Kategoriarkiv: Mat

overskuddsløk spirer inne

Etter å ha høstet hvitløk og ryddet i og flyttet luftløk på høsten fikk jeg masse til overs. Dette la jeg tett i tett i store potter under godt med jord. Pottene fordelte jeg slik:
– noen ble satt i det kalde drivhuset under et lokk så hønene ikke skulle spise det
– noen ble satt i kjelleren, kjølig og mørkt
– en ble satt på kontoret så den kunne komme med spirer med en gang.

Den jeg har hatt stående varmt og lyst har nå masse deilig grønt som jeg har i maten som oppklippet løkgress. Jeg høster ikke løken nedi potta. Om de klarer seg kan de heller plantes ut igjen til våren. Jeg flyttet potten ned på kjøkkenet i dag hvor det er litt lettere å ta av det hver gang jeg vil ha.

Så sjekket jeg dem i drivhuset og der hadde det vært mus. De hadde ikke gjort noe skade, bare romstert rundt litt. Men jeg fjernet likegodt alle pottene så det ikke sto mer fristelser der. Noen potter satte jeg ute, en satte satte jeg på kontoret så den kan spire istedet. En satte jeg i kjelleren sammen med de som står der.

Etter som jeg høster «ferdig» de som står varmt, kan jeg bare hente ny for nå står de nesten i kø. Og så lenge jeg holder flere kalde/kjølige så går de ikke ordentlig igang før jeg begynner å flyte dem innover i varmen.

Dette er «farvel» til å kjøpe purreløk eller vårløk til maten. Nå har jeg nok grønt selv! Og enda bedre – jeg vet hvor løken kommer fra og at den IKKE har blitt sprøytet eller behandlet med noe mystisk.

Tomatsesongen er over

I dag ble tomatsesongen avsluttet her på gården.

Nå hadde noen av plantene brått begynt å bli slakke. MEN de har vokst og modnet helt til nå, selv om det meste fremdeles er grønt. Jeg synes det er imponerende. Helt til 16. oktober i Selbu. De har riktignok stått i drivhus,men de har hatt det kaldt. Uten oppvarming og med luka til hønene oppe til langt utpå kvelden.

Nå har jeg fått kjempetøffe «gardiner» på kontoret. Der skal de få henge og ettermodne ordentlig. Jeg er fremdeles spent på å få se fargen på Tiger.

smak av sommer

Jeg fikk høstet inn godt med bringebær i år. Det ble flere glass med syltetøy, men det beste er vel egentlig de hele frosne bæra.

Å spise kake med bær når det er tinet bare akkurat nok til at det fremdeles er iskaldt og bæra er fast i konsistensen… (lykkelig sukk). Det er virkelig smak av sommer. Å vente på det helt rette øyeblikket, mens man ser at det sakte, sakte tiner. Det er bare såååå verdt tiden.

Det er i hvertfall helt grei hvilemotiasjon når man er litt for aktiv innimellom.

Oppskrift på brownien har jeg funnet på Det søte liv.

Gresskaravlingen

Kremt… avling og avling. Det ble i hvertfall mer enn en! Hele to fine gresskar ble det.

Jeg var akkurat litt for sen, så den tredje hadde begynt å råtne. Antagelig fikk den seg en knekk da vi fikk en overraskende kald natt her for en stund siden. Ellers så lå den for vått oppi kassa. Den gikk i hvertfall rett i bokashien.

Gresskarplanten blomstrer fremdeles, men har begynt å råtne fra «andre enden». Ikke helt bestemt på om den skal være optimist eller gi seg for sesongen. De fleste nye tilløp til frukt har nå falt av. Så nå blir resten snart til grønngjødsling i pallekarmen, som skal gjøres klar til neste sesong.

Det var veldig moro å prøve med gresskar. Forsøket har egentlig vært ganske halvhjertet. Plantene ble satt i delvis kompost, men har ikke blitt gjødslet ordentlig gjennom sesongen. Så dette vil bli prøvd igjen til neste år. Med bedre stell og håp om nye, flere og større gresskar.

Dette er gresskar hvor frøene skal brukes og ikke kjøttet. Jeg vet ikke hvor vellykket det egentlig er før de er ferdig modnet og jeg har åpnet for å sjekke frø. Men jeg synes selve planten har vært så dekorativ og morsom at jeg uansett er fornøyd. Det er et helg greit førsteforsøk.

Svinn i kjøkkenhagen?

Jeg har blitt spurt om vi klarer å spise alt jeg dyrker. Svaret på det er ganske enkelt nei. Men jeg lar meg ikke stresse av det. Det er en grunn til at naturen er bygget opp som den er og det er ikke HER – i det grønne, levende – at «overflod» er en uting.

