Årets slåttonn

Jeg trodde etterhvert at jeg hadde tatt på meg for mye da jeg ville begynne å slå eng i år, men med hjelp av venner gikk det gitt! I første del av september fikk jeg slått det meste av tørrenga i en finværsperiode.

Det var tungt å slå med en litt stiv kropp. Av ulike grunner måtte jeg bruke motorisert krattrydder og det var forsåvidt effektivt, men jeg kjente skråningen godt for å si det sånn så jeg bør nok finne på noe annet til neste år. Men helst ikke noen tung traktor! Etter en sesong uten beitedyr der ute kunne jeg kjenne forskjell på pakkingen av jorda. Det var mye mykere jord under føttene, noe som er positivt.

Slåtten tok meg et par dager. Da så jeg at det var det jeg rakk om vi skulle holde oss innenfor finværsperioden. Tørken ga noen dager med rom for en økt restitusjonshvile etterpå.

Da mine to gode venninner Elisabet og Ingerid kom på besøk for å hjelpe til med selve onna ble gresset vendt og samlet i rekker, lempet over på presenningen og kjørt ned i kjøkkenhagen etter rullestolen min.

Gresset ble der lagt delvis rett på plass med papp og papir under der jeg visste jeg skulle ha nye bed. Noe ble lagt i eksisterende bed.

Utpå dagen var det slutt på kreftene mine og jeg måtte trekke inn. Da tok de to over rullestolen og fikset resten. Det siste gresset ble lagt i en lang haug, så det fortsetter å dekke der mens jeg får spart opp krefter nok til å bære det til eksisterende bed.

Da slåttonna var over, hadde vi på denne måten fjernet næring fra enga der jeg vil ha det magert og flyttet det dit jeg vil at det skal gjøre nytte for seg ved å dekke jorda og avsette næring mens det komposterer.

—
Jeg klarte ikke å slå mer enn ca 2/3 av det som bør bli slått årlig fremover. Og da var fjerningen ca en dags arbeid for 2-3 personer etterpå. Det som står igjen klarer seg godt uten fjerning av næring ett år. Og erfaringen fra i år vil komme godt med i planleggingen til neste sesong.

Bør ha:

• Lett slåmaskin
• Kalle inn slåttefolk til hjelp også de neste årene
• Begynne litt tidligere i sesongen (det er jo avhengig av kropp, vær og når det passer for slåttefolk)
• Kanskje dele opp i flere økter, for da klarer jeg kanskje en del småteiger helt selv.

—

Dagen endte med en deilig middag av en stor squash fra hagen fylt med masse godis og toppet med ostelokk.

Og så ble det en liten økt i kveldsskymningen på de to som ikke ville gi seg helt før siste strå var flyttet til rette plassen. Da mørket var falt dro de tilbake til byen med litt diverse selvvalgt småplukk fra kjøkkenhagen i bagasjen og jeg begynte ny hvileøkt.

Vi kjente virkelig sensommeren på kroppen den dagen. Med deilig varme og sol, bier og humler som summet, sommerfugler som danset og padder som rørte seg forsiktig i gresset, duften av slått og en god svett arbeidsøkt (for dem hvertfall).

Og mine to gode venninner var ikke i tvil om at de hadde lyst til å komme igjen til neste år. Heldige meg! Om det er flere som vil melde seg på slåttonn i bytte mot en skikkelig god sommeropplevelse og litt god mat fra kjøkkenhagen så er det bare å rope ut sånn ca i august neste år.