Kategoriarkiv: Kreative hjørnet

Her finner du litt av hvert fra ullarbeid til skriving, snekring eller bare litt matlaging. Noen ganger skikkelig kreativt, andre ganger bare håndlaga og hjemmegjort.

Å bygge låvedør: trinn for trinn

Jeg har fått en trivelig etterlysning av denne posten. Det ble jeg veldig glad for! Da vet jeg at den er vel verdt en reprise. Jeg fant raskt både tekst og bilder i diverse backup’er. Det morsomste er at jeg fant alle kommentarene. De er vel verdt å få med seg og ligger løpende i slutten av innlegget. Takk for tips om hva som er savnet 🙂


Hvordan bygge låvedør: trinn for trinn

Når man overtar en gammel låve, vil det som oftest være en del restaurering. Vi har tatt for oss låvedørene. Gammelt skal bli nytt, og i så stor grad som mulig – likt det gamle. Uansett – man må bare innrømme at det gamle er sjarmerende?

reparere låvedør 2

Bort med det, lell :-).

reparere låvedør 1reparere låvedør3

Aaaalt råttent skal bort. Dette er gamle karmen og dørstokken. Ser dere det tomme vindushullet til venstre? Det står for tur. Men først er det altså dørene.

reparere låvedør4reparere låvedør5

reparere låvedør 7

Godt verktøy og godt samarbeid gjør alt til en lek.

reperasjon låvedør 7 reperasjon låvedør 8

Ny impregnert ramme settes opp og plugges inn i murveggene.
Boltene skal kuttes inn til mutter til slutt.

reperasjon låvedør 9

Så måles døren. Den skal inn i rammen, så målet tas fra karm til karm med noen millimeter å gå på. Det er godt med en arbeidsplass som er litt oppe i lufta. Vi bruker pallene som senere skal inn under halm og høyballer (som ikke skal stå ned på betongen, da slår det fukt og så mugg i foret til hestene).

reparere låvedør 91

Deretter begynner flettverket av kryss og pynt. Alt kommer til å stive opp døra.

reperasjon låvedør 92

Flettverket kopieres etter gammel stil.

reparasjon låvedør 93

Og vi skrur. Vi krysskontrollererdiagonalene før vi skrur så det ikke blir skjevt.

reparere låvedør 94

reparasjon låvedør 99 reperasjon 95

Jepp – døra går godt på hengslene og passer akkurat.
Dør nr to kommer opp. Og slåen.

reparasjon låvedør 96

Så er det bare rydding igjen. Og litt justering for små skjevheter. Det er en liten skjevhet i murbygningen som vi skal justere for. Slik justering handler gjerne om å gå litt ut av vater og vurdere sprekk for sprekk så skjevhetene blir jevnt fordelt. Godt for både funksjon og for øyet.

Så skal muren pusses igjen og alt skal males. Flere dører står for tur.
Så ferdigmalt får dere se etterhvert 🙂

OPPDATERING
Det har i etterkant kommet et tips fra Småbrukeren om hvordan man kan unngå skjevheter ved å bygge etter en annen metode. Se nedover kommentarene i dette innlegget, til du finner tipset :-).

