Alle innlegg av Kari_V_Olsen

Pause i nettfiksing – nytt rådyr

Jeg måtte ta litt pause i byggingen av nettbutikk så nå er det på vei et nytt rådyr med kalv. Begge kroppene var halvveis på gang så i går hentet jeg frem personlighetene og begynte å detaljfilte.

Det blir spennende å bli kjent med disse to. Jeg vet aldri helt «hvem» og hvordan de blir før de er ferdige, men jeg synes jeg begynner å se dem bittelitt. De virker nysgjerrige og trygge. Det ser ut som de akkurat oppdaget at noen fikk øye på dem…

GÅRDEN BERGLUND

Berglund ligger i Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Nærmere bestemt i Vikvarvet. Dagens gård ble bygget på 50-tallet, og ligger høyt oppe på en ås med flott utsikt over Selbusjøen mot Sjøbygda. I bygdabøkene ledes imidlertid historien til gården helt bak til en husmann i 1723.

Innlegg om gården og gårdsdyrene finner du under «Småbruk» i venstremargen.

Plassen hørte til under Nordigarden på den tiden og var den eldste på Såmstad. Den var ryddet i den tiden gården var udelt. I 1890 ble plassen fraflyttet og forfalt. Først i 1952 ble gården Berglund reist igjen der den ligger nå og skilt ut fra Nordigården Såmstad. Boreiserne bodde her til 1985 da de solgte gården videre til de som bodde her før oss. Kilde: Selbu i fortid og nåtid. Kjell Haarstad, Per O Rød, Bind VII. Utgitt av Selbu kommune.

De nye eierne bygde på huset og den nyeste delen er fra 80-tallet. Vi kjøpte gården i 2008 av deres døtre.

Utsikt fra gården mot Selbusjøen:

vid horisont
DSC_7206b

Berglund fra flere vinkler:

DSC00638bb
DSC09474bb
augustbeite


Og så en liten gløtt fra et par magiske netter her i Trøndalag. Berglund en natt i fullmånelys og en annen natt under nordlyset:

Berglund i måneskinn
Nordlys over Berglund 19 09 2012

Berglund er på ca 268 mål hvorav hage/bygninger/tun er på omtrent 5 mål til sammen og beite/jorde er på ca 25 mål. Resten er skog, mye dominert av gran og furu med noen små myrområder innimellom.

Fra slåtten 2015. Godt hestefor.

berglund slått b


Beitene i vidvinkel

panorama beiter b
kveldslys i vår furuskog


Gården ligger på 282 meter over havet, litt over 63 grader nord i klimasone 5-6 i følge det gamle klimasonekartet og herdighetssone 4-5 i følge nytt kart med meteorologiske data (kilde: eliteplanter.no).

Den ligger akkurat på grensen mellom aktive og delvis nedgrodde landbruksområder og store sammenhengende skogområder.


Oversikt over nærområdet rundt gården (markert med svart strek):

Berglund gård beliggenhet

Kilde: atlas.no Gjengitt med tillatelse.


Utsikt mot gården med Vikvarvet i forgrunn. Berglund ligger oppe på kanten ca midt i bildet:

Vikvarvet mot Berglund 1


Vikvarvet – sett fra Aftret:

P6110174b

Det er på det korteste (gjennom skog og bratt terreng) ca 800 meter i luftlinje til Nea vassdrag og flere områder som er populære for en rekke trekkfugler som gjess, ender, traner mm. Under trekket er det derfor et herlig liv i luftrommet over oss.

Nærmeste lille vann med rikt insektsliv (øyenstikkere mm) ligger kun 550 meter fra huset, bare noen minutter å gå. Og i det hele tatt er Selbu rik på store og små vatn med mer eller mindre større elv og bekkedrag imellom.

Bare litt lenger unna oss ligger også fjell og vidder.

Korteste vei fra gården til Selbusjøen er omtrent 1900 meter i luftlinje. Selbusjøen er regulert og på sommeren ca 160 moh. Det er altså et fall på 122 høydemeter mellom oss og Selbusjøen.


Vikvarvet sett fra Selbustrand:

DSC09341bb

Dyrelivet i Selbu er rikt. Fra insekt til pattedyr. Vi har ofte besøk av spennende gjester. Og fuglelivet på gården er en fryd. Mye på grunn av nærheten til så mange forskjellige ulike leveområder.

