av Man forstår at man har blitt aldeles hagegal når man bråvåkner midt på natta og tenker «Skitt, bedet blir jo for bredt!» og ikke klarer å sovne igjen inntil man har funnet en løsning. «Ah – jeg lar det kompostere i høst og deler opp til våren med å spa en gang tvert igjennom.»
Etter løsning kommer atter hvile.
Snork.
Og så forstår man at man har driti litt på draget når man sanker alle frøene til et sort som sprer seg myyyye, nettopp fordi man ikke vil at den skal spre seg myyyye. Og så legger man alle frøene i en papirpose på trappa (type diger ikea-papirpose. Det var mange frø!) og glemmer dem. Til det begynner å blåse en natt og posen flyr avsted og sprer frøene rundt hele gården.
Jaja, det blir mange steder å sanke frø til neste år.
Panneklask.
Det synker ordentlig inn at man tenker jord, jord og atter jord når man kommer ut på morgenen etter en ruskeværsnatt og ser alt løvet som ligger på bakken og får lyst til å klappe begeistret i hendene.
Markemat!
Det er de der herlige små hageting.
Hahaha deg i et nøtteskall?. Du er bare rett gjennom hærlig ?og så sønn ærlig ?
Hihihi 😀 😀
Ja, sånn er det når man har litt mye å tenke på, særlig nattestid… 🙂
Ja, ikke sant? Det er nesten umulig å vite hvor tankene vandrer på natten 😉