KOPI AV KOMMENTARER

(Fra Kari Nomeland-Strømsøe)
Hei,
dette er ikke så mye en kommentar som et spørsmål…
Jeg lager lignende låvedør til vår nye garasje i øyeblikket, fantastisk beskrivelse forøvrig!! Lurer bare på hvor du har fått tak i hengslene på låvedøren? Finner overhodet ikke noe på nettet som kan fungere…
På forhand takk:)
Kari
—————————————-
(Fra meg)
Hei Kari 🙂
Vi kjøpte hengslene på Obs bygg. Jeg vet de har slike på Maxbo og coop byggmix. Det er litt forskjell på dem, men samme prinsippet. Slåen kjøpte vi på Maxbo. Hvis man vil være litt fancy har de også stabelhengsler på Smijernsbua, med et annet feste.
Lykke til!
—————————————-
(Fra Småbrukeren)
Jeg ville ikke anbefale denne måten å lage låvedør på, selv om det skal sies at døra deres ble knallfin og det er fullt mulig å få et flott resultat, slik dere fikk. Men man får veldig fort skjevheter, og krever mye måling og nøyaktighet under prosessen. Det finnes en sikrere og bedre måte etter mitt skjønn. Dette er forøvrig måten som ble brukt i gamledager. Begynn med å skru opp den delen av hengslene som sitter i veggen, vatre over fra side til side så de sitter like høyt. Fest så gang-jernene på en tverrligger som går over hele bredden og heng dette på plass oppe og nede. (Før så tok man sågar ut et hakk i innrammingen til døra som tverrplanken skal slå inn når døre lukkes.) Spikre/skru så alle bord slik man ønsker det på tverrliggere inn mot midten. Fest skråstivere midlertidig. Skjære av midten på tverrliggerne og forspenn skråstiverne litt før du spikrer/skrur helt ferdig. Husk at skråstivere skal gå fra ytterkant opp og ned mot nedre hengsel slik at døra hviler på denne og ikke henger i den. Samme fremgangsmåte anbefales feks når man skal lage tofløyede grinder.
—————————————-
(Fra meg)
Tusen takk for tipset, Småbrukeren! Jeg skal legge inn en kommentar i innlegget over så folk leser det.
Vi har vært nøye med mål, som du skriver. Og vi har vært så heldige at vi ikke har fått noe skjevheter. Men alt som kan sikre oss enda mer og evt gjøre ting lettere, tas i mot med takk og må prøves når vi får anledning :-).
—————————————-
(Fra Andreas)
Bygde nettopp to dører inspirert av denne «oppskriften». Den ble smashing … takk.
PS: Jeg gjorde det som fortalt her, og ikke som småbrukeren gjorde. Er du nøyaktig fra start blir det lite eller ingen justering ?
—————————————-
Hei Andreas
Så morsomt, da! Takk for at du forteller 🙂
PS – vi har laget en dør til i låven etter metoden vi brukte forrige gang, og det ble også helt fint. Kunne tenkt meg å bruke Småbrukerens metode en gang, men som du sier – er man nøyaktig fra start så blir det ikke så mye justeringer. Og det var så greit å gjøre det «likens» når man først var i gang.
—————————————-
Fra Hogne Hogganvik
Jeg har nå bygd både én-fløyet og to-fløyet dør og har vært veldig nøyaktig. Likevel er de skjeve. Har noen en idé til hvordan de kan justeres?
—————————————-
(Fra meg)
Jeg har dessverre ikke noen tips. Men om noen andre har noe, håper jeg dere kommenterer!
—————————————-
(Fra Kenneth)
Skal i gang og lage ei låvedør. Kjempefint å få tips fra siden din:)
Hvilken type material og dimensjon brukte du ?
Hvor fikk du tak i hengslene ?
—————————————-
(Fra meg)
Hei Kenneth
Vi brukte vanlig 5-toms bordkledning på døra. Hengslene kjøpte vi på Obs bygg. Jeg vet de i hvertfall den gang hadde slike på Maxbo og coop byggmix. Det er litt forskjell på dem, men samme prinsippet. Slåen kjøpte vi på Maxbo. Hvis man vil være litt fancy har de også stabelhengsler på Smijernsbua, med et annet feste.
—————————————-
(Fra Kenneth)
Hva er bordtykkelsen ?
Holder døren seg fin enda ? Ingen vridninger ?
—————————————-
(Fra meg)
Bordtykkelsen er vel ca 20 mm. Og døren har ikke vridd seg :-). Men jeg ser at andre erfarer at det kan skje. Som du ser i en av kommentarene til dette innlegget, har vi fått tips av en annen leser om en alternativ måte å bygge på som skal forhindre dette.
—————————————-
(Fra Kenneth)
Er det slik «småbrukeren» anbefaler å plassere skråstiverene ?
https://plus.google.com/photos/109853609975393935972/albums/5930444386735508177?authkey=COjg9ouVsJn69wE
—————————————-
(Fra meg)
Jeg vet ikke helt. Og det er vel så lenge siden han kommenterte at det ikke er sikkert han er innom igjen. Noen andre som vet?
En annen ting med «vår» metode som kan være greit å merke seg er at vi skrudde døren og at vi brukte så mange skruer at alle fjøler ble «låst». Slik er det også mindre sannsynlig at det hele vrir seg.
—————————————-
(Fra Hopp)
funderer på å ha låvedørlook på skapdører i entreen, men å knekke dørene med et beslag på midten sånn at de folder seg inn mot seg selv, og ikke slår ut i rommet i sin fulle bredde.. Noen som ser dette for seg? tips til utførelse?noen som har sett sånn design på skapdører inne?
—————————————-
(Fra meg)
Det hørtes skikkelig spennende ut! Jeg har ikke noen umiddelbar ide om hvordan, dessverre. Kanskje noen kommer inn og kommenterer? Det hadde vært flott om du fikk det til.
Og se hva jeg fant etter et søk på nett :-):
http://www.littlelucylu.com/2013/03/from-bi-fold-to-barn-doors-maxs-closet.html
—————————————-
(Fra Krisander)
Hei. Hva kostet dette ca?
—————————————-
(Fra meg)
Det husker jeg dessverre ikke nå 🙂

