av Dette er IKKE et vanlig syn i en Selbuhage i midten av februar! En fin bjørkefink midt iblant grønnfinken. Bjørkefinken pleier ikke å komme før i april/mai.
Om det er en som har kommet for tidlig på vårtrekk eller om den har overvintret et sted i nærheten, er ikke godt å vite. Men at den bringer med seg streif av vårfornemmelser er ikke til å komme fra.
Jeg har vært bortebonde et par ukers tid. For fire hunder, fem hester, en gjeng høns og hans og to gullfisk (som jeg ikke tok livet av, selv om jeg fryktet det litt der en stund).
Her er noen av elsklingene jeg har vært stematmor for.
Det har vært godt å være der jeg var. Å kunne hjelpe til når ting tok en aldri så liten stupkræsj for søstra mi – som nå er oppe og hopper igjen. Og å få se en kjærlighet, respekt og trofasthet som det ikke er mange forunt å oppleve, mellom mine kjære oppe i kårhuset. Jeg er så takknemlig for å være datter av mine foreldre. Slik har det alltid vært rundt dem.
Nå er jeg hjemme igjen. I fineste været. Og det er også godt.
I dag har jeg gått en herlig liten tur på stien vår.
Og jeg har kost meg med min første hagevandring. Den endte med at jeg – til hundenes store glede – la meg rett ut da jeg skulle krysse et islagt blomsterbed. Henrykt klarte de å stikke tunga inn i matmams sitt øre og øye og kosemomse hele henne før hun lattermildt klarte å kave seg ut av omfavnelsen.
Og så må jeg jo nevne de tre firbente som har kost seg ute i solen på beitet og som også har sett ut til å være glad for at matmams er hjemme igjen. Selv om de forsåvidt ikke har stukket tunga inn i øret mitt eller har rullet seg oppå meg. Se – der er det også en ting å være takknemlig for!
Prinsesse Vilje får få lov å representere dem. Så fin i vinterpelsen.
Det har vært et fantastisk fugleliv ute i dag. Jeg telte blant annet 40 grønnfink.
Disse to – dompapen og sisiken – var utrolig søte. De satt så tett inntil hverandre at de iblant til og med puslet i fjørdrakta til hverandre. Det er heller ikke slikt jeg ser mellom arter til vanlig.
Hakkespettene var bakkespetter i dag.
Og plutselig i tretiden en gang, falt det 25 sidensvans fra himmelen.
Mitt absolutte favorittbilde råder jeg dere til å gå inn på Lavt og Sakte sin facebookside for å se i stort format. Her er et lite glimt.
Jeg gleder meg sånn til våren!!
—
Vårsjekk
Har dere deltatt i vårsjekken tidligere? Jeg ble påminnet denne morsomme våraktiviteten i kommentarfeltet (tusen takk!). Jeg har vært med en gang før, men så har jeg glemt det hele. Men det er aldri for sent å komme igang igjen!
Uansett begynner jeg snart vårtegndagboken her på bloggen. Jeg registrer slik som i tabellen under.
Legg merke til at det tidligste jeg har sett hestehoven var i 2012 og det var 8. mars. Det er bare såvidt over tre uker til!!
