Kategoriarkiv: Småbruk

Småbruket vårt er på 268 mål og ligger i Selbu, Sør-Trøndelag. Slikt som er knyttet til beiter, skog og til gårdsdyra (hest, høns, hund, katt..) finner du under denne kategorien. Noen ganger går småbruk, hage og natur aldeles i ett og da havner gjerne innleggene også her.

GÅRDEN BERGLUND

Berglund ligger i Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Nærmere bestemt i Vikvarvet. Dagens gård ble bygget på 50-tallet, og ligger høyt oppe på en ås med flott utsikt over Selbusjøen mot Sjøbygda. I bygdabøkene ledes imidlertid historien til gården helt bak til en husmann i 1723.

Innlegg om gården og gårdsdyrene finner du under «Småbruk» i venstremargen.

Plassen hørte til under Nordigarden på den tiden og var den eldste på Såmstad. Den var ryddet i den tiden gården var udelt. I 1890 ble plassen fraflyttet og forfalt. Først i 1952 ble gården Berglund reist igjen der den ligger nå og skilt ut fra Nordigården Såmstad. Boreiserne bodde her til 1985 da de solgte gården videre til de som bodde her før oss. Kilde: Selbu i fortid og nåtid. Kjell Haarstad, Per O Rød, Bind VII. Utgitt av Selbu kommune.

De nye eierne bygde på huset og den nyeste delen er fra 80-tallet. Vi kjøpte gården i 2008 av deres døtre.

Utsikt fra gården mot Selbusjøen:

vid horisont
DSC_7206b

Berglund fra flere vinkler:

DSC00638bb
DSC09474bb
augustbeite


Og så en liten gløtt fra et par magiske netter her i Trøndalag. Berglund en natt i fullmånelys og en annen natt under nordlyset:

Berglund i måneskinn
Nordlys over Berglund 19 09 2012

Berglund er på ca 268 mål hvorav hage/bygninger/tun er på omtrent 5 mål til sammen og beite/jorde er på ca 25 mål. Resten er skog, mye dominert av gran og furu med noen små myrområder innimellom.

Fra slåtten 2015. Godt hestefor.

berglund slått b


Beitene i vidvinkel

panorama beiter b
kveldslys i vår furuskog


Gården ligger på 282 meter over havet, litt over 63 grader nord i klimasone 5-6 i følge det gamle klimasonekartet og herdighetssone 4-5 i følge nytt kart med meteorologiske data (kilde: eliteplanter.no).

Den ligger akkurat på grensen mellom aktive og delvis nedgrodde landbruksområder og store sammenhengende skogområder.


Oversikt over nærområdet rundt gården (markert med svart strek):

Berglund gård beliggenhet

Kilde: atlas.no Gjengitt med tillatelse.


Utsikt mot gården med Vikvarvet i forgrunn. Berglund ligger oppe på kanten ca midt i bildet:

Vikvarvet mot Berglund 1


Vikvarvet – sett fra Aftret:

P6110174b

Det er på det korteste (gjennom skog og bratt terreng) ca 800 meter i luftlinje til Nea vassdrag og flere områder som er populære for en rekke trekkfugler som gjess, ender, traner mm. Under trekket er det derfor et herlig liv i luftrommet over oss.

Nærmeste lille vann med rikt insektsliv (øyenstikkere mm) ligger kun 550 meter fra huset, bare noen minutter å gå. Og i det hele tatt er Selbu rik på store og små vatn med mer eller mindre større elv og bekkedrag imellom.

Bare litt lenger unna oss ligger også fjell og vidder.

Korteste vei fra gården til Selbusjøen er omtrent 1900 meter i luftlinje. Selbusjøen er regulert og på sommeren ca 160 moh. Det er altså et fall på 122 høydemeter mellom oss og Selbusjøen.


Vikvarvet sett fra Selbustrand:

DSC09341bb

Dyrelivet i Selbu er rikt. Fra insekt til pattedyr. Vi har ofte besøk av spennende gjester. Og fuglelivet på gården er en fryd. Mye på grunn av nærheten til så mange forskjellige ulike leveområder.

De store rovdyrene har nok kanskje ikke så direkte påvirkning på dyrelivet på gården – annet enn gaupa som passerer rett som det er. Hun plukker nok litt vilt. Men vi har fått tips om at det er sett bjørnespor på den ene av tomtas myrer for to-tre år siden. Vi så det ikke selv og fikk vite det først i ettertid. Men så spennende!

Vi ser rett som det er elg, rådyr, rev, hare og ekorn.

En gang iblant ser vi også hjort. Det er godt med spor av grevling og andre mindre mårdyr, men vi ser dem sjelden. Snømus har vi imidlertid hatt i hønsegården og på fugleforingen et par ganger. Jeg har sett rein på naboeiendommen og spor av den også hos oss. Fin, stor tamrein.

Men de som nok gir oss flest spennende opplevelser er fuglene. Da vi flyttet hit var vel ingen av oss noen ivrige fugletittere. Men det gikk ikke lang tid før vi begynte å lære den ene arten etter den andre.