 

PÅ SKRIVEKURS!

ENDELIG har jeg tatt mot til meg og meldt meg på skrivekurs! Jiiiii!! Det er allerede igang. Vi har levert vår første oppgave som vi har hatt noen dager på. Så kom det en øvingsmodul med oppgaver for å få grep om egen historie. Disse har jeg jobbet med i dag.

Jeg jobber også med å komme meg mer og mer inn i skriverommet. Både bokstavelig og billedlig talt. Og det går stadig bedre. Jeg fikk så lyst til å ta dere med på en rundtur (= stå i rommet og snu seg rundt..).

Endelig har jeg fått rommet funksjonelt etter mange forsøk på møbleringer opp gjennom åra.

skriving igang 5

Jeg håndskriver stikkord til scener og handling selv når jeg holder på med andre ting. Å kjøre seg en tur med mange stopper for notering av ideer er knallfint. Disse henges opp på ei tavle eller samles i en kartotekboks straks jeg kommer hjem.

Så har jeg skrevet ned gode tips FOR selve skrivingen som jeg har hengt oppunder taket. Yndlingstipset mitt har blitt «tørre å skrive dårlig». Det vil si at man ikke skal bry seg så innmari mye om å få alt perfekt hele tiden. Det viktigste er å skrive og skrive og skrive. ETTERPÅ kan man jobbe videre med teksten. Se tips for å holde skrivingen i gang HER (forfatterskolen.no).

Jeg føler forresten at jeg har trent godt på å skrive de siste årene. Jeg fikk tatt en primitiv merk-ctrl-copy kopi av englerisneenbloggen før den knelte. Og vet dere – med bilder ble det et «manus» på 3791 sider!

I bunken med mapper som ligger på hjørnet av bordet (bak den obligatoriske godteskålen) ligger deler av «ordentlige» manus og gamle ideer. De kommer godt til nytte og jeg ser nå hvor fint det er at jeg har skrevet litt selv når jeg ikke har «skrevet» og selv om det er dårlig. Hver gammel ide setter igang nye.

Til slutt har jeg laget meg en tegnevegg hvor jeg tegner opp persongalleriet mitt og skisserer historien. Det er moro! Og viskelæret er like viktig som blyanten.

skriving igang 2


Å ja – og helt til slutt er det selvfølgelig pc’n. Jeg har ikke de helt store tekstene enda. Men til den tid har jeg kjøpt meg to minnepinner som ligger klar til å ta backup. I dag klarte jeg å knuse den herdede glassplaten jeg hadde på skrivebordet *store øyne*. Det går jo ikke an engang.. Så jeg stoler overhodet ikke på å ha bare en versjon tekst! Da knuser jeg vel hele pc’n.

Jaja…

Heve/senkebordet kommer nå i hvertfall helt til sin rett. En utfordring er denne kroppen og arbeidsstillingene som hele tiden må veksles, så jeg har trappestol, ball og muligheten til å avveksle ved å stå.  Samt hvilestolen nede, selvfølgelig. For tiden fylt med varmeflasker mot auau’er. Men vel vant til kjerring med pc i fanget.

skriving igang 1

Men tilbake til «rommet». Ser det ikke morsomt ut å skrive fra stor-blå-ball da?

skriving i gang 6

skriving igang 3

Mål og frister har jeg også hengt opp på lapper. Her er en litt stor en. Første gang noen skal se litt av mitt manus!

Og nå føler jeg at jeg VIRKELIG klatrer ut på en tynn, skjør gren ved å fortelle dette høyt. Noe så skummelt!! Tenk om jeg ikke får til noen ting? Så flaut isåfall – når jeg har fortalt at jeg prøver!

