av I helgen har vi hatt et lite treff hos mine foreldre og min søster. Fire kom fra Tønsberg og jeg kom fra Selbu. Det var godt. Det blir så altfor lenge mellom, når vi har klart å bosatt oss slik på hver vår kant.
På Bakkenberg møttes vi i de vakreste omgivelser. Alltid så velstelt, spennende og gjestmildt.
—
Det ble turer, latter og mye god mat og så hvile innimellom.
På denne tiden er det lekkert. Fargene sloss om oppmerksomheten. Også fjellene har tatt høstfarger på.
—
Det dukket opp en uventet og flott gjest på himmelen den ene dagen. Vingeslagene rolige og vingefjæra spredte.
Hønene stakk inn en tur for sikkerhets skyld og det ble stille.
–
Da den store fuglen passerte fikk den øye på ei rar dame med kamera der nede. Den skvatt bittelitt ut av kurs, tok seg i det, bøyde nakken og så nysgjerrig rett ned på meg. Heldigvis dro jeg blikket vekk fra kameraet og så opp så jeg fikk med meg det blikket.
Så mye flottere å se ørna rett i øynene enn å knipse den, egentlig.
På natten sov jeg ute. Det var så godt!! Jeg har savnet slik å sove ute. Har ikke rotet meg til det på aldri så lenge. Søstra mi har en herlig antikk seng full av puter og tepper på verandaen. Det ble alt for fristende for meg, så jeg hang klærne mine på en snor under taket, krøp godt innunder teppene med en bok og en lykt – og koste meg.
Over gården svevde kårhuset som et smykke i mørket.
–
Det regnet herlig da jeg sovnet. Og da morgenen kom, våknet vi til snø på toppene.
—
Jeg lå en stund og lyttet til småfugl som samlet seg på foringsplassene, høner og haner som våknet og ga fra seg fornøyde lyder, hester som lekte og nappet i seg gress, hunder som tasset ut for morgenens første tissetur og elgjegere som kjørte oppover mot skogen fulle av forventning.
Så sto jeg opp, tok på meg nattekjølige klær og tuslet for å finne de andre.
Og det ble turer, regnbue, latter og mye god mat og så hvile innimellom.
—
PS. Jeg legger sjelden ut bilder og beskrivelser av andre på bloggen. Det er et bevisst valg, selv om det slettes ikke er en absolutt regel. Men denne verden har blitt så full av dokumentasjon av alt man gjør og føler og tenker og hvem man er og har rundt seg at det noen ganger nesten ikke blir plass til nettopp hva man gjør og tenker og føler og hvem man er og har rundt seg.
Denne helgen var så viktig og god at jeg også denne gangen har valgt å ikke legge ut «oss», men heller beskrive stemningen med ord og bilder.
Og forhåpentligvis heller på det viset ta deg med.
Jeg synes det var en nydelig beskrivelse av en helg sammen med nære og kjære. Man trenger jo ikke se menneskene for å få en følelse av hvordan du har hatt det sammen med de 🙂
:-). Det var en nydelig helg. Det er helt spesielt å treffe familie. Når vi er mange som ikke har sett hverandre på lenge slik, går vi og prater og ler og kjenner på hvor like vi her hverandre. På måter man ikke helt kan være lik de man ikke er i slekt med.
Så fin beskrivelse av en berikende helg. Jeg likte spesielt at du lå ute om natten, det er noe jeg elsker å gjøre. I ungdommen lå jeg ute på en liten veranda uten tak fra vår til høst….bortsett fra når det regnet. Savner det, tør ikke det her!
Å se en ørn i øynene var nok en sterk opplevelse. Innlegget ditt passer fortreffelig til tittelen på den nye bloggen din! Gratulerer!! 🙂
Ha! Jeg tenkte ikke på at det passser til den nye tittelen. Det betyr vel at jeg har valgt rett tittel når jeg ubevisst «går rett inn i den» 🙂
Å sove ute er noe av det beste som finnes. Jeg har også savnet det. Vi får ordne oss en plass som er god å sove på her etterhvert. For det blir nok viktigere og viktigere med alderen at man ligger godt. Tror ikke jeg hadde klart å gå på en uke om jeg hadde ligget slik jeg gjorde da jeg var ung. Rett på bakken med kun et tynt underlag.
Ønsker deg en natt ute snart også. Det er en av de tingene som det er litt sårt å savne når man i utgangspunktet er veldig glad i det. Klem!