av Her om dagen var jeg på handletur hos Selbu Spinneri i Klæbu. Det var en kjempetrivelig handel. Vi fikk snakket masse om ull og de gjorde stas på noen av dyrene jeg hadde med. Jeg hadde med meg et utvalg for å finne passende farger og det var moro å se dyrene stilt ut blant ulla deres. For dere som har Facebook, se innlegget deres med kommentarer HER. Under ser dere et utdrag av et skjermbilde, fotoene tatt av Selbu Spinneri.
Jeg kom hjem med masse deilig ull. Jeg elsker naturlig farget norsk ull! Jeg har i det siste kjent en økende småpanikk for at jeg har begynt å ha lite ull fra spælsau, en ull som har en naturlig herlig brunfarge. Sist jeg kjøpte noe var nettopp fra Selbu Spinneri, den gangen de fremdeles var i Selbu. Det er den jeg for eksempel har brukt på ekornet, som dere ser på skjermbildet over.
Så jeg tok med noen ruller kardebånd spæl og kjente med en gang at jeg fikk litt fred i sjela. Jadda, jeg er blitt litt rar, humre. I tillegg fikk jeg kjøpt noe som var blanding av spæl og hvit ull (Gammalnorsk spæl 70% og Norsk Kvit Sau 30%). Jeg tok med et par miks med alpakka kardebånd – en lys og en litt mørkere. Og så fikk jeg med noen nydelig brun, hvit og grå ull i kardeflor. Det hele ligger litt hulter til bulter på bildet under.
Vil du se utvalget deres, gå inn på nettbutikksiden til Selbu Spinneri. Og har du mulighet vil jeg varmt anbefale å ta et besøk i deres lokaler i Klæbu. Det er noe helt annet å se ulla ordentlig, se farger og blandinger og kjenne på kvaliteten. For her finner du ull i mange former og farger som er behandlet av folk med stor respekt og kjærlighet for råvaren og sluttproduktet.
Jeg lærte meg også at den naturlige fargede ulla fra sau – som da f.eks. spæl – bleker i sola. Så det lønner seg med andre ord ikke å stille ut figurene i solvendt vindu. Det er jo godt å vite (og det burde jeg jo allerede tenkt på, men jeg lærer hele tiden). Fargene hos alpakka er mer tålelig og endrer seg visst ikke så fort.
Siden jeg begynner å slite litt med hendene og armene kostet jeg også på meg en ny karde. Jeg ønsker meg etterhvert et kardebrett og vi koste oss med å se litt på alternativer på nett og på et eksemplar kardematte de hadde selv. Kardmatte kan man f.eks. kjøpe løst og klippe til i den størrelsen man vil og feste det på et brett av noe slag selv. De finnes i forskjellig nåletetthet. Jeg lærte en god del om ting som jeg til nå bare har sittet og sett på på nett. Selbu Spinneri er forhandlere av mye utstyr så om du er på leit, kan du jo sjekke med dem.
For meg holder det foreløpig med en vanlig karde. Nykarden er den mørke til venstre i bildet nedenfor. Jeg kan blande ull i forskjellige farger for å få frem akkurat hva jeg ønsker til de forskjellige dyrene og i litt større mengder enn med den lille karden jeg har brukt til nå (til høyre på bilde). Og jeg kan evt bruke en liten hundekarde (nederst i bildet) til å blande farger på en av flatene på den store karden, bare jeg får trent litt. Dette gir meg litt forskjellige arbeidsmetoder og variasjon i belasting på de der små musklene som har en tendens til å bli lynende irritert av nålefilting og karding når man har en slik vrang kropp som min.
Selbu spinneri bruker ull fra norske sauer, og har blant annet høy fokus på de utryddingstruede sauerasene. Dette er noe som jeg synes er spesielt attraktivt da det gjør det mer spennende for bønder å ha slike raser noe som da igjen bidrar til bevaringen av dem. Og for meg som kunde gir det større bredde i det spennende materialet som ull er. For de av dere som spinner, vever, strikker eller hekler er utvalget kjempespennende. Og pst.. de har ferdige produkter også. Jeg rakk ikke engang å beundre en brøkdel av alt dette siden jeg var aldeles fordypet i ull til nålefilting.
Jeg gleder meg til neste besøk.