Gresskar I PALLEKARM i selbu

Jeg skal begynne å skrive mer om hagen, men av en eller annen grunn har det blitt som rene dørstokkmila å komme igang. Det har skjedd så mye der ute at det føles som jeg burde dra de «store linjer» før jeg skriver om enkelttema. Men jeg snubler i ordene. Så da får jeg bare begynne et sted. Og hvorfor ikke med gresskar?

Gresskar uten drivhus i Selbu – går det da? I utgangspunktet har jeg ikke peiling, for jeg er en ordentlig glad amatør. Selbu ligger litt inn i landet, gården på 282 moh og jeg finner klimasonekart som viser at akkurat her er det sone 5 (like på grensen til sone 4 lenger ned mot Selbusjøen), 6 og 7. Det har jo vært noen justeringer på klimasonekart, men det skulle ikke forundre meg om gården har en fot i alle sonene. Kanskje gjelder det samme for hagen som er både vest og sørvendt, bratt og i flate etasjer, med og uten trær og le.

Jeg har hørt og fått inntrykk av at gresskar trenger et relativt varmt klima og vet ikke engang om sone 5 er varmt nok, men jeg hadde lyst til å gjøre et forsøk så jeg fant en lun krok i hagen.

Plantene var sådd inne tidligere i sesongen og ble satt ut i begynnelsen av juni etter herding. Jeg tror det var fem planter og at en eller to ikke kom seg. Det var litt med i beregningen. Jeg hadde hørt at de ble store…

Jeg trodde EGENTLIG at det ikke ville bli noe fornuftig ut av dette. Men noe ble det. Gresskarplantene har vokst seg kjempestore!! I kalde perioder har de fått mye skader på blader, men de har bare vokst seg forbi slike midlertidige nedturer og har blomstret flittig i hele sommer.

Men gresskar ble det mindre av. De får små tilløp til frukt som dør før de blir store. Det er nok manglende befruktning, såvidt jeg forstår. Pollinatorer skal klare jobben og vi har MYE humler. Såvidt jeg har sett har det også vært både hann og hunn blomster samtidig. Men til neste år skal jeg hjelpe til med jobben, for det er tydelig ikke bra nok.

For sikkerhets skyld skal jeg også gjødsle mer, siden det også kan være et problem.

Det er kanskje ikke varmt nok. I år fikk vi sen vår, varm og tørr juni, kald og våt juli, varme i deler av august og nå ser det ut til at sommeren 2020 begynner å bli ferdig med gode temperaturer. Og det vil jo være en utfordring for en plante som kanskje setter frukt som vil modnes i september.

Jeg er uansett fornøyd, siden jeg både lærer og får MASSE grønngjødsel å mate jorden med etter sesongen (selv om det stikker som juling…). Dessuten sto de i en kasse med kompostblanding som skal bli god jord, så de har gjort god nytte for seg.

Det var verre med vannmelonplantene som tok to dype innpust og sa «det får være måte på» og så døde med en gang. Både på friland og i drivhuset. Sånt blir det lite læring og mer hodekløe av. Humre.

Gresskar eller ei, jeg synes det er lekkert! Plantene slynger seg oppover og bortover i kompostgjerdet, har lyst å erobre benken og strekker seg langt utover kassen i fremkant.

Og plantene tror også på muligheter. Med stor iver har en av dem begynt på minst ett nytt gresskar. Jeg tviler på at det blir stort, men heier selvfølgelig på den modige planten. Kanskje denne er befruktet? Mon tro om man kan se det på dette stadiet?

Min foreløpige amatørkonklusjon: Det er ikke bare lett å være gresskar utendørs i Selbu, men jeg har en mistanke om at det kan gå greit noen somre. Den store bråstoppen kommer kanskje nå, som det egentlig fremdeles skulle vokst gresskar. Så det må bli litt lange, gode somre. Men selv en litt varierende sommer som nå, vil kunne lykkes i en lun krok tror jeg. Om de bare får hjelp med pollinering så tidlig som mulig i sesongen.

Og så vet jeg nå at om jeg skal putte en i drivhuset trenger den virkelig stor plass, som de sier.