Etter hagevandringen

Det ble en veldig trivelig hagevandring i regi av Selbu Bygdekvinnelag den 31. august. Siden jeg var aldeles i pratemodus fikk jeg ikke rotet meg til å ta et eneste bilde fra selve vandringen og så har det vært travle dager etterpå, men her kommer en liten rapport lell.

Vi var ca 20 vandrere og vi var så heldige å ha herlig vær for anledningen. Vi begynte ved kvistgjerdet/portalen og endte opp i utsikten hvor jeg også snakket litt om vill blomsteng og stedegne planter i sammenheng med alt vi tar inn i hagen og dyrker.

Underveis var vi innom bed, hva jeg dyrket hvor og en mengde andre tema. Jeg sliter med å ha hodet med meg for tiden, så på forhånd hadde jeg lagt ut en rekke stikkord i hagen. Disse fungerte som knagger for hva jeg pratet om.

Dette snakket jeg litt om:

• Kvistgjerde: om elementer og mangfold. Dead Fence er både et godt og dårlig navn, for jeg tror dette blir fullt av liv.
• Minimalt med graving, men noe blir det.
• Lavt og sakte: litt om hvordan jeg gjør det overkommelig når man ikke har allverdens ressurser.
• «Tenk stort»: inspirasjon fra andre blogger og hvordan det virkelig fikk meg igang å tenke stoooort istedetfor å planlegge i detalj.
• Jorddekke: hva bruker jeg og hva opplever jeg som fordeler og ulemper. Litt om å hente inn grønngjødsel fra jordene rundt.
• Skogshage: Hva er det og hva er målet mitt i min hage (her endte jeg visst opp med å si at jeg kom til å gå igjen som et plagsomt gjenferd hvis jeg får til en stabil og god skogshage som leverer mat til mange og neste eier/driver av gården river ned alt og sår i gress igjen… Jeg prater litt over meg noen ganger (og mener det vel også litt, humre.))
• Klima: igjen om jorddekke og andre tiltak for å møte vekslende temperaturer og nedbørsmønster
• Skadeforebygging: om mangfold, skadedyr og å jobbe på lag med naturen
• Beredskapshage: Det er ikke sikkert alt blir spist (av mennesker) hvert år, men etablering av matplanter som vokser i hagen istedetfor gress gir en god beredskap om det kommer en dag man virkelig må hente mat i hagen.
• Frøbank: En kunnskap som dessverre har gått en god del tapt blant de fleste av oss er hvordan man får frem og lagrer spiredyktige frø av forskjellige matsorter. Hvem bærer frø andre året? Hvilke sorter krysser seg og bør kanskje rotdeles? Har markedet laget sorter som kanskje ikke danner frø og hvilke gode alternativer finnes?
• KVANN: Om KVANN (Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge) og planter jeg har derfra.
• Vårknipa, høstoverflod og vinterlagring: Når vi handler importert mat på butikken, mister vi litt av kunnskapen om hvordan vi skal forsyne oss selv med mat hele året og ikke bare på sensommeren da alt kommer i overflod. Et mål med hagen er også å ha planter som man kan sanke på våren og å finne gode måter å vinteroppbevare mat eller til og med få noe til å gro innendørs på vinteren. Det er f.eks. mange som ikke har en kjeller for matlagring lenger. Eller den vi har er for varm. Hva gjør man da?
• Selvopprettholdende hage og flerårige planter. Jeg har ikke planer om å stå i hagen og luke til jeg blir 100. Det er hvertfall ikke bærekraftig! Så et mål er å finne en slags stabilitet hvor hagen opprettholder produksjon selv og plantene fungerer som et eget økosystem, hver på sin ca plass og hvor de støtter opp om hverandre. Iblandet noen overkommelige areal for ettårig dyrking.
• Deling mellom mennesker, dyr, planter. Min hage skal – om jeg får det til – være til for alle og alle være til for hagen, som i et lite økosystem.
• Neste generasjon: Når jeg jobber med hagen, jobber jeg i liten grad for meg selv, men tenker generasjoner. Slikt gjøres ikke på et blunk. Derfor er det heller ikke noe poeng i å ha det travelt eller få ting perfekt, men jobbe stille og rolig for å få til noe bærekraftig og likevektig – fullt av mangfold for alle slags generasjoner av dyr, planter og mennesker – som andre hender kan ta over der fremme et sted.
• Mangfold av planter, insekter, dyr, mikroliv, mat OG mikroklima, soner osv. Jeg vet ikke om jeg fikk pratet så mye om alt det der, men jøje meg så viktig jeg synes det er. Og for en glede og robusthet det gir.
• Utfordring med fremmede arter. Unngå spredning i naturen og hvorvidt man forstyrrer eller hjelper på når det gjelder pollinerende insekter f.eks. Dette temaet tok jeg spesielt opp da vi avsluttet oppe ved det som skal bli en naturlig blomstereng. Det er viktig med kunnskap om hva som er opprinnelig og stedegent og hva vi introduserer – og å skille på det.
  

Jeg synes dagen var virkelig givende. For meg var det jo ikke noe «nytt» i min egen hage. Men jeg fikk mye ny input fra de som var der og det er veldig moro å se hvor mange som er interesserte i dyrking av mat i hager eller annen liten skala i nærområdet vårt. Og så ivrer jeg jo for temaet og elsker å snakke om hagen, så jeg pratet til jeg nesten syntes synd på dem til slutt.

Det var også givende å liksom kaste perfeksjonismen på dør. For min hage viser seg virkelig fra allverdens sider: fra noen (få) flotte bed med store planter, til andre hvor jeg har bommet fullstendig og har druknet enkelte grønnsaker på bekostning av andre. Jeg er nøye noen steder (gamle arter som skal bevares) og jukser littegranne andre steder (jepp, noen urter kommer fra butikken). Jeg slo også til med å ikke huske navn på noen av mine egne planter, høstet latter og gjenkjennende nikk når jeg fortalte om tabber (som å luke vekk all sikorien fordi jeg trodde det var løvetann) og jeg demonstrerte flere ganger hvor min egen kunnskap bråstoppet.

Moroa med å være flere om interesser er at man fort finner ut at man ikke er alene om slike underholdende erfaringer!

–

Etter vandringen fant vi frem noe å bite i. Andre fra bygdekvinnelaget hadde tatt med seg kaker og jeg bød på oppskjærte grønnsaker til helt vanlig holliday-dip pluss en hjemmelaget salat med brokkoli og løk mm. Knutekålen var en skikkelig hit, så jeg mistenker at flere kommer til å prøve den i hagen fremover.

Jeg håper vi får flere slike hagevandringer og enda mer fokus på dyrking av mat i nærmiljøet i fremtiden.