Det er veldig mange fugler her for tiden. I dag har makstelling for gulspurv foreløpig vært 36 individ. Og gråsisik 40 individ. Det er disse to artene som dominerer der ute akkurat nå.
Jeg sitter en del og ser på dem og koser meg. I dag oppdaget jeg en fin, frisk gulspurv uten hale.
Det hender jeg ser folk spørre om fugler klarer seg uten hale. Det gjør de stort sett. Halen har en funksjon i forhold til navigering. De fleste flakser imidlertid ikke rundt UTEN navigering når de ikke har den. Det nok heller vanligvis finjusteringene som blir utfordret. Og kanskje totalbudsjettet på energibruk. Dessuten kan de kanskje få en utfordring i forhold til rang. Ja – også i vellykkethet i forhold til det motsatte kjønn.
Men vanligvis merker de nok ikke allverden, halen kommer tilbake av seg selv og det er ikke noen dramatisk.
Det var ikke synlig forskjell på hold eller aktivitetsnivå på gulspurven i forhold til de andre. For noen år siden dukket denne kjøttmeisen opp rett som det var. Den var også like frisk og rask som de andre.
Jeg så ikke om halen vokste frem. Men både på denne og på gulspurven så det ut til å være en begynnende fjær på vei.
Det hender også at enkelte fugler er permanent haleløse. Denne skjæra kom på foringsplassen i flere år. Jeg døpte den Thelma etter vår første hund som heller ikke hadde hale.
Det kan være flere grunner til at fugler ikke har hale. Ofte er det nok en ulykke eller følge av en kamp. Fugler feller dessuten fjær med visse mellomrom. Helt naturlig byttes de ut såpass ofte at fuglen opprettholder en drakt med friske fine fjær og god funksjonen. Selv om en slik fjærfelling hos de fleste ikke fører til at de blir haleløse, kan det nok iblant tilfeldigvis bli slik.
Jeg tipper at både medfødt feil og sykdom iblant også kan være en årsak til haleløshet. Men akkurat det har jeg ikke så mye greie på. Jeg ser imidlertid at det skjer enkelte rare ting med andre dyr, uten at det er noe riktig galt med dem ellers. Så logisk nok kan det skje med fugler også.
Ser fuglen ellers grei ut, så er det i hvertfall ingen grunn til å frykte at det skal gå dårlig med den. Enten har den overlevd så langt allerede uten hale eller så er det midlertidig og halen vokser ut igjen. Imens har de fleste ikke noe vondt av å være foruten.
Husk forresten at enkelte arters ungfugler kan ha kort hale en stund inntil den får sin egentlige ordentlige hale. Da kan de se haleløse ut, men den er altså der og alt er i orden.
—
Har du sett den fine trekantede «kjøttklumpen» bak på en kyllingkropp når du skal lage kyllingmiddag? Når dyret lever er det herfra de store fjærene vokser. Du ser det ganske så lekkert på dette røntgenbildet som jeg fant på nettet.
Skjæra Thelma sin «klump» så ikke så fin og jevn ut. Derfor har jeg mistanke om at det som var skjedd (eller var medfødt) var en litt større greie enn vanlig. Småfjær dekket den imidlertid godt og den så helt «frisk» ut sånn hudmessig sett.
Og den klarte seg ypperlig. Den var her ofte i følge med andre skjærer, virket sterk og fikk like stor respekt som de andre.
Om det var medfødt, etter skade eller sykdom er ikke godt å vite.