Det kryr av dyr

Deiligste årstiden!!

I dag telte jeg mininum 69 gråsisik. Dette er en av dem. Satt og småduppet i sola og sjarmerte vingene av meg.

En annen liten en som skremte meg istedet, var en granmeis som fløy seg på vinduet. Den lå oppned på verandaen og blunket da jeg kom ut. Jeg huket den opp og satte den for seg selv i et stille rom, slik jeg pleier. De fleste klarer seg fint. Men ikke hvis de blir liggende i hagen sammen med to hunder og en katt…

Etter en hvilestund under ei kjøkkensil på vaskerommet, var den i full gang igjen. Derfra er det bare å åpne vinduet og vippe sila opp, så er de ute i lønna uten mer stressende menneskekontakt. Denne lille klarte seg flott – heldigvis. Og siden jeg vet hvor mange granmeis jeg har kunne jeg raskt telle den på foringsplassen igjen. Å kjenne den igjen, var imidlertid noe annet. Kanskje det var denne? Eller var den en av de andre *klødde meg i hodet*. Neste gang får jeg sette et lite kryss på dem… humre.

Sidensvansgjengen var også tilbake.

Jeg kastet ut epler til dem. Det var det kjøttmeisen, blåmeisen og kråka som ble mest glad for. Sidensvansen ignorerte det fullstendig. Men jeg synes alltid det er litt ekstra kos når kråka kommer nedom og ikke bare sitter og gløtter utenfor gjerdet. Så det var helt greit.

Jeg kokte nytt meisbollefett og hadde i silene. Det var det trekryperen som satte mest pris på. Den er en merkelig figur, egentlig. Med sitt lange spisse nebb og alvorlige uttrykk.

Utpå dagen dukket det opp to elg.

Etter en runde på jordet gikk de opp og beskar litt hos naboen.

Naboen hadde sikkert bestilt dem, for de kom ikke bare opp i hagen vår og beskar sånn uten videre. Men det var tydelig at de syntes vi også trengte beskjæring. De la igjen visittkortet sitt før de dro, så vi kunne ringe…

Så tuslet de tilbake inn i skogen – i et herlig snøvær. Filler så store at man så de la seg på ryggen deres.

Ikke så veldig mye senere ble det opphold og så kom det to rådyr. Iiii – det var litt skummelt at de følte seg observert fra kjøkkenet. De ble ikke riktig enige i hvilken vei de skulle rømme. Så de roet seg tilslutt ned og gikk og puslet langs kanten. De var der en god stund, om vi skal tro på bikkjene.

En flott dag!