Men så tenker jeg – hva mener jeg med det da? Å ikke få til noen ting? Jeg har jo fått til noe allerede. For det er jo selve gleden ved å skrive som gjelder!

Jeg skriver!

Hvis du er nysgjerrig på hvilket kurs jeg går på – så kan du jo ta en titt på Forfatterskolen, både på hjemmeside (med link til blogg) og facebookside. Det er flere forskjellige kurs å velge mellom. Jeg går et skjønnlitterært kurs.

Kremt – noen synes visst forresten det er ganske kjeeeeedelig at matmams skriver. Eller er det bare beroligende og koselig, mon tro? (og nå fikk dere se hva barnesenga er til også 😉 ).

skriving igang 4

Tørrpinner og nyoppdagede jorddykkere

(dette er et innlegg med litt reprise og litt NYOPPDAGELSE. Noe leserne av gammelbloggen sikkert forstår mens de leser (som jo lesere gjør). Men noen ting kan altså ikke fortelles for ofte. Og slettes ikke det som fortelles for første gang. Og siden de første skal komme sist og de siste først og alt det der så tenker jeg at det nyoppdagede som fortelles for første gang skal komme sist og reprisen først. Eller – egentlig kom visst paranteset aller, aller først. Så da så. *tenke tenke* Eh… vel.. God lesing…).

Tørrpinner, ja. Du har sikkert truffet på dem ute i skogen? De som får deg til å le. Eller til å snuble. De som gløtter mistenksomt ned på deg fra en åsside eller som står som grå skygger i skogkanten og skuler på deg.

tørrpinnLangt, langt inne i en skog
lever en som ei er glad
Han ble skapt da trærne falt
og deres røtter revet av

Han er full av knusktørr sinne,
det er lett at slikt kan skje

Tenk å bli en skarve pinne
når du engang var et tre

Nå om dagen går hans tanker
stort sett bare rundt i ring
Når han ikke snurrer tanker
glor han misfornøyd omkring…


Det er ikke lett å være tørrpinner. Men det er overraskende lett å la seg lure av at de ser så morsomme ut. De kan imidlertid være veldig, veldig farlige…

tørrpinn med bær

En fin gammel tørrpinn
har pyntet seg

med mose på nesa
og krave av bær

den løfter fornemt
på sin lange nese

ser fornøyelig ut
med det tøffe fjeset

vi stopper og ler
og stresser litt ned
tror alt slikt er til
for at vi skal få fred

Men i munnviken glimter
en hoggtann så fæl

under lyngen lurer
en tørrpinnehær…


Noen tørrpinner er altså små og lure. Og er det mange nok av dem kan de skaffe oss naive mennesker MASSE trøbbel. Mens andre tørrpinner er store og redde. De ser ut som om de har lyst til å skyndte seg vekk og GJEMME seg når de ser mennesker. Men så sitter de jo aldeles fast. Stakkars.

DSC08087

Det finnes like mange varianter av tørrpinner som av.. ja, som av alt mulig annet egentlig. Har du sett en tørrpinn har du bare sett en tørrpinn. Og DET er like viktig å huske som.. vel, som alt annet er viktig å huske egentlig.

Vet du forresten hvor tørrpinner kommer fra?

pinnefolkets forferdre

En dag vi var på tur traff vi på dette treet. Det var nesten som om det kom gående mot oss med svingende armer og vuggende hofter. Jeg måtte snu meg da vi var kommet forbi for å se om det krysset stien bak oss.

Jeg skjønte jo – med ærefrykt – att vi møtte en av tørrpinnenes flotte skapere.

Og forfedrenes finnes også i alle varianter. Tunge graner, elegant bjørker. Eller lekne einere fulle av musikk og dans.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du synes kanskje dette er ganske så søtt. Vel, jeg kan til nød strekke meg til å synes at de redde og forsiktige tørrpinnene er littegrann søte.

Men de andre.. De andre er altså ikke helt noen spøk.

Jeg jobber fremdeles med å finne ut av om det er hvilke forfedre de kommer fra som gjør dem mer eller mindre farlige. Eller om det er helt tilfeldig farlighet som dukker opp hos helt tilfeldige tørrpinner.

Det er det altså sannelig ikke lett å finne ut av.


JORDDYKKERE
Men nå skal jeg fortelle om noe annet mye verre jeg oppdaget mens jeg drev og jobbet med å finne ut av mer om tørrpinner!

