Stikkordarkiv: Vårtegn

Så våknet sommerfuglene

I går – 3. april – våknet sommerfuglene her på gården. De har overvintret i huset, uthus eller andre egnede kriker og kroker i nærheten.

Det var flere ute i vinden og sola. De er tøffe små krabater, disse neslesommerfuglene. Det er mer frost enn varme i disse dager, men de benytter hver minste lille luke av mulighet for å ta til vingene.

Den ligger egentlig ganske «i rute» som du ser av tidligere registreringer for førstegangsobservasjon i hagen. Merk 2014 og 2015 hvor den dukket opp allerede i mars! Så kaldt som vi har det her nå føles det likevel som den er tidlig ute. Brrrr.

Sommerfugl i hagen
11. april 2010
3. april 2011
18. april 2012
9. mai 2013
23. mars 2014
18. mars 2015
8. mai 2016
12. april 2017
14. april 2018
3. april 2019


snikende Vår i hagen og kjøkkenhagen

Det har vært bare snøvær, surt og vind i det siste og jeg har lengtet SÅNN etter vår. Det jeg ikke har fulgt helt med på er at den har kommet. En rask tur i hagen i dag så fant jeg både rabarbra- og blomsterknopper.


I år gjør jeg slikt som jeg ikke kan. Jeg vintersår.

Plastkassene skal fungere som drivhus og skal helst stå i skygge, så jeg har jukset til litt ved å sette dem nedi pallekarmer og bak et glissent gjerde. Jeg får følge med på om det blir bra nok.

Så har jeg fått satt på drivhustopp på tre pallekrager hvor jeg skal vinterså gulrot og vårsalater.

Jeg er spent på om noe av dette er så vennlig at det kommer opp av jorda og overlever alle de svingningene i temperatur som kommer til å komme. Men gjør det ikke det, så skal jeg jo uansett så direkte lenger utpå våren. Jeg har spart frø til senere såing så jeg ikke egentlig «trenger» at denne sådden lykkes. Men jeg bare MÅ prøve! Det føles tidlig å begynne, men som vintersådd er det faktisk sent. Spennende.

Resten av kjøkkenhagen får bare få stå og vente og godgjøre seg til senere såing og setting. Snart må jeg fortsette å kverne kvist. Jeg ble langtfra ferdig i fjor.

Luftløken kommer allerede :-).

Jordbærplantene skal snart ryddes frem etter å ha vært beskyttet mot rådyr. Her blir det en balansegang. Jeg må rydde det raskt nok til at ikke tildekkingen skader plantene og sent nok til at de ikke lenger er fristende for rådyr…


De har prøvd å grave den frem flere ganger i vinter. De er vakre små tyver, så det var nesten med dårlig samvittighet jeg dekket til. Nå som jeg finner jordbærplantene nedi der igjen er jeg jo imidlertid glad jeg gjorde det

Det viktigste nå er å gjøre ting litt etter litt etter litt… Spare krefter og la ting få bli så rotete og sent eller tidlig og kaotisk som det vil. Bare ha det moro og ikke ha for høye ambisjoner. Er det noe som er sikkert, så er det at sommeren kommer og vips er det grønt over alt. Enten det er ugress eller grønnsaker vil det bli liv 🙂

Hagens første vårtegn

I dag dukket vårens første trekkfugl opp i hagen. En vakker svarttrost hann. Han holdt til i en gran like utenfor vinduene mye av dagen med kun korte besøk på foringsplassen. Det tar alltid litt tid før de blir «hagevarm».

Det kom også en bokfink, men jeg vet ikke om det var en ny en eller en som har overvintret siden det har vært en innom jevnlig. Så svarttrosten får æren av å være hagens første vårtegn i år.

Svarttrostens ankomst i hagen har da blitt registrert i 11 år på rad:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars
Svarttrost hann 2019 – 21. mars

Våren kommer av en eller annen grunn alltid så plutselig. Man lengter og lengter og så er den bare der. Jeg elsker det.

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Fjellvåk og hestehov

Det er nyankomne overalt for tiden.

I går fant jeg første hestehoven rundt gården. De har nok stått en liten stund på de enda mer gunstige stedene rundt i bygda. Men her på gården har de holdt igjen ganske lenge. Jeg fikk ikke tatt bilde før i dag. I herlig vårregn nektet de å åpne seg mer enn bare på en gløtt.

Under en liten kjøretur i dag så vi denne flotte fjellvåken sitte og speide etter mat. Mon tro om det er mye å se? Etter et litt vel muserikt år i fjor (i hvertfall innomhus 😉 ) virker det til å være mye mindre i år. Det er nok imidlertid nok. Og kanskje er de så heldige at det blir lemenår i år?