Kategoriarkiv: Kreative hjørnet

Her finner du litt av hvert fra ullarbeid til skriving, snekring eller bare litt matlaging. Noen ganger skikkelig kreativt, andre ganger bare håndlaga og hjemmegjort.

Prøver meg på en plan med filtingen

I går kom det ull i posten. Denne gangen følte jeg at jeg har kommet riktig godt i gang med filtingen. Så selv om jeg vet det vil bli pauser på grunn av helsa har jeg kjøpt inn nok og organisert det litt. Så kan jeg lett ta det opp igjen.

Jeg har funnet frem påbegynte prosjekter og planlegger nye. Og jeg har ikke glemt at jeg har lovet bort et kurs på bloggen!

Svart, hvitt og grått har kommet for seg, jeg har lagt vekt på naturfarger og har samlet smårester i egne bolker. Dessuten har jeg fått tak i en del rimelig fyllull.

Noen av dere som fulgte gammelbloggen husker kanskje da jeg startet på denne? Nå skal den få bli ferdig og få selskap.

Til dere andre som er interessert i nålefilting: Som med så mye annet finnes det facebook grupper på dette også. Jeg har akkurat meldt meg inn i en som rett og slett het «Nålefilting». Søk og snus litt rundt.

Og følg med – det blir mer om nålefilting her også!

Nålefiltet rødrev på jakt

Jeg prøver meg på stadig mindre filtede figurer. Denne gangen har jeg tilført streng inni reven i etterkant for det er så smått og vanskelig å filte når strengen alt er der.

Det var meningen å få til en jaktende rev. En slik «midt i spranget». Men det var nesten umulig å finne balansen og da ble den ikke optimal. Søt da… Og potensielt farlig for nissens små plageånder.

Strengen inni gjorde det ganske moro, for jeg kunne endre litt positurer på den. Så gøy!

Midt i leken sovnet reven.

Så våkne den igjen. Og forsvant innimellom alle de andre prosjektene på peishylla vår. Jeg mistenker den er på jakt igjen.

Og jeg har en jobb med å trene mer på bittesmå ører.. og andre små detaljer.

Den lille mannen som falt over verdens ende

I dag vil jeg gjerne dele et lite innlegg fra gammelbloggen. Det ble opprinnelig postet i 2009 og tagget «Eventyr, Faser, Leve med kronisk sykdom». Det kunne også vært tagget «Tilfeldigheter, Endring, Mot, Håp»

————

Den lille mannen som falt over verdens ende

Det var en gang en liten mann som var ute og gikk langs verdens ende. Han kjente på at blodet virkelig bruste i årene. «Jeg lever!» tenkte han og skuet utover den vide verden.

Så snublet han.

Han var en heldig mann, denne lille mannen. Han falt riktignok over verdens ende, men i siste liten fikk han tak i kanten med fingertuppene. Og der hang han. ”Takk Gud for at det ikke var verre”, tenkte han, og tviholdt på den verden han kjente.

En god stund hang han der.

Først lot han som ingenting. «Det er bare en fase», sa han til seg selv. «Det går nok over snart». Men den lille mannen var ikke sterk nok til å komme seg opp igjen. Han hang og han hang der etter fingertuppene.  Når det var gått ett år eller to ble han sint og lurte på hvem sin skyld det var at han hang der han hang.

«Hør her!» brølte han forarget. Men ingen ting skjedde, uansett hvor sint den lille mannen var. «Skyld må jo være viktig!» tenkte han sint «Men her henger jeg like forbasket.» Så kjente han på hvordan det verket i hele den lille kroppen og han gråt og gråt. Han ville så gjerne komme seg opp i verden igjen. Å få kjenne at han levde.

Enda gikk det ett år eller to og den lille mannen begynte å føle seg tom, ja han rent ut kjedet seg. ”Her henger jeg og kan ikke annet”, tenkte han. ”Det er da aldeles forferdelig trist. Vondt gjør det også!” Han drømte litt om alt som hadde vært, og så gråt den lille mannen littegrann igjen.

Da det hadde gått enda ett år eller to, begynte mannen å se på den lille verden rundt seg. En edderkopp krabbet opp veggen foran ham, fuglene fløy rundt ørene på ham og sol, vind og skyer ga ham fantastiske sanseopplevelser. På sitt vis ble han lykkelig der han hang. Det var da han plutselig en dag tenkte «Slik som dette kommer jeg ingen vei.»

Og så slapp han.

Historien kan ende med at den lille mannen blir knust mot steinene der nede. Men når små menn faller over verdens ende, gjelder ikke vanlige regler. Og ting er ikke riktig forutsigbare.

Det er ikke godt å si hva som skjer. Men så er det da sjelden man kan si noe sikkert om slikt her i livet. Kanskje han rett og slett fremdeles faller?

Det skulle i såfall ikke forundre meg om han gleder seg over å strekke på fingrene og over å være på farten igjen. Om han fremdeles har vondt eller ei – er det sikkert godt å ikke lenger henge der han hang.

Det skulle heller ikke forundre meg om han tenker: «Lurer på hva jeg finner når jeg kommer frem? Så spennende dette er!» For han har jo allerede vist at han er en modig liten mann.

Og siden regler ikke gjelder for små menn som faller over verdens ende, så kanskje han aldri lander vondt? Kanskje det skjer noe vidunderlig med den lille mannen som ingen kunne forutsett? Kanskje han faller bare fordi han må ned for å komme opp igjen et annet sted?

I eventyr går all ting an.

 

Nålefiltet liten grevling

Etter en trivelig dag med besøk var det godt å finne ull og nål og sitte og tenke på alt og intet utover kvelden. Denne gangen har jeg gjort et forsøk på å lage et «pelset» dyr ved å ikke filte det siste laget så tett til kroppen på dyret.

Det gir en viss sjarm, gjør det ikke?

Siden jeg i sin tid tok hovedfag på grevlingens sosiale liv var det et koselig gjensyn da denne ble til i kveld.

Nålefilting: en ung ullgris

Jeg har nålefiltet en ullgris. Hele navnet trygler jo om at en slik liten figur måtte lages i ull.

Jeg har ikke noe erfaring med sorten, men fikk et glimt av slike da jeg kjøpte nyyydelig honning fra lokal produksjon her i Selbu for en stund siden. Det så ut som en skikkelig artig gjeng. Etterpå  har jeg sittet og lest litt om dem. Studert litt bilder.

Så her er mitt eksemplar av ullgris.

Denne er en ung gris. Ikke lenger i barndoms… eh… ull. Men ikke enda strekt ordentlig i kroppen. Og ikke enda så feit og god som den vil bli når den blir voksen.

Mon tro hva den skal hete?
Noen forslag?