28. mars 2024

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

2 tanker om “En dag i mai

  1. Alt det på én dag kan gjøre en hvem som helst helt utmattet! Himmel og hav, for noen opplevelser, både værmessig og dyremessig! Heldig du 🙂

    1. Det var helt vilt! Slike dager er virkelig minneverdige.

      Jeg vet jo at det går mange på tur nå som våren har kommet. Jeg håper det var flere som også så mye spennende og som gikk og la seg med litt sånn herlig vårsvimmelhet i magen i går :-D.

Legg igjen en kommentar til Kari_V_Olsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.