Dette er NYOPPDAGELSE! Noe som jeg tror at ingen menneske har oppdaget før. Hm.. Eller så har de oppdaget det og holdt det skjult for å ikke skape panikk. Ja, det KAN være at mangelen på oppdagelse av dette egentlig er en eldgammel konspirasjon.

Det er ikke bare tørrpinner som lurer nedi bakken!

Det finnes noen som er enda farligere.

Jorddykkere!!

Glade, farlige, littegranne distre, tunge jorddykkere som leker helt i sin egen verden uten tanke for hvor eller når de dukker opp… Hvem som helst risikerer faktisk å stå i nærheten av en jorddykker akkurat når den bryter jordskorpa og hopper.

steintroll 1


Jeg har samlet meg så mye kunnskap som mulig om denne nye arten siden jeg oppdaget den. Men det er ikke lett, for alt man skal lære må man altså lære fra ikkenoe helt av seg selv siden de ikke er oppdaget før.. eller er oppdaget og konspirert aldeles ut i glemselen.

Og stort sett det eneste jeg har funnet er at det eneste stedet man er trygge for jorddykkere er midt ute på havet. For de kan altså ikke svømme med mindre de er i jord.

Det er mulig det er litt skummelt på grunt vann når vannet er fullt av rusk og rask. Men det har jeg ikke fått helt klarhet i.

Men være forsiktig uansett! Alle sammen! Pass dere for jorddykkere! Tørrpinner – uansett hvor farlige de er – er uten tvil  rene lettvekterne i forhold til disse.

(Phu. Jeg er så glad for at jeg fikk fortalt det. Tenk om jeg hadde blitt knust av en jorddykker før jeg rakk å si ifra!)

Arbeidsbord av gammel dør

Jeg hadde et gammelt hevesenkebord som ikke passet i noe rom. Jeg flyttet benene over på en eldgammel dør. Og vips fikk jeg verdens herligste arbeids-, skrive-, male-, sy-, tove- og filtebord.

bord av gammel dør 6


Jeg la på en glassflate over deler av bordet, så jeg kan ha en jevn flate om det trengs. Ellers er døra kun børstet og grønnsåpevasket.

Jeg elsker detaljene.

bord av gammel dør 5

bord av gammel dør 4

bord av gammel dør 3

bord av gammel dør 2

bord av gammel dør 1


Bordet kan kjøres opp til bortimot albuehøyde og ned til lårhøyde – med glidende overganger. Så her kan man sitte og stå i mange forskjellige stillinger mens man holder på. Og veksle så lett og ofte man vil – for det er elektrisk justering.

bord av gammel dør 7


Vakkert ble det også. Jeg er dessverre ikke så god på å ta oversikts-interiørbilder. Men håper dere får et lite inntrykk.

Enkelte dekorative elementer ble med også. Noe av det gamle elektriske fra en kamerats hus som renoveres for tiden. Og en gammel fjøsvarmelampe.

strømkabel lampe

Stappfull av eventyr

Jeg fantaserer og finner historier omtrent overalt… eh… stort sett hele tiden. Kjører jeg forbi en arti stubbe på tur, så er det igang. Om unger spør om forklaring på noe som er litt sånn på siden er det ikke godt å vite hva jeg kan finne på av forklaring. Og skjer det noe trist eller vanskelig kan jeg godt snu det på hodet og lage et lite eventyr til trøst.

Innlegg fulle av fantasi og eventyr finner du under nettopp den tittelen i venstremargen.

Da jeg var liten og mørkeredd som juling, fant jeg ut at en god måte å mestre det på var å dra historien helt ut og så LØSE den. Det ble mange skumle vesen som fikk sin skjebne beseglet på det viset. Og sånn oppi tjureårene en gang klarte jeg å riste mørkeredslen av meg. (jadda, jadda ;-).)

Som voksen blir det gjerne små snutter her og der. Mye er bare rent eventyr. Mest humoristisk og ikke så mange monstre. Men jeg går også alltid og surrer rundt på noen større historier. Så var det bare å få dem skrevet ned da…

Det blir nok sikkert også en dag :-).

Imens koser jeg meg med alle sjelene jeg finner rundtomkring i nærmiljøet.

gråpinnen 2STAURFOLKET

– «Hva driver du med nå?», sa Robert i går kveld da han fikk se meg stå med nesa (og kamera) helt inni staurene til hestene.

