Kategoriarkiv: Kreative hjørnet

Her finner du litt av hvert fra ullarbeid til skriving, snekring eller bare litt matlaging. Noen ganger skikkelig kreativt, andre ganger bare håndlaga og hjemmegjort.

Ukjent mus sin grav

(en liten reprise fra forrige bloggen)

Du gnager ikke mere
Er ikke mer til last
Du endte dine dager
I et digert norgesglass

Som tankeløse troll
I en verden full av små
Lager menn’sker mange feller
Som er vansk’lig å forstå

Jeg er så veldig trist
For at du måtte lide
Din stille grav blir ryddet nå
Jeg skal ha syltetøy opp i det

Ved hagtornfot skal du ligge
Til minne skal det stå
”Ukjent mus sin grav.
Æresgrav for alle falne små.”

Islykter

Etter å ha blitt inspirert av Anne Havåg Holter-Hovind som driver Moseplassen, lager jeg islykter i kulda.

Det er mine første forsøk så kvaliteten er litt varierende. Temperaturen varierer fra – 8 på dagen til – 22 på natten. Månen skinner stor og kald på natta og sola steiker hele dagen. Så jeg jobber litt med å beregne hvor lenge de skal stå for å bli passe tykke. Og så har jeg ikke fått tak i store ballonger.

For å kompensere for amatørmessig produksjon lager jeg rett og slett veldig mange. Noen blir fine og planen er at de som er litt rare bare forsvinner i mengden.

Lekre blir de uansett. Og når jeg får noen uten bunn fordi jeg har vært utålmodig… så har jeg en metallplate hvor jeg setter dem. Det funker som juling. De fryser seg fast på den. Ikke at det er nødvendig for såvidt. Hadde de stått i snøen hadde det funket det også.

Det har vært en del moro med det. Jeg klarte å sprekke noen ballonger – fulle av vann – inne på vaskerommet. Så nå er det reint også. Neeesten fra gulv til tak og fra topp til tå. Plutselig så jeg hvorfor det er moro å kaste vannballonger…

I kveld har jeg hatt kosestund på verandaen. Foreløpig med bare fire ferdige lykter. Jeg rigget til med saueskinn, ulltepper, varm te og både islykter og andre lykter… Det var 11 grader kaldt og litt vind. Bikkjene lå på sine madrasser og gnagde ben og sammen så vi mørket legge seg over bygden.

Man trenger jo ikke sitte en evighet. Bare lenge nok til å roe tankene og ikke lenger enn at man holder varmen. Her i huset har vi nylig blitt ferdig med influensaen, så det er ikke nødvendig å friste skjebnen med å fryse. Jeg satt til det ikke lenger var lys på himmelen og alt jeg så var glimtene av lys fra hus og heim i Vikvarvet.

Herved erklærer jeg da hagesesongen som påbegynt.

Lær hvordan du lager islykter av Anne, på hagebloggen Moseplassen: Gjør som en kvart million, se islyktvideoen og lag kunstverk!

Finn på noe annet, sier kroppen

Å ha en kropp som ikke virker som den skal er ikke på lissom. Sykdom gjør som sykdom gjør. Den bestemmer sjøl. Man kan kanskje påvirke den litt. Men uten reell behandling så vil det bare bli litt-litt.

Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke tok opp bestillinger på nålefiltede produkter. Brått sa hender, armer og øyne ifra om for ensidig og intens aktivitet og ble overdrevent vonde. Dermed er det pause eller i hvertfall veldig nedtrapping før det drar med seg mer og blir kræsj.

Hadde jeg sittet her med bestillinger på nålefiltede dyr nå, hadde det blitt dobbelt vondt når kroppen ikke ville samarbeide mer.  Uansett er jeg alltid litt skuffet når kroppen svikter planene mine og jeg synes innsatsen (energibruk og muskelbruk) så sannelig og minsanten ikke var så stor at det skulle tilsi noensomhelst protest fra kroppen. Jeg hører nesten mini-meg skrike «Whhhaaaaat? What the fuuuck????!!» inntil jeg får kvelt den før noen hører det. Slikt språkbruk da gitt!

Men når jeg ikke har lovt bort noe så kan jeg (etter bare en liten «what the…») stille og rolig finne på noe annet. Noe for andre muskler i en litt annen stilling.

Så jeg prøver skrivingen igjen. Litt fasinert over at det plutselig skal funke for i en periode nå har jeg ikke klart å samle tankene lenge nok til bokskrivingen. Tom, distre, lettavsporet sliten hjerne. Som om mine interne diskusjoner går omtrent slik:

«Eh.. hva var det jeg tenkte på?»
«Ingenting.»
«Ingenting hva? Hva var det jeg…?»
«Hm? Neste dialog?»
«Ja, det var det ja… Skal vi se….. Eh, hvorfor gikk jeg på kjøkkenet?
«Hm?»
«Hm hva?»
«Det var ingenting. Åhhh – marsipan.»
«Hva holdt jeg på med igjen?»
«Ingenting»
«Aha… åh, hakkespett!»
«Dialogen?»
«Nei, dette er vel egentlig en monolog».
«Jammen boka!»
«Ja, ikke sant? Mhm mhm… nettopp.»
«..»
«Jeg tror jeg går ut en tur»

Men altså – nå er jeg igang igjen. Jeg bruker riktignok hendene og øynene da også. Men på en annen måte og i en bedre hvileposisjon. Bildet over er fra skriverommet i november. Nå ligger jeg i hvilestolen og skriver.

Jeg har lovet å levere et relativt ferdig utkast til min først pilotleser 20. februar!

17 dager igjen.
Gulp!

Hehe – du vet – den der fine balansen mellom å ikke love bort en ting mens man lover bort noe annet og prøver å gjøre det beste for kropp og sinn….. Sånn er livet.

Ha en god helg! Det kommer i hverfall flere innlegg om nålefilting snart, selv om jeg ikke filter akkurat nå.

 

Prøver meg på en plan med filtingen

I går kom det ull i posten. Denne gangen følte jeg at jeg har kommet riktig godt i gang med filtingen. Så selv om jeg vet det vil bli pauser på grunn av helsa har jeg kjøpt inn nok og organisert det litt. Så kan jeg lett ta det opp igjen.

Jeg har funnet frem påbegynte prosjekter og planlegger nye. Og jeg har ikke glemt at jeg har lovet bort et kurs på bloggen!

Svart, hvitt og grått har kommet for seg, jeg har lagt vekt på naturfarger og har samlet smårester i egne bolker. Dessuten har jeg fått tak i en del rimelig fyllull.

Noen av dere som fulgte gammelbloggen husker kanskje da jeg startet på denne? Nå skal den få bli ferdig og få selskap.

Til dere andre som er interessert i nålefilting: Som med så mye annet finnes det facebook grupper på dette også. Jeg har akkurat meldt meg inn i en som rett og slett het «Nålefilting». Søk og snus litt rundt.

Og følg med – det blir mer om nålefilting her også!