Men hvorfor spiser vi ikke alt?
Først og fremst er det fremdeles vanskelig å vurdere hvor mye vi trenger og hva vi kommer til å like. Jeg er jo amatør og noen ganger undervurderer jeg hvor mye bedre det som kommer i åkeren er enn det i butikk – og at det går MER av det. Andre ganger overvurderer jeg hvor glad vi egentlig er i en grønnsak eller hvor flinke vi er til å få inn nye rutiner. Dessuten driver jeg jo å prøver ting vi aldri har smakt.

En annen faktor er at jeg sår mer enn jeg tror vi trenger fordi jeg tenker at alt ikke lykkes. Spireprosenten kan være uforutsigbar. Værforhold kan gjøre at planter går i stokk/blomstrer eller andre dårlige forhold gjør at plantene blir mye mindre enn de skal. Men så plutselig kanskje nesten alt lykkes og blir så riktbærende at det blir litt overveldende.

Jeg prøver meg også med litt mengdeproduksjon for i tilfelle jeg får til å begynne å selge litt. Klarer jeg å få det til i det hele tatt? Det er ikke sånt jeg klarer å si på forhånd uten å prøve meg frem.

Når dette toppes med at jeg kan få uforutsigbare nedeperioder med sykdom innimellom – kanskje akkurat i de viktige ukene når noe er høstingsklart – så vil det bli ting som ikke kommer i hus.

Men det er ikke svinn! Tvert i mot! Og det er det mange grunner til.

Gi bort, bytte og etterhvert kanskje selge
Det er alltid mulig å gi bort noe som er i overflod. Det er hyggelig å sende med folk avleggere eller noe til maten når man har besøk i hagen, for eksempel hvitløk, luftløk eller gulrot og bær i ivrige barne-never. I et par år nå har ei venninne kommet og høstet litt rabarbra til sykehjemmet. Bærbusker man selv ikke høster fra vil kanskje en nabo høste fra. Det er mange muligheter og kan gjøre hagen til en trivelig sosial arena og ikke bare dyrkeplass.

En annen morsom måte å dele på er ved å bytte. Jeg har i år gledet meg masse med flere stauder som jeg byttet til meg i forsommer.

Det tredje alternativet er etterhvert å selge. Dette har ikke vært enkelt å komme i gang med på grunna v helsa, men det er absolutt noe jeg har lyst til. Vi har fått en lokal REKOring, så jeg må «bare» få registrert meg og legge en plan. Bare bare er jo aldri bare bare, men kanskje jeg får til noe en dag. Det fine med REKOringen er at man får en arena også for småskala-produksjon.

Husdyra skal også ha
En god del av overskuddet og ikke minst restene når vi lager mat går til hønene som alltid er klare til å ha fest, sommer som vinter. Det har hele tiden vært en drøm å ha en overflod av grønt å gi dem. Nesten «krydre egga» om man kan si det sånn, selv om det vel ikke går over i dem akkurat. Jeg bruker hønene også til å plukke vekk utøy av grønnmasse som jeg skal ha i bedene som dekke.

Noe gir jeg dem helt og annet kverner jeg.

Jeg skulle gjerne gitt mer til hestene, men siden en av dem har fått en metabolsk sykdom er vi restriktive på det. Husk at menneskemat ikke trenger være så bra for dyrene våre og ting som vi er vant til å tenke på som sunne slik som gulrot og epler kan være farlige for dyr med underliggende sykdom.

For friske dyr finnes det mange flere muligheter til å gi rester fra kjøkkenhagen, men tenk på hva du gir bort. Snakk alltid med dyreeieren som kjenner sine dyr og du må ha kunnskap om plantene. Visste du for eksempel at kirsebær og plommer er potensielt dødelig?

Insekter
Blomstrende grønnsaker er populære hos insekter, akkurat som andre blomster. Nå som mange pollinerende insekter trues av utrydding, kan man vel egentlig vanskelig tenke seg noe bedre enn at en viss prosent av grønnsakene blomstrer istedenfor å bli bare menneskemat?

Man burde vel egentlig la det stå igjen en viss prosent av grønnsakene til de blomstrer. For biene, humlene og de andre insektene sin skyld.

Jordfornying … og forbedring!
I «verste» fall – som egentlig er toppers fra naturens side – går mer av grønnsakene rett tilbake til jorda som da blir rikere og rikere på næring, struktur og ikke minst meitemark og andre som bidrar til nedbrytning.

Det som spises og skites og dør og råtner gir næring til nye vekster.

Jeg bruker grønnsaksrester i bokashi og også direkte i jorda når jeg forbereder bed til neste såing og planting. Jeg graver ned sammen med hestemøkk og gress og løv eller jeg legger oppå som dekke. Større biter klipper jeg litt opp. Mengden meitemark som kommer og jobber i slike bed er rent eventyrlig.

Jeg ser at jorda jeg begynte med, som var direkte fra et beite, blir rikere og rikere for hvert år jeg gjør det slik. Det er stor forskjell også på grønnsakene fra år til år, siden de får mer næring fra jorda i tillegg til det jeg gjødsler.

Dette er ikke svinn. Det er vinn vinn og atter vinn.