Kategoriarkiv: Natur

Her finner du innlegg om naturen. Først og fremst fra gården og distriktet, men det kan også plutselig dukke opp mer enn som så. Det kan til og med dryppe inn litt fakta iblant :-)

Haha – telle fugler, ja..

I helgen skulle jeg telle fugler. Og det ga jeg rett og slett opp :-). Vel, det var tusenvis av gjess… Bokstavelig talt. Lørdag gikk det ploger hele dagen. Hver plog på mellom 50 og flere hundre fugler. Jeg antar det var kortnebbgås. Men de var jo… vel, langt der oppe…

teller ploger

telle ploger 2 telle gjess

Jeg fikk ikke tatt bilde av de største flokkene, men legger med dette bildet fra noen dager tidligere hvor jeg faktisk har tellet EN flokk. 428 fugler.

428

Så – resultat første art. Tusenvis, mulig kortnebbgås.

Neste art i stort antall. Trost. Sikkert minst tusen… Igjen bokstavelig talt. Luftrommet over bygda var full av trost hele helgen og mer til. Det er mange er fremdles. Eller er det på nytt? Jeg så svarttrost og gråtrost og rødvingetrost.

Blant trosten var det småfugl. Bittesmå følgere som pilte imellom dem i luften. Umulig å se i farten hvilke arter og hvor mange.

Og hauk. Hauk som jaktet midt i matfatet. De holdt på i lange tider over Vikvarvet. Eller var det faktisk flere rovfugl? Jeg er ikke sikker for det var så lang avstand. Jeg observerte gjennom linsen.

Iblant slapp rovfuglen begge føttene ned og strakte på klørne. Jeg kan – jeg kan.. Men jeg så ikke at den fikk tak i noen så lenge jeg fulgte med.

hauk blant trost 3hauk blant trost 1 hauk blant trost 2


Jakten gikk i rasende fart. Mens jeg fulgte med på dem langt der ute, forsvant alle plutselig fra siktet. Da jeg tittet opp føyk hønsehauken over tretoppene i hagen, fulgt av en gjeng fra trosteforsvaret. Dermed kunne jeg definitivt krysse av for hønsehauk.

En stor dal blir liten når man har vinger.

Og så var det de jeg så noen få av. Det var rødstrupe. Minst to. Og så var det fire- fem sisik. Minst en var grønnsisik.

Det dukket opp en bokfink. Eller to… Blant de små der oppe i luften kan det ha vært mange, mange flere. Og plutselig dukket det opp bjørkefink.

bokfink


Ja – og så kan jeg jo ta med at jeg så en linerle og en stær i Innbygda dagen etter tellingen.

Selvfølgelig var også noen av de faste fuglene her. Skjærene våre, kjøttmeis og blåmeis. Noen av dem holdt på med sitt. Andre prøvde å jage litt på alle de besøkende. Eller bare hoppe etter dem for å betrakte dem nysgjerrig.

Konklusjon. Trekkfugler er det her. Å telle dem var en altfor stor jobb for meg. Og de faste druknet i det yrende livet og koste seg med sitt. Så jeg tellet ikke dem heller.

Men wow – som jeg koste meg!!

Mengden med trost gjorde at jeg fikk lyst til å ta med meg masser av trostemat og stille meg midt på jordet, holde maten høyt i været og vente til flokken bestemte seg for at de var mange nok til å tørre å plukke det rett ut av hendene på meg… Og så bare stå der. I en storm av hundreder glade fugler.

Tenk om det gikk an!

 

Bli med og tell fugler i helgen!

bokfinkFor å få dette innlegget ut så snart som mulig, tar jeg meg den friheten å sitere litt tekst:

«EuroBirdwatch (EBW) er et av BirdLife International sine årlige arrangement. Det handler om å registrere flest mulig fuglearter og individer i løpet av helgen.

