Vi fikk plutselig en utfordring med skjærer som flyr inn i hønsehuset og spiser hønseegg. Da ble det moro å leke litt biolog igjen. Og nå har vi fått en slange og en kråke i hønsehuset også.
Det er ikke vanskelig å forstå skjærene. Nå er det nok unger i reiret og det må være fristende for mor og far å snike seg til høykvalitetsmat innimellom. Men saken var at det ble litt mer enn innimellom. Det ble fort minst tre egg om dagen. Og det begynte å bli åpenbart hva som ville skje når et kull unger kom på vingene.
Nå er jeg veldig glad i skjærene våre. For et par år siden jagde de to hønsehauker fra gården. Og de ser også ut til å ha okkupert territoriet, så det blir ikke flere her. Når ungene har vokst opp, ser det ut til at til og med de blir jaget videre før neste kull. Og når man ser hvor mange kråkefugler som kan samle seg noen ganger, ser jeg det som en stor fordel.
Å stenge hønsegård og hus så skjærene ikke kommer inn, er ikke så praktisk for tiden. Og det et dessuten trivelig med frittgående høner.
Jeg vil altså ha skjærene, åpent hus, frittgående høner og uskadede egg… Ikke så lite storforlangende egentlig. Men vil man så vil man. Og dermed prøvde jeg meg på en… vel, biologisk tilnærming?
Først hang jeg «en kråke» i inngangen. Den var ikke så veldig avskrekkende, men skjærene er under kråkeparet vårt i rang her på gården, så jeg tenkte det ikke kunne skade. Jeg så skjærene snerte borti den på vei inn og ut første dagen. Men liiitt uro lagde den.
Så fant jeg frem den lekre treslangen jeg kjøpte på Bruktbo for et års tid siden. Den er leddet, så den beveger seg veldig «ekte». Denne plasserte jeg ved redet. Og hver dag går jeg og flytter litt på den, så den ikke skal bli for «vanlig». Legger jeg den ut mot kanten så hodet stikker litt over, slanger den seg faktisk forsiktig hvis det blir bevegelse rundt den.
Første dagen var skjærene inne og kakket ett egg tross både kråke og slange. Men så må de ha oppdaget slangen, for den fikk seg en skikkelig omgang juling. Da jeg så rotet som var laget rundt, kunne jeg nesten kjenne hvordan de små fuglehjertene må ha rast avsted.
Og det er det siste tilfellet vi har hatt av knust egg i det redet foreløpig.
Hønene bryr seg ikke nevneverdig. De synes kråka er litt rar. Og den eldste høna var forbannet på slangen en stund. Hun satt oppå kanten og kjeftet. Men når den ikke rørte seg, gikk også hun i redet og la egg likevel.
Mon tro om vi er så heldige at dette faktisk funker i lengden? Jeg planlegger å kjøpe inn flere slanger, så jeg får til variasjon i mønster og form. Og om noen har noen til overs, er det bare å donere til meg eller andre med lignende problem. Så får vi se om det virker ;-). Skriv gjerne ned erfaringene i kommentarfeltet i såfall, da!
Virker det med slanger? Skjærer er jo intelligente dyr.
Det så ut til å virke :-). Det var ikke mye tap av egg etterpå. Selv om de var innim i huset, turte de ikke gå ned i reiret. De prøvde seg på ett nytt sted, men da flyttet jeg bare slangen og så slutte de der også. Nå har vi imidlertid nett, og har hatt det et par uker. Så nå kommer de ikke inn.