av Nå har det vært en fin tid ute på det som har vært beiter og hvor vi vil ha blomstereng . Når det ikke lenger blir beitet ser jeg at det er mange arter der ute allerede.
Det viktigste som gjøres i år er
1) Holde nede ugressområder og kratt,
2) se hvordan ståa er og hvilke arter som finnes,
3) passe på noen lokaliteter hvor jeg kan hente inn frø og gjerne hente inn litt fra andre lokal steder og
4) slå gresset når plantene har fått frø, la det ligge og tørke til frø faller av og så fjerne det resterende.
De tre første punktene er i gang. Det siste kommer senere i august en gang siden plantene jo må rekke å sette frø.
Senere kommer
5) mer kunnskapssamling om arter
6) se på områdets historikk
7) sjekke ut hvilke ressurser som er tilgjengelig og realistiske
8) lage en ordentlig plan for vedlikehold videre
Holde nede ugressområder og kratt
Der hestene har sluppet mest møkk har ugressarter som høymule og brennesle hatt en tendens til å etablere seg. Beitepussing har holdt dette nede og her begynner det nå å komme mer gress og urter enn ugress.
Beitepussing gir imidlertid grønngjødsling, så det blir ikke så gunstig for blomstereng, som ønsker mindre konkurranse av næringskrevende planter. Dessuten bruker vi traktor så vi påvirker pakking av jorda, selv om det er lite.
Så vi begrenser beitepussingen til enkelte områder. Over ser du godt skillet mellom det nærmeste pussede området og det magrere blomstereng-gunstige området som ikke er rørt bak.
Når vi har fått bukt med det verste ugresset ved hjelp av beitepussing kan vi begynne å slå gress og fjerne det og slik avmagre området gradvis.
Alternativt kan vi la det være et frodig gressområde eller vi kan skrape av jord og bruke den et annet sted slik at vi utvider blomsterenga bak. Tiden vil vise hva vi finner mest hensiktsmessig.
Noen steder er det kupert eller jeg foretrekker å slå med ljå eller ryddesag på dager jeg orker støy. Dette gjør at jeg får litt bedre kontroll på områder som feks kan ha mye litt trege insekter, frosk og padde eller en og annen hareunge. Dem vil vi jo skjerme :-D.
Og det funker med «håndarbeid». Jeg ser rett som det er at det tusler elller flyr noen uskadd vekk fra der jeg har slått.
Se hvordan ståa er og hvilke arter som finnes
Ståa var en gledelig overraskelse i år. Når alt fikk vokse opp og ikke ble holdt nede av beiting, viste det seg å være mye mer urter der ute enn jeg regnet med. Jeg får nå også sett bedre hvor det er mest variasjon, hvor det er fuktplanter, skogplanter og hvor det kan være magert nok til at det blir lett å spre arter utover.
Jeg skal ikke skrive så mye om arter, men heller legge med maaaasse bilder.
Det som kan nevnes i farten er at området består av tørr bakka, kantsoner, våte områder og små åpne skogsområder langs kantene. Litt om hvordan gården ligger finner du på undersiden Gården Berglund.
Blomster»enga» finnes mest på de tørre bakkene. Men det er jammenmeg mye som også strekker seg inn i det våte og i skogkantene. Dette virker som viktige kantsoner som ikke skal undervurderes.
Det blir interessant å se hvordan vi skal gjøre det på de forskjellige områdene. De våte tiltrekker mye dyreliv, ser jeg. Spesielt øyestikkere i disse dager. Myyyye fluer og småinsekter, noe som igjen tiltrekker insektspisere som svalene. Men jeg har også sett at elg har plasket rundt, endene ligger der på våren og flere pattedyr hviler langs kantene av det våte.
Jeg har null erfaring med hvor fort slikt vokser igjen, hva som er best av dybde, om vi burde legge dit en tunge av sand og stein (det tror jeg faktisk kunne vært smart) og hvordan jeg skal få frem passe balanse av rette artene. Det lærer jeg vel etterhvert. Jeg vet allerede at jeg må ta en opprydding av enkelte arter – som f.eks. mosearter – som klarer å kvele mye av vannflata. Så var det å finne ut hvordan uten å ødelegge eller slite seg ut, da…
Frøbank
Jeg har begynt å etablere meg et grunnlag for frøbank. Jeg har hentet inn noe arter rund i området, høstet inn forsiktig så jeg ikke skal skade etablerte soner. Jeg har også noe fra frøpakker fra midt-norge som står på egne plasser og trives på 2-3 året. Noen sorter er på vei etter sådd i år.
Gresset som har sluppet frø på slåttemarken har jeg forresten også en plan for. Når det flyttes blir det tatt ned i kjøkkenhagedelen hvor det blir til dekke og dermed grønngjødsling.
Mine frøbanker ligger med andre ord ikke i poser inne, men står ute og «jobber» med å sette frø og spre seg der. Så kan jeg sanke når jeg har tid og jeg kan også flytte etablerte planter med rot etterhvert.
