Stikkordarkiv: Vinterså

Sommerblomstene

Jeg har alltid beundret hvordan noen får til et VELL av de ettårige sommerblomstene i hagen. Det bugner i bed, henger utover verandaer, pryder inngangspartier, henger på veggene… Og det føles alltid som om andre har ekstra store blomster ekstra tidlig.

Et år kjøpte jeg store hengeampler med blomster og koste meg masse med det. Men ærlig talt. Jeg har virkelig ikke råd til mange slike kjøp. Så nå prøver jeg å dyrke frem noe selv. Det var ikke så vanskelig oppdaget jeg i fjor.

Fjorårets valmuer i kjøkkenhagen.

I år fikk jeg lyst til å få til enda mer.

Plastkassene med lufte- og dreneringshull ble sådd da det var frost og jeg toppet pottene med snø, satte på lokk og lot det stå lyst, men i skygge. Planter som kommer slik blir veldig solide og kommer “når de selv finner at våren har kommet”. Man kan gjøre det med blomster av frø som kan tåle overvintring. Da tåler de litt frost så lenge de får stå i sitt miljø inni kassen og ikke har kommet altfor langt. Når de skal ut i vårsola herder jeg dem litt først.

Dette er en fin måte å så på når man sliter med tid eller form. Såingen kan gjøres midtvinters. Og når det er sådd kan man bare glemme det til det begynner å bli så varmt at man må tenke på vanning. Og som dere ser kan man være litt somlete med utplanting også. Da kan man med fordel gjødsle litt for da bruker de opp næringen i jorda.

Noe som jo er typisk for denne kroppen, er perioder der jeg ikke klarer å få unna stort. Selv om våren gjerne er en fin tid for formen, ble de små plantene i år stående altfor lenge og stampe før jeg fikk dem ut. De sto fremdeles i kassene 6. juni. Men da fikk jeg noen av dem i jord i et bed.

Noen andre spede planter fikk jeg også satt ned i potetkassa ved gårdsveien vår og noen rotet jeg ned i noen ampler. Det ser virkelig stusselig ut når man setter det ut. De små grønne dottene bakerst på bildet er valmue. Resten er kornblomst, en urt som jeg mener å huske var tyrkerdragehode og så blomkarse. Valmuen var liksom bare et småvissent vas av tynne spirer.

De nederste bedene har jeg holdt på å fylle med jord siden jeg ble ferdig med dem i fjor. Det ble ikke ferdig i en fart i år heller. Jeg hentet litt her og litt der (kommer i eget blogginnlegg) og når bedene var fyllt kalket og gjødslet jeg rikelig.

Ca 23. juni fikk jeg plantet ut de siste stakkars plantene som fremdeles sto i plastbakker. 28. juli hadde blomstene begynt å vokse fint til.

Den øverste etasjen som var plantet til først bugnet allerede og valmuene som hadde sett så små og pjuske ut var digre.

Deretter ble det rene veksteksplosjonen. Frem til 21. august ble det slik som dette.

PS – bikkja er ikke plantet. Hun kan flyttes på når man vil ;-).

Og fremdeles vokser det og vokser det. Blomkarsen strekker seg utover på sidene, langt mot neste bed. Ringblomsten og valmuene kommer med stadig nye skudd. De stakkars solsikkene i de store bedene fikk ikke støtte nok, så de har dumpet ned i blomsterhavet, men de ser ikke ut til å ha det minste vondt av det.

Helt ærlig talt har tanken slått meg også. Om jeg ikke bare skal la meg falle ned i dette grønne, gule og røde og ligge der og blomstre til høsten kommer og tar meg.

fra vintersådd til sommerkos

Jeg sådde en del solsikke i vinter. I begynnelsen av sesongen står de bare litt anonymt et sted og vokser. De kommer ordentlig først på denne tiden. Neste vinter må jeg rett og slett så mye mer. Jeg tror ikke det går an å få nok av solsikke, egentlig.

Jeg sådde både solsikken og kornvalmuen i plastikkbokser med hull som jeg satte ute på vinteren (fra mars). Der fikk de stå i kulden og snø ned, tine og snø ned igjen så lenge vinteren rakk. Godt beskyttet inni boksene. Dette var noe nytt for meg og det føltes egentlig veldig rart. Skulle det bli noe av dette liksom? Det ble det. Og når de begynte å komme utover våren var de sterke og robuste.

Nysådde blomster i plastbakker i mars. Jeg la snø på toppen av jorda, lukket lokkene og glemte dem inntil våren begynte å komme. Da flyttet jeg dem litt etter lys, men fremdeles i ly så de verken skulle koke eller blåse bort.

Etterhvert plantet jeg dem over dit jeg ville ha dem. Solsikkene i diverse bed i grupper på to-fire. Her har de fått selskap av en som har selvsådd seg etter fugleforingen også.

Kornvalmuen plukket jeg ut av plastbakkene i små bunter og dyttet dem bare i jorda mellom løken i kjøkkenhagen i slutten av mai.

De har blitt kjempestore. Faktisk så er det litt vanskelig å finne løken… kremt…

Å så slik vinterstid i plastbakker blir noe jeg kommer til å gjenta. Noe så lettvint “som går av seg sjøl” skal man lete lenge etter.