10. desember 2024

Bakedag: sansedag

I dag våknet jeg i dårlig form. Trist, full av uro, muskelspenninger og smerter. Det fornuftige da er å hvile. Men hvile er også vondt. Så istedet gjorde jeg noe som gjør meg glad.

Jeg bakte.

Så får kroppen bare ta det som det kommer. Jeg fyller alt godt jeg kan i dagen. Slipper meg selv bort, ned, på plass. I en sansefest.

Jeg beveger meg rolig og ryddig. Tømmer tankene og er klar til å avslutte når som helst. Tar inn alle detaljer. Duft av hakket valnøtt, lunken væske klar til gjæret, fargen av oljen, seigheten i honningen som drypper. Frø som risler, havregryn som sveller. Følelsen av deigen – først våt og seig, så smidig og til slutt luftig, levende og sårbar.

Valnøttscones (oppskriften ). I mens de første brødene hever er det pause med brunost på. Fantastisk. Mettende. Og nesten for søtt.

 

Vann over brøddeigen like før den skal inn. Et varmt pust når døren slår opp. Så – hvile.

Tikk tikk tikk tikk.
Takk takk takk takk.

Jeg suger energi. Det er 28. november og sol på kjøkkenet.

Kanskje tåles alt litt bedre nå.

Dagen går sakte. Den lukter godt. Brød blir ferdig, brød står i ovnen, brød står og hever. Tankene svever inn… og ut. Inn og ut.. Som frost og varme. Honning og pepper.

Neida, ikke pepper noe sted. Ikke det. Men så mye annet.

En rotte av ull sier ingenting.

Noen brød blir fantastisk. Noe blir bare passende. Det gjør ikke noe. For neste gang blir det noe nytt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.