[]…viktigheten av bevaring av verdifull natur settes i fokus opp mot det massive fugletrekket som finner sted vår og høst. Det er svært viktig å beskytte viktige trekkveier og rasteplasser for fugler. Spesielt er nedbygging og forringelse av våtmarksområder i viktige trekk-korridorer svært skadelig for fugletrekket.

Målet er å få flest mulig deltakere enten ved at man tar en fugletur på egen hånd, sammen med venner eller oppsøker et arrangement. Selv om trekkfugler er i fokus, så håper vi at folk også søker ut i skog og fjell slik at vi får flest mulig arter registrert. NOF oppfordrer at alle observasjoner legges inn i rapporteringsverktøyet Artsobservasjoner så raskt som mulig, ettersom BirdLife har satt frist til søndag kl. 17.00 med å få inn data fra sine partnerorganisasjoner. Det vil bli foretatt en ny rapportering noen dager senere slik at alle kommer med.»

Les mer på Norsk Ornitologisk Forening

De fleste trekkene har nok gått her. Men det er nok også helt sikkert noen etternølere.

Foreløpig i dag har jeg sett rødstrupe, bokfink, trost (bla gråtrost og svarttrost),  sisik, to ploger gjess tilsammen 60-70 stk (sannsynligvis kortnebbgås), flaggspett, blåmeis, kjøttmeis. Og Robert har sett hønsehauk.

I løpet av helgen får jeg se til å rapportere.

Du kan følge med ettersom rapportene kommer inn HER (artsobservasjoner, statistikk).

 

Trykking er ikke alltid beste strategi!

Hm – det er første gang jeg har opplevd at bikkjene har tatt en hare på tur. Begge var i bånd og på veikanten og jeg satt og SÅ på at de snuste rundt. Og jeg så ikke noen hare før den plutselig satt i saksa…

Den gjemte seg bak noen  steiner i veikanten og gikk ganske så i ett med dem. Bikkjene må ha snust mer eller mindre OVER den et par ganger.

Noen må fortelle den haren at trykking ikke er den BESTE strategien harer har!

Og det var TREDJE gangen de fant den samme haren langs samme veien! De to andre gangene sprang den imidlertid unna og de så bare etter den. Så byttet den strategi. Tosken.

Det der må være den desidert dummeste haren i bygda…

hare i flukt

Den gode nyheten for haren er at bikkjene mine ikke er noen profesjonelle killere. Kira glefset over den og begynte å bære den.. sidelengs. Altså med ryggraden til haren inn mot ganen hennes og alle fire bena rett fremover. Bena gikk som juling, haren hylte som en villmann og ble holdt så løst at den så ut til å snu seg inni kjeften hennes. Det var ikke en unge, men en stor ungdom. Sterke harekroppen stakk langt ut på hver side av hundehodet.

Det tok noen brøkdel sekund før matmor virkelig forsto hva hun så. Kimmimela kom opp fra høyre og skulle til å hjelpe til med å bære… da matmor endelig brølte: «Slipp den!! Fy SKAM dere!»

.. Selv om jeg absolutt ikke mener at det å ta byttedyr når man er rovdyr har noesomhelst med skam å gjøre, altså. Og jeg har gått på harejakt selv. Men Fy og Skam hørte liksom sammen midt i opphisselsen. Fikk liksom litt tyngde.. I et brøkdel sekund så jeg for meg hvordan bikkjene og jeg kunne komme til å bli stående og dra i hver vår ende i en stakkars skrikende bare-ungdom-hare. Så tyngde føltes som om det var helt på sin plass.

Til min overraskelse satte Kira haren ned foran meg. Kimmimela bråstoppet midt i «hjelpeangrepet».  Og så sprang haren videre mens vi alle tre sto musestille og glodde dumt etter den.

Den så ikke ut til å være skadet. Såvidt jeg rakk å se ble det ikke bitt hardt, klemt eller ristet. Jeg så verken en bloddråpe eller noe løsnet hår. Den ble grepet og løftet og båret og sluppet. Jeg håper i hvertfall den var like sprek og fin. Og at den kanskje – KANSKJE – lærte noe.