Per i dag har vi sett over 84 forskjellige fuglearter på eller like i nærheten av gården. Og det er like moro for hver liten bevinget en som er innom.

Den lille sisiken i headingen var en av dem.

perfekt MØKKAvær (jordarbeid)

Noen gleder må man kanskje også være beite-pleier for å forstå. Men altså – i februar var det nesten helt perfekt møkkavær! Først var det god frost i bakken, lite snø og hestemøkka lå i fine, samlede og synlige klumper på beitet. Lett å vippe opp og begynne å samle i dunger.

Jeg har akkurat begynt å kaste frosne møkkpærer fra hestene bortpå papp som skal sørge for at det ikke gror så mye inn i det underfra når det blir vår.

Så tinte all snøen og den gamle skiten kom frem. Nesten like lett å samle opp utenom der det lå på gress, men det gikk der også.

Så kom resten frem og det var bare å etablere flere lange strenger å dunge i.

Jeg var der ute regelmessig og samlet noen trillebårlass. Etter noen lass verket muskler og ledd og jeg fikk litt balanseproblemer, så derfor stopper jeg etter en stund. Men også der var været helt perfekt, for det var stabilt lenge.

Resultatet blir renere beite til våren og etterhvert verdens beste kompostjord. Denne kan jeg trille ned i kjøkkenhagen som påfyll litt utpå sommeren.

Det føles rett og slett som at jeg er rik.

Jeg legger opp møkka i dunger som har en grei (1-1,5 m) bredde og så høy topp som jeg får til før det renner bort.

En veldig grei størrelse på dyngene.

Når det tiner, ramler det greit sammen og så er det bare å passe på at det blir passe med regn og tørke. For vått eller for tørt stopper komposteringsprosessen litt. Blir det pøsreng over lang tid kan man dekke til litt med f.eks. presenning. Blir det for tørt kan man vanne litt. Jeg pleier å ta det med ro og akseptere at det blir ferdig når det blir ferdig. Det vil ikke ta lang tid før dungen er full av meitemark og annet liv som omdanner møkka i rekordfart.

Nå de siste dagene har alt snødd ned. Men det er også greit for da får jeg hvilt igjen.

drivhus blir hønsehus igjen

Når jeg har ryddet unna tomatene i drivhuset har vi et halvt hus mer til hønene. Men tomatene har stått i god jord som er godt besøkt av meitemark og andre nytteorganismer og dette vil jeg helst beholde frem til neste år.

Drivhuset når tomatplantene er fjernet.

Det vil si at hønene ikke bør få tilgang til jorda. Det er de ALT for effektive «sparkere» til. De kommer isåfall til å rote den utover, finne det meste av meitemark og gjøre kort prosess på disse hjelperne mine.

Derfor bygger jeg inn de dype bedene ved å skru lokk på dem.

Jeg skal gjøre tilsvarende på andre siden, men foreløpig er det bare delvis dekket. Jeg vil nok kle benkene med noe som tåler litt vanndrypp i tillegg siden det blir noe kondens der. Jeg vurderer også kanter, så jeg kan legge på halmsenger eller noe annet som hønene kan kose seg i innenfor vinduene.

Det grønne som fremdeles står i midten av rommet er et epletre som kommer ut av en gammel stamme. Jeg aner ikke hvordan det vil gå, men lar den vokse og så får jeg se hva jeg gjør med det etterhvert.

Alt elektrisk skal fjernes før vinteren. De lange hvite rørene dere ser varmer opp hønsehuset oppe i låven på vinteren.

Til våren vil jeg nå ha benker å sette små planter på før de skal helt ut i kjøkkenhagen. Jeg har kjøpt en vifteovn for røffe forhold som jeg kan bruke istedet for å flytte rørene igjen. Døra mellom de to delene står på lagring for vinteren og er lett å smette opp når det begynner å bli tid for det igjen. Det er dessuten mulig å montere en smal hylle til sånn ca midt på vinduene for å få plass til mer såing.

Når jeg har flyttet ut alt som skal utut i kjøkkenhagen, sånn i slutten av mai begynnelsen av juni en gang, kan jeg fjerne lokkene, gjødsle og evt kalke opp og plante slikt som skal stå i drivhuset.

Iiiiii!! En dag etter rydding av drivhuset og jeg gleder meg allerede som en unge til våren.

kvist til glede – ikke til besvær

Vi må innimellom ta en ordentlig rydding langs jordekanter, vei eller i enkelte områder i skogen. Det er lett å føle seg litt overveldet av all kvisten som blir igjen etter at man har tatt ut stammene til ved. Men det er ikke bare kvist til besvær. Det er mye å bruke den på om man vil. Så mye at jeg allerede gleder meg til neste gang vi skal rydde unna løvtrær.

Om du har hage og får mulighet til å få en haug kvist fra krattrydding så vil du fort finne deg i samme overveldede situasjon. Man ser nytten i de lange stammene, men hva med alt det andre?

