Kategoriarkiv: Uten merkelapp

Sånt som kommer utenfor hovedtemaene :-)

Familietreff

I helgen har vi hatt et lite treff hos mine foreldre og min søster. Fire kom fra Tønsberg og jeg kom fra Selbu. Det var godt. Det blir så altfor lenge mellom, når vi har klart å bosatt oss slik på hver vår kant.

På Bakkenberg møttes vi i de vakreste omgivelser. Alltid så velstelt, spennende og gjestmildt.

gårdsbilde 12

gårdsbilde 13

gårdsbilde 1


Det ble turer, latter og mye god mat og så hvile innimellom.

På denne tiden er det lekkert. Fargene sloss om oppmerksomheten. Også fjellene har tatt høstfarger på.

gårdsbilde 10 gårdsbilde 9

gårdsbilde 11

gårdsbilde 8

Det dukket opp en uventet og flott gjest på himmelen den ene dagen. Vingeslagene rolige og vingefjæra spredte.

Hønene stakk inn en tur for sikkerhets skyld og det ble stille.

gårdsbilde 4


Da den store fuglen passerte fikk den øye på ei rar dame med kamera der nede. Den skvatt bittelitt ut av kurs, tok seg i det, bøyde nakken og så nysgjerrig rett ned på meg. Heldigvis dro jeg blikket vekk fra kameraet og så opp så jeg fikk med meg det blikket.

Så mye flottere å se ørna rett i øynene enn å knipse den, egentlig.

På natten sov jeg ute. Det var så godt!! Jeg har savnet slik å sove ute. Har ikke rotet meg til det på aldri så lenge. Søstra mi har en herlig antikk seng full av puter og tepper på verandaen. Det ble alt for fristende for meg, så jeg hang klærne mine på en snor under taket, krøp godt innunder teppene med en bok og en lykt – og koste meg.

Over gården svevde kårhuset som et smykke i mørket.

gårdsbilde 14


Det regnet herlig da jeg sovnet. Og da morgenen kom, våknet vi til snø på toppene.

gårdsbilde 2

gårdsbilde 3


Jeg lå en stund og lyttet til småfugl som samlet seg på foringsplassene, høner og haner som våknet og ga fra seg fornøyde lyder, hester som lekte og nappet i seg gress, hunder som tasset ut for morgenens første tissetur og elgjegere som kjørte oppover mot skogen fulle av forventning.

Så sto jeg opp, tok på meg nattekjølige klær og tuslet for å finne de andre.

Og det ble turer, regnbue, latter og mye god mat og så hvile innimellom.

gårdsbilde 6

PS. Jeg legger sjelden ut bilder og beskrivelser av andre på bloggen. Det er et bevisst valg, selv om det slettes ikke er en absolutt regel. Men denne verden har blitt så full av dokumentasjon av alt man gjør og føler og tenker og hvem man er og har rundt seg at det noen ganger nesten ikke blir plass til nettopp hva man gjør og tenker og føler og hvem man er og har rundt seg.

Denne helgen var så viktig og god at jeg også denne gangen har valgt å ikke legge ut «oss», men heller beskrive stemningen med ord og bilder.

Og forhåpentligvis heller på det viset ta deg med.

 

Bjørn Wiinblad ut av rotet

Hehe – vi hadde altså ikke ryddet overalt tross at vi har bodd her i så mange år.. Hm. Vi har flyttet rundt på det meste, kostet og feid og rotet til igjen. Og kanskje ikke fulgt med så godt på hva  vi har flyttet på?

I et uinnredet rote-foreløpig-lager-rom fant i hvertfall Robert denne bak noen møbler her om dagen.

Bjørn Wiinblad Kostume til Kleonike

Et stort trykk av «Kostume til Kleonike» av Bjørn Wiinblad (trykket av Permild & Rosengreen, København, Danmark).

Kostume til Kleonike

printed in

Ikke  det dummeste funnet. Jeg falt pladask og bildet har nå kommet opp på veggen utenfor hevesengedørbord-rommet hvor jeg tilbringer mer og mer tid med å prøve å være litt ekstra kreativ om dagen.

Kanskje det inspirerer litt ekstra?

Det er i hvert fall ingen som skal komme og si at det ikke noen ganger gir litt ekstra glede å utsette ting! Hvis man bare lar rot være rot lenge nok, materaliseres kanskje slike skatter?
..
😉

Velkommen til en ny spennende start!

Jeg ønsker velkommen til både gamle «Kattene mine lager engler i sneen» lesere og nye lesere. Her har dere meg igjen! Sammen med hele bøtteballetten.

englerisneen header

Bloggen englerisneen fikk seg et aldri så lite sammenbrudd. Men er det noe jeg har erfaring med så er det å stable ting på bena igjen etter aldri så små sammenbrudd. Og selv om sammenbrudd er noe ordentlig skitt igrunnen, kan det også være starten på noe spennende.

Noen ganger blir kanskje litt for mye ødelagt. Og det blir aldri igjen som før. Mens andre ganger blir det fine som blir igjen enda finere.

Vi får håpe på det siste.

Til dere som er nye: Bloggen englerisneen.com kom til da livet snudde seg på hodet og jeg begynte å blogge for å holde godt tak i den der lykken som var igjen. Ja – sånn apropo det fine som blir igjen som blir enda finere…

Denne lille historien forklarer tittelen på den «gamle» bloggen

Kattene mine lager engler i sneen

En dag jeg kom hjem fra arbeid var jeg forferdelig syk. Jeg hadde overanstrengt igjen, hadde sterke smerter og visste knapt hva jeg selv het. Jeg gråt da jeg gikk rundt hushjørnet mot trappen, for jeg skjønte at jeg måtte gi opp snart. Men der ble jeg stående aldeles fortryllet.

Det var bittesmå sneengler over hele gården….

Bak meg klikket det plutselig mykt i kattedøren, og kattungene kom springende. De tumlet sammen i leken slossing ute i nysneen. Lå tett i tett og sparket hverandre i bakbena, pisket med halen, svaiet ryggen og småtannet etter hverandres værhår. Så spratt de opp igjen og forsvant videre på lette poter.

Da jeg sto der i den dype vinterstillheten, hilste jeg ærbødig på lykken som kom rislende tilbake.

For kattene mine lager engler i sneen.



Bloggen strakte seg fra 2008 til 2015. Og omhandlet mye av det samme som denne nok kommer til å gjøre. Mens noen tema nok er tygget lenge nok og fases naturlig ut.

Livet har endret seg og gått videre. Det nye bloggnavnet har også sin historie. Les denne på siden «Hvorfor Lavt og sakte«.

design 1 forsidebilde

Jeg håper dere blir like glad i denne bloggen som i den forrige.

Det blir nok gjensyn med gamle innlegg hvis jeg klarer å berge dem. Men det skal jo først og fremst bli mye nytt.

Kanskje blir det litt mer oversiktlig. Kanskje litt mer spennende. Kanskje litt mindre privat og sårbart.

Kanskje ikke 😉

Dette er uansett en ny start. Velkommen med på reisen!!