Sola har lurt seg inn vinduene for første gang i år. Inn i hodet ramler det ord som «fosser» og «gyllent» og «oi, så mye støv :-)». Øyeblikkelig lager jeg skyggetegninger med hendene. Jeg bare MÅ! Fingrene bjeffer på kjøkkenveggen. Er hund med ører av tomler. Og all gleden inni velter ut så smilerynkene gjør blikket smalt og jeg får nys i nesa.
Det er sol, sol, sol!!
Etter en nærmest svart vinter til nå og mye is, koser hestene seg med snø. Jeg går jevnlig og sjekker gjerdene. Vi har en del rådyr og elg som krysser gården og beitene og jeg vil se hvordan de behersker de nye gjerdene. Det går uten problemer. De smyger att og frem som om de kan gå rett igjennom.
De to småtassene var med det meste av veien rundt. Det er så kos å se hvordan de trives og leker.
–
På foringsplassen er det enormt med liv. Og i dag dukket det opp en varsler som prøvde å ta noe av det der livet for å få litt mat i livet. Men han lyktes ikke, tross en liten stund med intens jakting. Det er fasinerende å se, for den er ikke stort større enn de den jakter på.
Ikke lenge etterpå stupte det en hønsehauk inn på foringsplassen. Den mislyktes også i jakten og skjærene fulgte den pent «vekk» etterpå. Det er en ungfugl som har slått seg ned. Vi har sett den noen ganger. Så i år får nok ikke hønene slippe ut uten tilsyn med det første.
Det dukket også opp en sisik i dag. Det er en stund siden vi har sett disse små, så det var et trivelig gjensyn.
Det er en rekke arter her nå. Spesielt glad er vi for at vi kan hjelpe gulspurven, som er en av de som er nær truet.
I dag har vi sett disse:
- Gulspurv
- Kjøttmeis
- Blåmeis
- Svartmeis
- Granmeis
- Dompap
- Grønnfink
- Gråsisik
- Flaggspett
- Ekorn
- Skjære
- Nøtteskrike
- Hønsehauk
- Varsler
- Trekryper
Det har vært en vinter med mye fugl, egentlig. Blant meis og dompap ser det ut til å være flere individ enn vanlig.
Gråspetten er jo innom, som jeg har fortalt tidligere. Spurvehauken ser vi også iblant. Like inne i skogkanten på beitet til hestene har jeg sett en liten flokk fuglekonger i det siste. Her er et bilde fra romjula. Dette er bare en, men jeg telte fem og mistenker at det var minst 7 individ. Nå som snøen ligger tung, har de nok trukket lenger inn i skogen.
Like før jul lå to flotte havørn og fløt på luftstrømmen like utenfor gården. Det var en dag jeg var spesielt ojusk og lei meg, så jeg skalv for mye til å få til noen gode bilder. Et langtunnaknips ble det imidlertid. Og dette synet… det hjalp på humøret!
På ettermiddagen i dag kom frosten ordentlig. Brrrr. Hestene sender fuktigheten ut fra kroppen og der fryser den i vakre mønster. Helt inne ved huden er de varme og gode.
Dyrene og vinteren er fasinerende.