– «Tar bilder av staurfolket», sa jeg distre. Langt inne i min egen verden.

Det ble noen sekunders stillhet bak meg, og så sa han – «Åja, selvfølgelig» og tuslet avgårde for å rydde og stelle videre på gårdsplassen. Ha – han tar da virkelig ting på strak arm denne kjæresten min. Selv om det er første gang han hører om staurfolket.

Det er forsåvidt ikke så lenge siden jeg oppdaget dem, heller. Og jeg ble jo ikke overrasket, så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle bli det…. Det er jo så mange små vesen overalt, at et folkeslag som holder til i staur burde jo ikke overraske noen.

Staurfolket har merkverdig navn og er en ganske dyster gjeng. Du har Stastaur’n, Påla’n, Treskolten, Tørrpinnen, Gråpinnen, herr Stokkdøv og frøken Stokkdum…. Vel, det var bare noen av dem jeg rakk å hilse på i går kveld.

Frøken Stokkdum er f.eks. midt i åra et sted. Nå vet ikke jeg hvor gammel staurfolket blir, men hun er i hvertfall midt i de åra. Ei litt herda dame som har sett litt av hvert. Med en lei tendens til å blotte de lange hoggtennene i et skeivt glis ser hun ut til å være i stand til litt av hvert, også. Men hun er snill som dagen og forsåvidt staur’n er lang. Hoggtennene er bare til pynt, de. Og hun har ei fin lita nese som ikke stikker seg borti alt som er. Til forskjell fra staur flest, kan hun til og med holde på en hemmelighet, denne damen.

Navnet sitt, Frøken Stokkdum, har hun fått av de andre dumme staurene. De som forveksler godhet, beskjedenhet og lojalitet med dumhet. Ja, de tror at du bare er virkelig klok hvis du har noe å si om alt mellom himmel og jord.

Gråpinnen er en av lederne i staurfolket. Han ser ofte ut som om han sover. Men bøyer du deg frem og ser nøye på det lille forstenede ansiktet, stirrer du plutselig rett inn i det årvåkne blikket hans. Ingenting går ham forbi ubemerket. Han synes selv han er en veldig viktig staurmann som bør få et ord med i laget i enhver samtale, om enhver hendelse og til enhver tid.

Han syns han er så viktig av hvis han ikke passer seg, kommer nesa hans til å falle av en vakker dag. Slikt skjer, nemlig, når staurfolket stikker nesa si frem for å synse om ting og tang hele tiden.

Staurfolket er jo et reisende folk. Opp i traktorskuffer og hengere blir de lempet for å bli fraktet til nye beitemarker, sikkert minst to ganger i året. Og med en smell og en klang treffer en staur en annen staur og synser de da – ja så, vips brekker nesene av fordi de stikker for langt frem.

Stastaur’n er som navnet hans tilsier, den staeste av de stae. Han påstår fremdeles at det bare er et sagn at nesene til staurfolket kan falle av hvis de syns for mye om ting og tang. Han syns noe om alt, han. Og enten han synes det ene eller det andre, har han alltid rett og de andre tar feil.

En vakker dag sto han rett opp og ned og synset og var så sta som bare han kan være, da han plutselig ble rykket opp med roten og traff en annen staur. Og… jada – du gjettet rett. Nesa hans brakk av. Men han påstår at det heller ikke er rett og sverger at han ser en nese der nede, han. Det er derfor han alltid plirer slik: – «Det jeg sier er så sant som at nesa mi er lang og rett!!» sier han pompøst og blåser opp kinna og pruster i skjegget sitt.

Jeg fortalte ham at den nesebiten som sitter igjen er aldeles bedårende, jeg. Som en liten løvenese. – «Lang og rett! Lang og rett!» hylte han og vrikket på seg for å få staur’n til å snurre rundt og vekk fra meg. Men ikke en gang Stastaur’n klarer å flytte staur’n når vi menneskene først har fått satt den godt ned i jorda.

Jeg trakk meg forsiktig unna. Det var visst ikke pent av meg å si noe slikt, selv om jeg bare ville trøste. Jeg håper jeg ikke skremte dem vekk for jeg har veldig lyst til å snakke litt mer med dem en vakker dag. Men hvordan kunne jeg vite at staur var så hårsår….