av 
Jeg sådde en del solsikke i vinter. I begynnelsen av sesongen står de bare litt anonymt et sted og vokser. De kommer ordentlig først på denne tiden. Neste vinter må jeg rett og slett så mye mer. Jeg tror ikke det går an å få nok av solsikke, egentlig.
Jeg sådde både solsikken og kornvalmuen i plastikkbokser med hull som jeg satte ute på vinteren (fra mars). Der fikk de stå i kulden og snø ned, tine og snø ned igjen så lenge vinteren rakk. Godt beskyttet inni boksene. Dette var noe nytt for meg og det føltes egentlig veldig rart. Skulle det bli noe av dette liksom? Det ble det. Og når de begynte å komme utover våren var de sterke og robuste.
Etterhvert plantet jeg dem over dit jeg ville ha dem. Solsikkene i diverse bed i grupper på to-fire. Her har de fått selskap av en som har selvsådd seg etter fugleforingen også.
Kornvalmuen plukket jeg ut av plastbakkene i små bunter og dyttet dem bare i jorda mellom løken i kjøkkenhagen i slutten av mai.
De har blitt kjempestore. Faktisk så er det litt vanskelig å finne løken… kremt…
Å så slik vinterstid i plastbakker blir noe jeg kommer til å gjenta. Noe så lettvint «som går av seg sjøl» skal man lete lenge etter.
