Blomstereng: planer for årene fremover

Jeg er jo allerede i gang med kjøkkenhage og å utvide litt videre utover gamle beiter. Det er imidlertid bare deler av arealet som er aktuelt for grønnsaker, urter, frukt og bær. Jeg må passe på å ikke ta meg vann over hodet for da blir det jo bare masse ugress til slutt.

Så for en god del areal har jeg planer om noe morsomt som ikke krever mye krefter og som er ment å bli nesten selvforsterkende etterhvert. Etablering av blomstereng på de gunstigste eng-arealene.

Etter mange år med beite har vi fått noen areal som består av lave, saktevoksende gressarter iblandet noe kløver og noen blomsterengarter. Arealene er magre, tørre, ikke gjødslet eller sprøytet på mange år, har tildels sandholdig jordsmonn som er relativt grunt og dessuten stort sett gunstige solforhold og hellninger.

Vi kunne sikkert freset og sådd til det hele med kjøpe-engfrø. Men jeg ønsker ikke en slik tilnærming av flere grunner. En av grunnene er at jeg ikke vil gjøre det for lett for spredning av andre arter som feks høymole, geitrams, mjødurt, hundekjeks og brennesle. Disse står i områdene rundt og det er helt greit. Men jeg vil ikke «åpne» for dem og den etablerte gressmarken holder jorden fint «opptatt». En annen ting er at jeg gjerne vil bruke stedegne arter. En ting er liksom kjøkkenhagen hvor jeg tar inn litt av hvert. Men ute på enga skal det helst være så lokalt opprinnelig som mulig. Vi trenger hvertfall ikke SÅ noe annet.

Dessuten har det så smått begynt å ordne seg selv der beitene har blitt magre og tørre. Så jeg vil heller «hjelpe enga litt på vei» på to måter:
– flytte inn planter fra nærmiljø og
– sanke frø fra nærmiljø og så dem.

Å flytte inn planter skal gå greit. Vi har areal vi kan hente inn fra uten å gjøre skade hvis jeg passer på å dele opp litt og ikke fjerne for mye der jeg henter. Det er dessuten noen grøfter i området med mye fine blomstervekst. Jeg vil ikke gå og grave opp masse som står sterkt der det er. Om vi alle gjør det på den måten, vil vi jo ødelegge blomstereng ett sted for å flytte det til et annet, mens poenget er å få MER eng. Men disse grøftene skrapes iblant på en slik måte at om jeg følger med, så vil jeg kunne hente noen røtter etter skraping som ellers bare ville tørket og forsvunnet.

FRØ er det imidlertid mye av. Det er bare om å gjøre å hente dem inn når de er klare. Så har jeg bestilt meg bok om hvordan jeg skal sanke frøene fra de mest vanlige blomsterengplantene. Jeg har fått en elendig hukommelse så det er greit med et oppslagsverk om når de modnes, hvordan de sankes og oppbevares og når de bør sås.

Jeg har ikke lest boka enda, men regner med at dette er en spennende bok: FRØBOKA. Jeg får nok en sms fra vår lokale ARK hvilken dag som helst om at den har kommet og gleder meg!

Jeg tenker å så på flere måter:

– Ved å spa opp evt krafse til små flekker barjord her og der utover beitene og så i disse. Dette tror jeg skal gå på områder hvor det allerede er lite vekst / lite konkurranse.

– Ved å lage litt større flekker eller striper barjord med f.eks jordfres. Ikke kjempestore, men kanskje en kvadrat eller tre her og der. Jeg vil vurdere størrelse på flekkene og retning etter forholdene og også tenke på hvordan jeg kanskje kan være heldig å utnytte vær og vind i senere spredning av frø på en gunstig måte. OG unngå for mye vindspredning inn dit fra ugress andre steder.

– I tillegg vil jeg vurdere å så i potter/pluggbrett så jeg får små planter som jeg senere setter ut.

Dette blir et tålmodighetsarbeide på den måten at det vil være små tiltak som må tas ettersom frø modnes, blir høstet og tørket osv og så må det få tid til å gro og etablere seg. Det vil si at dette blir et arbeid som passer ypperlig til en kropp som virker i ny og ne. Jeg kan tusle og sanke, samle og tørke, rufse og spa litt smått om senn. Og så og plante litt her og der og la det utvikle seg sakte, men sikkert.

Dette blir liksom litt lykke, dette.

Og så etterhvert må det inn slått og stell på rette tidspunkt. Enda mer lykke med andre ord. For jeg har allerede de siste par årene blitt riktig glad i å gå med ljåen. Har du prøvd? Jeg blåser i om det ikke blir perfekt. Det blir bedre med trening og så er det såååå fredelig og trivelig. Det lukter godt, det kjennes fint i kroppen i små økter, det er et fasinererende verktøy, fin lyd av kvessingen underveis og det er ikke minst vennlig siden man har litt rolig oversikt og ikke meier ned alt på sin vei.

Åh, jeg gleder meg til sommer.