I de siste dagene har jeg prøvd meg på en ny nålefiltet art. En gaupe. Som alltid blir førsteversjoen ikke som jeg ville ønsket. Men jeg lærer kjempemye. Her er noen få stikkord på hva som gikk galt.
Dette (bildet under) var «underkroppen». Her synes jeg proposjonene er ganske fine. Gaupa har lange ben, slank kropp, høy bakkropp med sterke bakben og en lite hode. Bakbena kunne vært kortere, men det tenkte jeg at jeg skulle fikse under veis.
Jeg tenkte jeg skulle legge på et tynt lag pels og så ta litt tid på hodet.
Men resultatet blir da lynfort en «bamseversjon». Jeg visste det egentlig, men ville uansett trene på figuren.
ALL bittelitt pels og detaljer bygger i størrelse.
Kattedyr har fort en «hengemage» med skinn. Istedenfor hengemage ble det fort en tykk gaupe for jeg ikke fikk buken visuelt tynn nok.
Bena ble for tykke. Dermed ble de korte.
Og når man legger farger og trekk på et hode som allerede egentlig var passe stort på underkroppen, så blir det for stort. Og når man jobber smått trenger man å ha handlingsrom for å gjøre forskjell på gaupe, huskatt, løve eller andre kattedyr.
Da må ikke detaljene flyte i hverandre.
Dessuten slang jeg til slutt på flekkene bare for å øve litt på det også. Og hver flekk må være MYE mindre og det må også være flere.
Dette er en erfaring jeg også har fra tidligere. Det er lett å tenke i for store trekk. Man lager store øyne fordi man har lyst å se dem godt og kanskje lage «et blikk». Men om et dyr reellt ble krympet så mye som dette, ville øynene vært små prikker. Ørene ville vært små, halen liten, bena smidige og slanke osv.
Med andre ord må neste kropp (før pels og detaljer) være mye tynnere og mer overdrevent langstrakt så jeg kan jobbe på dyret uten å lage en «bamsete» figur.
Jeg gleder meg allerede til å gå løs på neste.
En kommentar til “En søt men mislykket gaupe”