Her er noe av det jeg har brukt absolutt all kvisten til. Ikke en flis gikk til spille.

Vinterforing
Kvist som kommer fallende «som fra himmelen» blir besøkt av masse vilt på senvinteren, blant annet elg og rådyr. Dette var syn som beriket hverdagen til langt utpå våren.

Hestene er glad i det samme, som litt ekstragodis i tillegg til høyet.

Vinterbolig, ly og redeplass for smådyr og fugl
Resten av kvisten ryddet vi sammen og vekk fra jordene. Vi la det ved kjøkkenhagen. Noe av det fikk jeg brukt med en gang, annet ble ikke brukt før det var gått et par år. I mens det lå i haug ble det garantert brukt av fugl, frosk og mus. Den første våren tror jeg jernspurven og gjerdesmetten fant mye glede i haugen. De var der så mye at jeg trodde de hadde rede, men da jeg fjernet kvisten etter hekketiden var det ikke noe der. Man skal imidlertid huske at det kan være reder i slike hauger på våren.

Kvernet kvist
En av de flotte materialene man får av kvist er om man kverner det – og jeg har kvernet mye. Det er arbeid som kan gjøres i ny og ne, avsluttes når man vil og påbegynnes igjen når det passer. Jeg lagret det i pallekarmer når det ikke var klart til å ta det rett der jeg skulle ha det.

Jeg har brukt det til å lage blant annet skogssti, med duk under. Det er langtfra vedlikeholdsfritt. Etter en stund må det både fylles på og lukes. I år løftet jeg duken og la på ekstra med aviser under på kantene så jeg fikk vekk sonen hvor ugress kunne krype inn. Jeg hadde ikke vært nøye nok med duk. Legg gjerne et godt lag papp eller aviser først, så en tett duk og så flis for å holde ugresset unna lengst mulig. Dette er i bakke så jeg måtte bruke duk som ikke var glatt.

Kvernet kvist kan brukes rundt og mellom pallekarmer og steder man vil fylle på litt og toppe med jord. Jeg har til og med reparert skogsstien bak gården med slik kvernet kvist fra en tidligere rydding. Det ble en usynlig lapping som lagde bæring der det en stund bare var sølete gjørme som man plumpet i. Det har holdt i mange år.

Avhengig av hvor fint kverna kverner kan dette også brukes hos husdyra. Min kvern er litt for grov. Istedet har vi brukt av sponet som kommer som restmateriale fra vedmaskina.

Flis og spon komposteres til slutt, noe som både er en fordel og en ulempe. Man kan la det gå tilbake til jord. Eller man må fylle på jevnlig så overflaten er ny flis.

Gjerde og andre byggverk
Lange grener har jeg brukt til byggverk. Det måtte gjøres før pinnene ble for tørre og stive. Jeg laget meg to kompostbinger som jeg har vist frem tidligere på bloggen. Du ser den ene på bildet over. På den andre måtte jeg hente noe ferskt i tillegg, men hadde jeg vært rask nok hadde jeg kunne brukt mer av det opprinnelige på disse.

Mye gikk med til flettegjerde. Grovt og røft. Det gikk overraskende fort å få opp et slikt gjerde når jeg likevel hadde så «uryddig» materiale at jeg ikke trengte være så nøye.

En strekke satte jeg opp med staur og en strekke satte jeg opp med impregnerte stolper.

Jeg er så heldig jeg liker det litt rufsete.

Dermed laget jeg (to år senere) også det mest rufsete man kan tenke seg. Nemlig kompostgjerde. Da var jeg lei av å kverne og lei av at det lå hauger med kvist der. Dessuten var de blitt stive og sprø med tiden. Ikke lett å bruke til noe annet.

Kompostgjerdet er laget med nettinggjerde ytterst og så satte jeg opp staur mot hagen. Det er nesten halve armlengden bredt. Oppi der dynget jeg all kvisten som var igjen. Jeg synes det ble tøft. En fordel er at jeg i årevis – så lenge stauren holder og jeg evt kan erstatte de som går i stykker med noe uten at alt ramler sammen – kan fylle på og fylle på. Dette er like godt som en kompostbinge. Og jeg vil lage meeeer!

Den største overraskelsen var hvor lunt det ble der. Gjerdet magasinerer varme! Det har blitt en liten yndlingsplass å gå ned til og sitte littegrann nå på sensommeren.

Endene er ekstra rufsete. Men det går helt fint, spesielt om jeg planter slikt som klatrer på endene. I år ble det bønner, som muligens ikke rekker å bære bønner, men som er frodig som juling.

Det er flere andre ting å bruke slik kvist til. Om grenene er glatte og fine kan de brukes som bøyler over bedene til å legge duk over. Det går også f.eks. an å bygge pyramider som erter kan klatre i.

Kvistrydding kan rett og slett være bare begynnelsen av et årelangt eventyr.

TIPS: Slikt kvistarbeide er best å holde på med på våren, før det begynner å gro gress og urter som gjør det SÅ mye tyngre å holde på.