Men *panneklask* den så ut til å sette seg like ved veien IGJEN en 50-60 meter lenger foran. Nå hadde vi imidlertid skjønt at dette var en virkelig, virkelig dum hare. Så nå holdt jeg hundene tett inntil meg da vi passerte.

Hehe – både bikkjene og jeg snudde oss et par ganger og så etter om den kom etter oss. Det føltes nesten som om det kunne skje….

elgkalv

Vi får vel være glad for at elgkalven vi traff på samme turen ikke var like dum. Og at bikkjene ikke var like ivrige på den.

Det hadde liksom blitt noe helt annet om elgmora (som sto like innenfor kalven) hadde sett seg nødt til å brøle «Slipp den kalven. Fy SKAM dere!!»

Iiiiihh!

Valglokale «midt i naturen»

På vei til valglokalet i dag traff jeg denne lille vakre familien. Det fløy to slike små familier og et tranepar rundt i området over oss og valglokalet. Og disse tre slo seg ned en liten stund på et jorde ikke langt unna.

Slik er det å bo på bygda. Det meste vi gjør, gjør vi så å si «midt i naturen».

Så ble det mer enn bare et valg i dag. Det ble en opplevelse også.

tranefamilie


Og jeg har det litt sånn at jeg blir litt oppslukt. Dermed glemte jeg å hilse på en nabo fordi jeg tittet etter tranene når de var i luften. Jeg suser nok litt vel mye rundt i min egen verden noen ganger…. *rødme*. Jeg blir nødt til å hilse dobbelt neste gang jeg ser ham.

Men seeee da! Er de ikke mektige? Er der rart man faller litt i staver? Her flyr de som dere ser omtrent i høyde med meg i terrenget. Det er bare at de henger over dalen og jeg kjører oppi siden. Det var så lekkert. Den «lille» flyr bakerst.

tranefamilie i lufta


Ps – det er både traner, linerler, svaler og flaggermus rundt oss fremdeles. Og det er nesten heeelt grønt enda (hvis jeg kniper igjen øynene forbi ei og anna bjørk). Så det er fremdeles sommer! I noen dager til i hvertfall. Nyt dem!

Kan du forskjell på hann og hunn gjøk?

Det er veldig lett, egentlig!

Hannen har markert blågrått bryst med en skarp grense mot den lyse undersiden.

gjøk hann


Mens hunnen har mørke og rødlige tverrstriper nedover en lys hals.

gjøk hunn

Jeg lærte det først i år. Og på et eller annet vis ser han da også ut som en hann og hun ser ut som en hunn. Eller – hva synes du?


I år som tidligere år fikk vi altså gleden av besøk av mer enn en gjøk.  Disse to jaktet rundt på beitene samtidig. Så da så jeg jo at det var to. Men ellers kan det være moro å se kjønnsforskjell når de dukker opp hver for seg. Og om man ser både hann og hunn – å gå utover sommeren og fundere på hvor hun slapp eggene. Og om det går bra med ungene?

Tenk å treffe på en av DEM under mating i nærområdet en gang! Disse to voksne brydde seg ikke om meg så lenge jeg kom på rullestolen. Så jeg får bare fortsette å snike meg rundt som.. eh.. en snikende rullestolbruker. Det gir ihvertfall spesielle fotomuligheter.

Og nå kan jeg jo benytte anledningen til en liten reprise på disse to fra i fjor. Gjøk frir til gjøk. Samme par mon tro?

Du kan ha på lyden, men hører dessverre ikke noen gjøk. Kun en hund og en katt… (jepp – jeg filmet hjemmefra. Vi er faktisk virkelig heldige!). Men tenk, da gjøken kom med alle sine fantastiske frierlyder – som var MYE mer enn unyanserte koko’er – hadde jeg glemt å sette på lydopptak på kameraet *panneklask*.


Mon tro hvordan det HAR gått med unger? Og er de på vei sørover allerede nå?

Er det ikke spennende det som skjer rundt oss?