gressrydding padde og frosk

Jeg er glad i mye og selvfølgelig også padde og frosk. Jeg har vært veldig lei meg for at vi har sett mindre av dem noen år, men nå begynner det å monne. Jeg prøver da også å gjøre alt jeg kan for å tiltrekke dem.

Frosk og padder er trivelige og de er nyttige i hagen. Men det er et problem. Hvordan skal jeg klare å rydde gress rundt oss uten å ta livet av dem?

I går brukte jeg gressbladet på krattrydderen til å legge ned gress som jeg skal ha inn som dekke i kjøkkenhagen. Gress og urter som komposteres i bedene gir masse næring til plantene. Men – i dette gresset må jeg jo også anta det finnes frosk og padde.

Jeg har funnet noen små strategier som jeg regner med monner en del. Jeg beveger meg sakte og bruker blikket. Spesielt når jeg klipper med gressklipperen kan jeg da oppdage dem før jeg skader dem og la dem hoppe unna veien. I langt gress der jeg umulig kan få sett, slår jeg ikke helt ned til bakken så det er mulig for et lite dyr å trykke når kniven fyker over hodet på dem. Og jeg lar det stå igjen en kant med gress i kantsoner hvor jeg antar de kanskje holder seg. Både inne i hagen og på beiter.

I dag så jeg at min strategi kan redde slike små liv. For like bak det arbeidende bladet som akkurat hadde feid over gresset litt unna et gjerde, klemte en stor flott padde seg så flat den bare kunne. Og den var like hel og uskadd. Og ikke bare det, men dens lille «hule» var relativt uskadd.

Jeg er alltid overforsiktig når jeg går med maskiner som «rusker rundt i gresset» rundt meg, så bikkjene var innendørs og jeg sjekket at katta ikke var i nærheten mens jeg slo. Etterpå fikk de være med ut og Haydée sjekket padda. Hun er rask til å finne ut av om jeg er interessert i noe. Heldigvis er hun også flink til å lytte, så det var med god avstand mellom nese og padde.

Å se, men ikke røre er en god strategi for de som ser «med munnen». Spesielt når det gjelder padder som har et giftstoff i vortene på huden som vil irritere voldsomt. Giften smaker vondt og vil gi brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og mye slimproduksjon i munnen. Slikt vil vi gjerne unngå.

Men de er fiiiiine! Så fine at man kan bli helt myk i blikket (når man bare undertrykker lysten til å bite litt i dem) Det er vi skjønt enige i, hun og jeg (bortsett fra den delen med å ha lyst til å bite litt i dem).