Kategoriarkiv: Småbruk

Småbruket vårt er på 268 mål og ligger i Selbu, Sør-Trøndelag. Slikt som er knyttet til beiter, skog og til gårdsdyra (hest, høns, hund, katt..) finner du under denne kategorien. Noen ganger går småbruk, hage og natur aldeles i ett og da havner gjerne innleggene også her.

Høns og jorddekke i kjøkkenhagen

Jeg jobber med å gi alle plantene mine godt dekke av komposterbart materiale som tilfører gjødsel og som dessuten gir et gunstig klimatisk miljø for dem. Det går litt sakte så noen bed er uten dekke fremdeles.

Åpen jord er en invitasjon til ugress. Luking føles for meg som litt bortkastet når jeg jo har en begrenset mengde energi å bruke på grunn av helsa. Det er tungt å luke selv om det er tilfredsstillende å se resultatet like etterpå.

Å tilføre dekke jevnlig og gi nok næring og gode forhold vil gi sterke, konkurransedyktige planter. Det komposterer og avgir sin næring til plantene. Når jeg hele tiden tilfører nytt skal jeg – såvidt jeg leser meg til – kunne hjelpe med å forhindre at ugress får mulighet til å slå rot. Med andre ord er ikke ugressfrø potensielt så plagsomt i dekke som på svart jord.

På et småbruk er det plenty med steder å hente grønt til dekke om man vil. Hestene har nok med det de har andre steder.

Så – vil jeg risikere å importere snegl fra andre steder på gården ved å hente dekkemateriale der?

Her vi bor har vi ikke så mye problem med snegler. Det finnes ikke brunsnegl her, men plantene kan likevel bli ganske hardt bespist av åkersnegl og jeg har ikke behov for å gjøre det enda mer gunstig for de små spisemaskinene. Jeg har heller ikke lyst til å komme i en situasjon der jeg ikke kan leve med snegl i både kjøkkenhagen og staudehagen i en slags balanse. De gjør skade på plantene men de har også en viktig rolle i å bryte ned materiale til jord. De er dessuten mat til andre dyr.

Når jeg ikke luker får jeg ugress og uansett også skjul til sneglene. De klarer godt å komme seg dit selv, kanskje like lett som om jeg importerer dem med dekket fra like utenfor gjerdet. Så jeg tror ikke min form for «udekket bed» gir mindre sneglskader.

Derfor kan det i hvertfall ikke skade å prøve og det kan gi mange fordeler å fortsette å jobbe frem mot dekke i hele kjøkkenhagen.

Kreativ løsningsorientering
Nå har jeg også funnet en strategi for å i hvertfall redusere tilføring av småsnegl og ugressfrø. Jeg slår gress og ugress, legger det inn til hønene noen dager så de får endevende det og skite godt i det, så rydder jeg det ut og legger det på plantene før jeg henter nytt til hønene igjen. Jeg vet ikke om hønene spiser så mye snegl, men jeg tror ikke en snegl med vettet i behold vil oppholde seg lenger enn nødvendig i gresset som endevendes om og om igjen. Og snegleegg blir nok ødelagt.

Ny forsyning skaper begeistring.

Hønene er storbegeistret og får mer variert kost og næring. Og jeg føler jeg har funnet en vinn-vinn strategi som tar meg et skritt lenger mot å føle meg trygg på dekke av bed og dessuten gir en ekstra gjødslingsboost.

Ivrige medhjelpere.

Gresset slipper nok mye frø inne hos hønene på dette viset. Men det får ikke feste i jorda med det første så effektive som hønene er for tiden.

Rovfuglsikring av hønsegården

For mange år siden hadde jeg en drøm om et hønsehus som fungerte bedre og var mer lettstelt enn alle midlertidige løsninger gjennom årene. Nå er vi snart i mål med en permanent og god løsning og endelig har vi funnet en god løsning på sikring mot rovfugl.

Snart ferdig med hønsegården utenfor hønsehuset. Det gjenstår noen elementer og litt mer vegetasjon innenfor så hønene får litt mer å holde på med og mer skygge. Foreløpig fungerer noen kasser og presenninger som underholdning og solskydd.