Kunnskapsinnsamling
Jeg er ikke botaniker. Faktisk tror jeg at jeg strøk på alle de botaniske kursene på universitetet og jeg var mest interessert i dyr og i atferd. Men jeg fulgte med og jeg fikk i hvertfall med meg hva jeg ikke vet OG at det finnes mye god kunnskap hos andre. Det er en viktig og god lærdom å få med seg også, da det er sjelden man kan alt uansett.
Akkurat nå bruker jeg litt nytt og gammelt av bøker. Jeg googler og leser på fagsider, slik som på NIBIO: Tema Slåttemark, NIBIO
Slåttemark, Veileder for restaurering og skjøtsel. NIBIO rapport 4 (151), 2018.
Dessuten bruker artsorakelet (med det i bakhodet at alt selvfølgelig må sjekkes opp hvis jeg er i tvil).
Men jeg må ha hjelp av botanikere etterhvert og dermed kommer vi over på neste tema, ressurser.
Ressurser
Ja… Det er jo et tema i seg selv. Hvis dette skal være en realistisk jobb så må vi passe på at det er en overkommelig jobb for både tidsbruk, utstyr vi har, hjelp vi kan få, alder og helse.
Det er bedre om vi får til enkelte områder ordentlig enn at vi tar oss «eng over hodet» og faller av underveis.
En viktig faktor med restaurering og vedlikehold av eng er et langt tidsperspektiv. Det får vi bare håpe vi har. Og så får vi håpe at vi en gang overlater gården til noen med samme interesse.
Frø og planter skal jeg nok få til.
Vi har noe maskinelt utstyr som trenger å gåes over for å se hva som kan brukes og hva som må restaureres. Det er det der med å bruke store maskiner vs små maskiner (marktrykk), skåning av arter vs å slå ned uønskede arter, hensiktsmessighet og alt det der satt opp mot helse og økonomi. Vi får se hva som blir best.
Den viktigste ressursen ellers er kanskje meg. Det er jeg som er dypt og inderlig interessert i dette. Men oh… for en ustabil ressurs jeg er. Ikke når det kommer til interesse, men jeg har ikke en kropp som spiller helt på lag. Den suller litt ut og inn av rullestolen for tiden, da den har bestemt seg for å funke litt i rykk og napp. Jeg har heller ikke et hode som lærer og henter opp igjen gammel læring som den engang gjorde. Dessuten er jeg ikke så innmari god til å få med meg et lag med folk, siden jeg er uforutsigbar i form og jeg blir sliten av for mye sosial aktivitet.
Jeg er fullstendig rett person på rett plass, med andre ord (latterkrampe). Men er det noe jeg vet, så er det at jeg over tid har fått til veldig mye tidligere, som jeg ikke trodde skulle gå.
Så dette skal vel også gå bra. Og imens har veldig mange det bra aldeles uten at de er avhengige av meg så lenge vi hvertfall ikke pøser gift i hodet på dem eller lar det gro ned av kratt og brennesle.
For en jobb du har startet på. Og for en viktig jobb! Tap av engbakker er jo en tragedie. Selv har jeg en liten eng som jeg slår og en litt større jeg håper å komme i gang med. Må bare kartlegge den litt mer. Heldige meg som ikke strøk i botanikk da jeg studerte (ikke i zoologi eller økologi heller). Jeg hadde maks interesse for alle emnene, heldigvis. Har ikke kommet i gang med å bruke ljå enda, men jeg har funnet fram alle gamle ljåskaft og kjøpt meg blad. Nå må jeg bare tilpasse festet og lære meg å slipe den. Tror det blir kantklipperen i år også, men som hos deg må de siste engplantene få frø seg først. Du går i hvert fall langt grundigere til verks enn det jeg har gjort. Jeg har observert prestekrager for første gang i år, etter fem år med slått.
Jeg håper jeg skal få det til å bli ikke altfor stor jobb. Vi har jo hatt beitestell tidligere. Så engstell må da kunne gjøres greit det også… Jeg må bare finne de metoder som passer :-D. Ljåen er sååå trivelig å holde på med. Men jeg ser at det må inn noe maskinelt om det skal stemme med formen. Det er moro å ha disse interessene :-D. Vi er heldige!
Vi er kjempeheldige! Både med interessene og at vi kan ha et sted å holde på. Jeg synes egentlig veldig synd på folk som er opptatt av klær, sminke, mote og slikt… «fnis» Har prøvd tohjulstraktor med slåmaskin en gang. Det var veldig lettvint.
Ja, tohjulsslåmaskina vår er kjempefin når den bare kommer igang igjen. Vi slet med å starte den for noen år siden, og så var formen slik at den bare ble satt til sides. Da vi skulle finne den frem igjen i år var det ene dekket morknet aldeles istykker selv om den står fint og tørt :-(. Så vi må på jakt etter dekk på noe vis og det er en gammel slåmaskin så jeg ble litt molefunken. Men får vi den opp å gå igjen så blir det moro å bruke den 😀
Vi har en som virker, men har ikke brukt den enda. Den har gått som traktor i vedskogen til nå. Siden vi har kjøpt ATV tror jeg den gamle blir solgt da vi har begrenset med lagringsplass. Det får bli ljå. Den tar ikke så mye plass…og enga er ganske liten.