HAGEN

En av mine store hobbyer har gjennom årene blitt hagen her på Berglund. Den ligger stort sett sørvestvendt og består av flere soner. Noe er ikke opparbeidet så mye og domineres av trær og naturlig vegetasjon, i noen bed og soner har jeg stauder og andre steder igjen dominerer grønnsaker og bær. Jeg roterer sorter og opparbeider stadig noe nytt, mens noe annet gror seg aldeles på ville veier.

Gården ligger på 282 meter over havet, litt over 63 grader nord i klimasone 5-6 i følge det gamle klimasonekartet og herdighetssone 4-5 i følge nytt kart med meteorologiske data.

fra innlegget «Gården Berglund»

Et mål er etterhvert å ha noen godt etablerte og selvgående områder for mat og noen hvor jeg kan dyrke ettårige planter. Ikke spør meg om når jeg kommer i mål med det… for det er liksom ikke et mål i seg selv å komme i mål med en hage er det vel?

Et bittelite tilbakeblikk
Det føles nesten som et annet liv nå, men også skremmende nære… men da vi kom flyttende hit i 2008 var det ikke sånn at det var noen selvfølge å få til en hage. Jeg var ganske syk den gangen og det kunne være ukesvis og månedsvis mellom at jeg klarte å gjøre noe som helst. Jeg har ikke tall på hvor mange dager jeg lå innenfor vinduet, gråt og drømte. Villnisset der ute føltes på en måte kvelende og også fullt av frustrerende potensiale. Så nære og så fjernt.

Overgrodd hage i 2008

Våren 2010 var nesten det eneste vi hadde av «hage» to krakker og en grill. I stampen med jord hadde bikkjene plantet koteletter. De spirte ikke engang…

Etterhvert begynte jeg å klare litt. Jeg fikk hjelp til å fjerne enorme mengder busker og rydde frem noen flekker av gangen, jeg lå og luket lupiner og andre planter som dominerte fullstendig, puttet det i svartsekker og lot sola steke det i stykker. Jeg ryddet frem bærplanter, samlet ting jeg ville ha, klippet frem «plen» av bare ugress så jeg kunne kjøre med rullestolen.

En av de morsomste oppdagelsene var den utrolig frodige, lekre planten med fine, hvite blomster som insektene ELSKET. Tenk å ha en hage hvor noe så frodig dukket opp overalt! Jeg la ut et spørsmål på nett om hva dette var for noe fantastisk… og fikk som svar fra flere, blant annet Anne med Moseplassen (starten på mange koselige samtaler), at det var skvallerkål. «Og det vil du IKKE ha!» skrev vel stort sett alle. Humre… men det hadde jeg altså rikelig av.

Løsningen ble å begynne å dekke til områder med mye ugress og så etterhvert akseptere at de dukket opp rundt omkring der jeg ikke klarte å konkurrere dem ut med andre planter. Og så er det sånn at skvallerkålen vinner i enkelte områder i perioder. Men det er i hvertfall grønt, godt dekke så det ikke ligger åpen svart jord som mister all næring i vær og vind. Man må se det positive i det.

Det gikk noen skritt frem og noen tilbake i noen år og så løsnet det med både form og å få taket på utfordringene.

Her er noen av tingene som jeg har prioritert:

Jeg begynte å tenke STORT og tar litt lettere på det. Og det ble utrolig mye lettere da jeg begynte å tenke stort. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er vel noe med det at jeg ikke lenger hang meg opp i detaljer for det rekker man ikke når man skal gjøre mye. Det ble mye morsommere slik. Om jeg vasser gjennom skvallerkål for å komme til solsikke og palmekål så gjør det ikke så mye lenger. Og når jeg blir sliten eller dårlig legger jeg meg bare rett ned, hører på fuglene og ser det gro. Jeg holder ting nogenlunde i sjakk, lærer stadig mer om hva som trives hos og med meg, leker og koser meg, lurer ugresset med å dekke det til og må noen ganger gjøre ting om igjen. Men jeg prøver ikke å erobre eller herske over hagen.

Jeg leker med ROM. Jeg har oppdaget at det ikke er så viktig for meg om de enkelte delene i hagen er perfekte. Det som gir meg mest er nesten «reisen» i hagen. Å gå fra et sted til et annet – og se alt forandre seg. Å stå under et tak av grener, gå en sti som ikke går noe sted, titte rundt et hjørne på noe der bortenfor… Det er så gøy!