Hønene er utsatt for rovdyr. Noen steder mer enn andre. Vi har vært heldige når det gjelder dyr som beveger seg på bakken, men vi har vært utsatt for rovfugl noen ganger.

De siste årene har vi kledd hønsegården med bærnett. Men DET har vært litt av en jobb.

Titalls små skjøre nett måtte sys sammen og hvert år hadde hønsegården litt varierende størrelse og dermed måtte vi tilpasse…. og tilpasse… Hvert år kom det til nye revner som måtte repareres og vi måtte sy hele greiene fast i gjerdet for den minste sprekk ville jo rovfuglen kunne finne,noe vi raskt oppdaget da vi prøvde å bare skjerme mot stup fra oven… Til slutt måtte vi sørge for at alt var sydd og skjøtet stramt nok til at småfugl ikke hang seg fast. Det var nesten umulig å få det tett nok til at ikke noen av de små kom seg inn og da dunket de mot nettet for å komme seg ut igjen. Det kunne ikke være noe å sitte fast i noe sted da.

Og SÅ kom snøen. Var man riktig heldig kom den en dag eller uke etter at man hadde fått det opp på våren… Ganske garantert kom det gjerne en dag eller uke før forventet på høsten og så revnet hele greiene.

Og så kom selvfølgelig snøen… gjerne i mai.

Så fant jeg et tips på et forum om en type nett som de selger til å ha over rundballene for å sikre mot hakking fra fugl. I år fikk vi bestilt oss ett og det ble montert tidlig på sesongen.

Jeg må virkelig si meg kjempefornøyd med dette. Man kan bestille etter mål. Prisen var helt grei, noen hundrelapper for mer enn vi har brukt her. Det kan klippes. Men, og det er et absolutt må-må synes jeg, det må sys eller smeltes sammen på endene for det rakner. Og masse lange tynne plasttråder vil vi IKKE ha i naturen. Det er åpenbar fare for småfugl og andre dyr.

Den er solid og har god elastisitet. Men vi oppdaget også at slikt som stakk opp, selv en avrundet staur, vil kunne revne det hvis nettet beveger seg mye i vinden. Det er laget på en måte som gjør at om det blir en rift på feil måte rakner det avgårde. Vi fikk en rift, men heldigvis en litt rufsete en så det raknet ikke langt. Jeg sydde det sammen fort og greit. Det ble ikke vakkert, men det skal festes i vertikale støtter etterhvert så det vil bli så godt som skjult. Våre provisoriske foreløpige staur til å holde det litt oppe, har nå fått polstring som nettet glir på.

Dette er altså også ett nett som må festes godt. Det må etter min mening alle, siden løse folder og hengende lapper kan bli en felle for små venner.

Vi valgte å skru på lister for å feste nettet til gjerdeelementene. Slik kan vi lett ta det opp og ned mange ganger og det går fort å sikre at det ikke er noen glipper hvor små fugler kan forville seg inn.

Det er viktig å tenke på at enkelte fugler og små dyr kan finne på å klatre eller fly opp på nettet og så gå rundt oppå der. Kattene jeg hadde før brukte bærnett som hengekøye. Hvis nettet da ikke er godt festet, vil de finne sprekker de kan slippe seg ned i. Inntil taket her (se bilde under) vil f.eks. bare tyngden av dem kunne strekke det langt nok ned til å komme seg inn hvis det ikke er et godt spenn og tett mellom krokene. Kanskje kommer de seg ikke ut igjen, men om man kommer ut til en ranet hønsehus er det liten trøst at luringen fremdeles sitter inni der.

Det beste av alt er at nettet nok tåler litt, så om snøen kommer litt brått på så revner det ikke med det første. Til høsten er det dessuten lett å ta ned da listene løsnes og så kommer det ned i ett stykke.

Nettet bestilte jeg hos Felleskjøpet. Jeg målte opp gården og bestilte ett på 8×30 meter. Da har jeg vel dobbelt så mye som jeg trenger i tilfelle jeg roter det til med det første. Nettet var ikke å finne på nettbutikken eller i annonseblader, så sjekk med din nærmeste FK butikk.

(dette er ikke en sponset artikkel).

gressrydding padde og frosk

Jeg er glad i mye og selvfølgelig også padde og frosk. Jeg har vært veldig lei meg for at vi har sett mindre av dem noen år, men nå begynner det å monne. Jeg prøver da også å gjøre alt jeg kan for å tiltrekke dem.

Frosk og padder er trivelige og de er nyttige i hagen. Men det er et problem. Hvordan skal jeg klare å rydde gress rundt oss uten å ta livet av dem?

I går brukte jeg gressbladet på krattrydderen til å legge ned gress som jeg skal ha inn som dekke i kjøkkenhagen. Gress og urter som komposteres i bedene gir masse næring til plantene. Men – i dette gresset må jeg jo også anta det finnes frosk og padde.

Jeg har funnet noen små strategier som jeg regner med monner en del. Jeg beveger meg sakte og bruker blikket. Spesielt når jeg klipper med gressklipperen kan jeg da oppdage dem før jeg skader dem og la dem hoppe unna veien. I langt gress der jeg umulig kan få sett, slår jeg ikke helt ned til bakken så det er mulig for et lite dyr å trykke når kniven fyker over hodet på dem. Og jeg lar det stå igjen en kant med gress i kantsoner hvor jeg antar de kanskje holder seg. Både inne i hagen og på beiter.

Jeg lar det være igjen gress langs kanten av gjerdet.

I dag så jeg at min strategi kan redde slike små liv. For like bak det arbeidende bladet som akkurat hadde feid over gresset litt unna et gjerde, klemte en stor flott padde seg så flat den bare kunne. Og den var like hel og uskadd. Og ikke bare det, men dens lille «hule» var relativt uskadd.

Jeg er alltid overforsiktig når jeg går med maskiner som «rusker rundt i gresset» rundt meg, så bikkjene var innendørs og jeg sjekket at katta ikke var i nærheten mens jeg slo. Etterpå fikk de være med ut og Haydée sjekket padda. Hun er rask til å finne ut av om jeg er interessert i noe. Heldigvis er hun også flink til å lytte, så det var med god avstand mellom nese og padde.

Å se, men ikke røre er en god strategi for de som ser «med munnen». Spesielt når det gjelder padder som har et giftstoff i vortene på huden som vil irritere voldsomt. Giften smaker vondt og vil gi brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og mye slimproduksjon i munnen. Slikt vil vi gjerne unngå.

Men de er fiiiiine! Så fine at man kan bli helt myk i blikket (når man bare undertrykker lysten til å bite litt i dem) Det er vi skjønt enige i, hun og jeg (bortsett fra den delen med å ha lyst til å bite litt i dem).

ung gjøk på besøk

Vi hadde en fin ung gjøk på besøk her noen dager fra 18. august og utover. Den jaktet fra pålene på beitet til hestene og da jeg gjerdet inn den nye dammen på beitet var den så interessert at den landet bare noen meter unna for å studere meg. Etterpå besøkte den påle etter påle på leit etter et godt utsiktspunkt. Det er moro å sette opp gjerde når noen setter sånn åpenbar pris på det.

Vi har gjøk på besøk hvert år. De tiltrekkes nok av beiteområdene og kulturlandskapet rundt her. Og – selvfølgelig først og fremst – at vi har dens vertsarter i området. Et rede i nærheten har muligens vært hjem til en av årets gjøkunger. Kanskje heipiplerka, som er en av dens viktigste verter?

Visste du at gjøken vi har på besøk i Norge overvintrer i Afrika? Og de er ikke lenge på besøk her hos oss. De kommer til Trøndelag ca 15.-20. mai og allerede i midten av juli / begynnelsen av august reiser de voksne ut av landet. Ungfuglene starter veien tilbake til vinterområdene ca en måned senere (kilde: birdlife.no, fugleatlas).