De store rovdyrene har nok kanskje ikke så direkte påvirkning på dyrelivet på gården – annet enn gaupa som passerer rett som det er. Hun plukker nok litt vilt. Men vi har fått tips om at det er sett bjørnespor på den ene av tomtas myrer for to-tre år siden. Vi så det ikke selv og fikk vite det først i ettertid. Men så spennende!

Vi ser rett som det er elg, rådyr, rev, hare og ekorn.

En gang iblant ser vi også hjort. Det er godt med spor av grevling og andre mindre mårdyr, men vi ser dem sjelden. Snømus har vi imidlertid hatt i hønsegården og på fugleforingen et par ganger. Jeg har sett rein på naboeiendommen og spor av den også hos oss. Fin, stor tamrein.

Men de som nok gir oss flest spennende opplevelser er fuglene. Da vi flyttet hit var vel ingen av oss noen ivrige fugletittere. Men det gikk ikke lang tid før vi begynte å lære den ene arten etter den andre.

Per i dag har vi sett over 84 forskjellige fuglearter på eller like i nærheten av gården. Og det er like moro for hver liten bevinget en som er innom.

Den lille sisiken i headingen var en av dem.

OM Kari’s Ulldyr (NETTBUTIKK)

Jeg har nålefiltet og tovet ull i noen år. Flere av de små og til dels store (som julenissen) figurene har blitt presentert på bloggen og jeg har fått mange spørsmål om noe er til salgs. Men en lang stund har jeg mest laget til meg selv, familie og venner.

Men ENDELIG har jeg nå på våren 2021 fått opp en nettbutikk! Jeg håper folk finner noe de liker her og at de små vesnene når opp til forventningene.

Nålefilting og dels toving har vært noe jeg har gjort i økter på grunn av formen og hvordan det passer med hvile og aktivitet. Slik kommer det nok til å bli i fremtiden også, men hobbyen har vart i så mange år at jeg tror nok det vil bli en jevn påfyll med små produkter til salg fremover.

Jeg gleder meg allerede til å lage noe spennende til høytider og sesonger. Og så kommer den evige utfordringen med å riiiive seg løs fra dem og legge dem til salg ;-). Dere som kjenner meg vet hvordan jeg har det med det.

VILKÅR
På nettbutikken gjelder Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Angrerettskjema ligger vedlagt produktene og du kan lese mer om angrerett her.

perfekt MØKKAvær (jordarbeid)

Noen gleder må man kanskje også være beite-pleier for å forstå. Men altså – i februar var det nesten helt perfekt møkkavær! Først var det god frost i bakken, lite snø og hestemøkka lå i fine, samlede og synlige klumper på beitet. Lett å vippe opp og begynne å samle i dunger.

Jeg har akkurat begynt å kaste frosne møkkpærer fra hestene bortpå papp som skal sørge for at det ikke gror så mye inn i det underfra når det blir vår.

Så tinte all snøen og den gamle skiten kom frem. Nesten like lett å samle opp utenom der det lå på gress, men det gikk der også.

Så kom resten frem og det var bare å etablere flere lange strenger å dunge i.

Jeg var der ute regelmessig og samlet noen trillebårlass. Etter noen lass verket muskler og ledd og jeg fikk litt balanseproblemer, så derfor stopper jeg etter en stund. Men også der var været helt perfekt, for det var stabilt lenge.

Resultatet blir renere beite til våren og etterhvert verdens beste kompostjord. Denne kan jeg trille ned i kjøkkenhagen som påfyll litt utpå sommeren.

Det føles rett og slett som at jeg er rik.

Jeg legger opp møkka i dunger som har en grei (1-1,5 m) bredde og så høy topp som jeg får til før det renner bort.

En veldig grei størrelse på dyngene.

Når det tiner, ramler det greit sammen og så er det bare å passe på at det blir passe med regn og tørke. For vått eller for tørt stopper komposteringsprosessen litt. Blir det pøsreng over lang tid kan man dekke til litt med f.eks. presenning. Blir det for tørt kan man vanne litt. Jeg pleier å ta det med ro og akseptere at det blir ferdig når det blir ferdig. Det vil ikke ta lang tid før dungen er full av meitemark og annet liv som omdanner møkka i rekordfart.

Nå de siste dagene har alt snødd ned. Men det er også greit for da får jeg hvilt igjen.