg hele tiden. Her har jeg jobbet en god stund med en litt mer detaljert og forseggjort Tobias. Tobias er en miks av border collie og bernen sennen.  En veldig trivelig kar. Og jeg synes han ble veldig «lik seg».

Dette er Tobias i virkeligheten. Her har han badet oppe i skogen, noe han elsker.

Jeg har gått ut fra mange bilder for å finne akkurat «ham». Og han er ikke alltid så grå i det hvite som han ser ut her.

La meg presentere Tobias gårdshund – i ullversjon.

(Det er gøy å se hvordan de endrer seg litt med lyset. Jeg tok noen bilder på natten og noen i dagslys.)

Jeg jobbet en del med å lage tær. Resultatet er at man også «kjenner igjen følelsen» av labb når man tar tak i dem. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg må fremdeles jobbe med å finne best mulig teknikk. Det var litt morsomt at jeg etterpå tilfeldigvis ramlet over et blogginnlegg hvor dette ble demonstrert. Ikke på samme måte som jeg gjorde det, men bedre. Lettere, egentlig. Det er virkelig moro å lære!

Jeg gleder meg til nye nåler. De ble postet i det store utland i dag. Blant annet kommer det da nåler som kan gi pelseffekt. De har mothaker andre veien så istedenfor å dytte ullen inn, trekker den fiber ut.

Det skal bli spennende!

 

 

 

Nålefiltet rødrev på jakt

Jeg prøver meg på stadig mindre filtede figurer. Denne gangen har jeg tilført streng inni reven i etterkant for det er så smått og vanskelig å filte når strengen alt er der.

Det var meningen å få til en jaktende rev. En slik «midt i spranget». Men det var nesten umulig å finne balansen og da ble den ikke optimal. Søt da… Og potensielt farlig for nissens små plageånder.

Strengen inni gjorde det ganske moro, for jeg kunne endre litt positurer på den. Så gøy!

Midt i leken sovnet reven.

Så våkne den igjen. Og forsvant innimellom alle de andre prosjektene på peishylla vår. Jeg mistenker den er på jakt igjen.

Og jeg har en jobb med å trene mer på bittesmå ører.. og andre små detaljer.

Nålefiltet liten grevling

Etter en trivelig dag med besøk var det godt å finne ull og nål og sitte og tenke på alt og intet utover kvelden. Denne gangen har jeg gjort et forsøk på å lage et «pelset» dyr ved å ikke filte det siste laget så tett til kroppen på dyret.

Det gir en viss sjarm, gjør det ikke?

Siden jeg i sin tid tok hovedfag på grevlingens sosiale liv var det et koselig gjensyn da denne ble til i kveld.

Nålefilting: en ung ullgris

Jeg har nålefiltet en ullgris. Hele navnet trygler jo om at en slik liten figur måtte lages i ull.

Jeg har ikke noe erfaring med sorten, men fikk et glimt av slike da jeg kjøpte nyyydelig honning fra lokal produksjon her i Selbu for en stund siden. Det så ut som en skikkelig artig gjeng. Etterpå  har jeg sittet og lest litt om dem. Studert litt bilder.

Så her er mitt eksemplar av ullgris.

Denne er en ung gris. Ikke lenger i barndoms… eh… ull. Men ikke enda strekt ordentlig i kroppen. Og ikke enda så feit og god som den vil bli når den blir voksen.

Mon tro hva den skal hete?
Noen forslag?

Nålefilting: katt

Jeg bedriver visst litt stuntnålefilting for tiden. Siste nålefilteprosjekt ble katten til noen venner og hyttenaboer. Jeg snek på facebooksiden deres og fant bilde av deres fine pus Rufus.

Slik kom denne lille skapningen til.

Den første katten jeg har filtet.

Men nå skal jeg konsentrere meg litt om å få til et lite kurs istedet. Jeg fikk noen aha opplevelser mens jeg filtet denne (…slike opplevelser får jeg støtt 😉 ). Så jeg kan ta med litt om hva man skal se etter når man lager slike figurer.

Nålefilting: Hund

På denne årstiden dukker ofte lysten til å nålefilte opp igjen. Sesongens første fullførte prosjekt ble noen venners lille venn.

Deres fine hund, Loke.

Jeg så på bilder for å få ham så rett som mulig i form og farge.

Men små detaljer har jeg nok mistet. Det så jeg da han, matmor og matfar kom for å hente figuren. Blant annet fant jeg ikke bilder der jeg så at han har litt brunt på tærne og innsiden av ørene også.

Men han ble da ikke så aldeles ulik. En liten fiksing av kraven (den har en fin vinkel på ryggen som jeg ikke hadde sett) før de dro, så var han ferdig.

Nålefilting er rett og slett utrolig moro!

Er det noen som har lyst på et lite nålefilte-kurs her på bloggen? Si ifra da, så skal jeg se hva jeg får til.

Her er noe annet jeg har laget med ull og filtenål: