Kategoriarkiv: Småbruk

Småbruket vårt er på 268 mål og ligger i Selbu, Sør-Trøndelag. Slikt som er knyttet til beiter, skog og til gårdsdyra (hest, høns, hund, katt..) finner du under denne kategorien. Noen ganger går småbruk, hage og natur aldeles i ett og da havner gjerne innleggene også her.

Frostnettene har begynt, sukkeret stiger og skyggene blir lange

For meg er det slik at uansett hvordan jeg har det, så kan jeg ikke annet enn å dra på smilet når jeg kommer ut i de første frostmorgenene.

frostnatt 2 frostnatt 4 frostnatt 5


Og lyset! Det er så flott lys at jeg blir matt og full av pust på en gang.

frostnatt 7

frostnatt 8


Hestene går og kysser skyggene sine. Det er en spennende beitetid i forhold til sukkermengde i gresset.

Når nettene blir kalde
og sola setter inn…
Da er det best å passe
ekstra godt på hesten sin.

Jentene er glade og friske og lekne. Og så lenge det er slik er livet bare deilig. Beitet begrenses imidlertid. Samt at jeg følger dem med skarpe øyne og «hands on» med hensyn til varme og puls i hovene og  generelt humør og bevegelighet.

beitebegrensning


Herlige hestene ser dobbelt så store ut som for bare to-tre uker siden. Vinterpelsen har kommet så fort at det er som om de har gått i skapet og hentet den istedenfor å gro den fra bunnen av.

Men tenk – FREMDELES er det knott!! I går var jeg nede i hagen og rusket i noe bed, og fikk så mange stikk at det klødde og sved som juling og jeg ga opp.

Da er det fint at Vilje, som reagerer på knott, er flink med insektsdekkenet sitt. Bildet under er tatt for få dager siden. Også etter en iskald natt. Og det var så mye knott at hun kom springende da jeg ropte og spurte om hun ville ha dekken. Hun vet hva jeg spør om. Og etter påkledningen stilte hun seg inne og pustet på en stund til kløen ga seg. Deretter var det ut for å finne de andre igjen.

Lite tips: Slike plaststrimler foran åpningene har hjulpet veldig på knottplagen hennes, forresten. Da kan hun velge å gå inn i et område hvor knotten ikke følger etter inn. For de trives jo ikke inne under tak og bak vegger slik. På sommeren bruker Vilje dette veldig aktivt.

Søteste Vilje :-).

Vilje har bedt om dekken og tar pause

 

 

Hest, Slowfeeding.. og litt om pakking av nettene

Vi gir våre hester mat i høynett.  Det gir såkalt slowfeeding – sakteforing – da hestene må nappe høyet ut gjennom hullene. Størrelsen på hullene bestemmer hvor lett eller vanskelig det er.

Det er en  flott måte å fore hestene. De bruker lenger tid på å trøye seg med maten, har «mat i magen» i større del av døgnet og våre gikk også ned i vekt når de begynte å spise slik. De blir nok mindre matstresset fordi de har mer jevn tilgang på mat, noe som også gjør noe med vekten.

Jeg mener at også fordelingen av vekt ble påvirket. De ble mindre vomstore alle sammen.

De får både høy og halm i høynett. Enten hver for seg eller blandet i samme nett. I fjor var halmen like populær blant hønene for det var så mye korn i det. Sjekk filmen.


Nettene

Nettet dere ser på halmbildet er kjøpt på Hööks. Jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer mht slitasje enda, da vi akkurat har tatt dem i bruk. Vi har noen andre som har tykkere tråder, i sin tid kjøpt på Bråtrø Gård. Og dem har jeg vært og er fremdeles veldig fornøyd med. De varer og varer. Hull repareres lett med en tråd. Jeg vet ikke om hun har akkurat samme type nett fremdeles, men det går an å spørre. Våre er hvite.  De grønne virker også fine.

Vi bruker nett med hull på ca 4×4 (eller 3,5×3,5) cm. De på 3×3 ble hestene irriterte av. Men dette kan være fordi de ikke var vant til å spise av nett da de fikk prøve dem første gang. Jeg vurderer nå å gå litt ned i hullstørrelse, da hestene begynner å bli ganske effektive.

Skal du prøve høynett på hestene (og ikke alt har funnet dine yndlingsnett) så se deg gjerne litt rundt mht kvalitet og størrelse. Jeg ser folk liker så forskjellig. Og også at preferansene er avhengig av hvordan hestene er på nettene.

Pakking av nett
Når man er litt sliten og full av au i kroppen kan det være en utfordring å stappe nettene. Jeg kan iblant ha så smerter i hendene at stapping rett og slett er litt-for-mye og jeg tar meg selv i å stå og småjamre. Dessuten mister jeg gripekraften i hendene når jeg står og knoter lenge med så vonde hender.

Da var det godt å finne at dette fungerte ypperlig. Et søppelstativ kjøpt på Bruktbo, Stjørdal i sin tid. Det er bare å droppe høyet eller halmen nedi og gi det en liten dytt for å få nettet fullt nok.

(jeg lurer på hvorfor jeg ikke har kommet på det før…. *panneklask*)

DSC_0250


I tillegg har jeg et par andre forskjellige stativ jeg skal prøve. Alt som gjør ting lettere er gull verdt! Spesielt vinterstid når man stapper  8-10 nett om dagen.

 

Hespetre

HespetreHeldige oss har fått et hespetre av ei venninne. Riktig vakker er den!

«Et hespetre er et redskap som brukes til å vinde opp det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en hespe eller garnbunt, mens en garnvinde brukes for å vinde av en hespe til et garnnøste.» (kilde: wikipedia)

Da jeg flyttet på Brandhaug en gang i tiden fikk jeg fortalt av de tidligere eierne at det er viktig at det finnes et hespetre på en hver gård. Hvis ikke er det gjerne kjerringa som blir et hespetre.

I den sammenhengen brukes ordet hespetre på ei som er vrang og vanskelig.

Så – da er vi berget her i gården. Hvordan det går med vår kjære venninne er mer usikkert…. ;-).