Mangfold i hagen blir bare viktigere og viktigere. Jeg vil ha frosk og padder, fugler og hare, rådyr og grevling. Jeg vil ha mat og trær, sol og skygge, utsikt og ly, blomster og kratt. Jeg innser at jeg ikke kan ha alt på en gang, samtidig, samme sted, men da får jeg jo bare tilpasse da? Jeg kan bruke dekke og gjerder og triks – kort og godt bruke den der hjernekapasiteten vi mennesker har vært så heldige å få utdelt. Men jeg kan bruke den til å finne måter å DELE og ikke måter å beholde alt selv på.

Åh, dette er så gøy!!

Noen ganger kan jeg garantere at det bare er frustrerende også. Når rådyra spiser akkurat det de IKKE skulle spise og når sneglene tar overhånd på akkurat den planten jeg var sååå stolt av. Når jeg ikke har kunnskap nok til at rotgrønnsakene ikke får mangelsykdom…. Men det er en frustrasjon som er utfordrende og interessant. Og for meg MYE mindre stressende enn mye annet.

Men nå skriver jeg altfor mye om å ha hagen og ikke OM hagen. Har du lyst på en liten hagetur også? Det blir litt tilbakeblikk, siden vi i skrivende stund er i april 2021 og vi snør nesten ned. Dessuten forandrer denne hagen seg ofte, så kanskje finner du litt noe annet om du kommer innom en gang. Men her kommer en:

Hagepresentasjon

Først en liten oversikt
Jeg føler vel noen ganger at denne hagen er på maaange mål, men det er den ikke. Det er vel kanskje noe over to mål nå. Jeg har lyst til å utvide med litt over et mål «skogshage» til etter hvert.

En liten bjørkeskog
På nordsiden av huset har vi en liten skogshage hvor vi ikke har gjort så mange endringer. Det er et deilig sted å ha hengekøyer på sommeren. Bildet under er fra 2010.

I utsikten mot vest og svingen rundt mot sør
Rett vest for huset er hagen mye skrånet, Der står som oftest grillen og i denne delen har jeg en del stauder. Skråningene har vært en utfordring. Men samtidig er det også her morsomt å lage «rom».

Materialene jeg lager rom av er stort sett slikt som vil råtne med årene så det vil nok bli videre utfordringer med skråningene. Jeg tenker at det er helt greit for det vil bli behov for litt oppfriskning uansett.

Noen stauder trenger hjelp til å bli løftet frem iblant. Andre trenger «hjelp» til å begrense seg. Jeg har flere ganger prøvd å lage meg en oversikt over hva jeg har der ute, men jeg går meg fort litt vill i det. Jeg kan prøve å se hva jeg får til etterhvert.

Når man runder hushjørnet og kommer mer ut i sørhellingen, kan man gå bort til grinda og finne seg en plass under lønna.

Der er det godt å sitte og se utover den delen av hagen som har mest mat og så videre utover beitet hvor jeg gjerne vil utvide etterhvert.

Flere av bærbuskene ble gravd opp i høst og skal få litt bedre plassering – med mer luft rundt. Det vil nok ta litt tid før jeg føler jeg har funnet beste plass for alle.

Fra under lønna og utover kjøkkenhagen.

Blir du med ned i kjøkkenhagen også?

Kjøkkenhagen
Selve utvidelsen til kjøkkenhage begynte for bare noen få år siden, i 2018.

For at bikkjene skulle kunne være med og rådyra ikke hadde fullt like store muligheter for å være med ble det gjerder. Det var nyttig…

Noen av gjerdene er flettverk som absolutt IKKE er gjort med omhu. Noe er laget av kvist etter rydding langs jordekantene.

Og noe er bygget opp av masse kvistrester, såkalt kompostgjerde. Bak krakken har jeg et sånt. Det er støttet opp på begge sider og er mange titalls cm dypt. Det magasinerer nesten varme og gir ly. Det samler sikkert også mus, men viktigere er at det er en plass for insekter og kanskje også for fugl? Til og med padder og frosk liker den ly og fukt de finner under gjerdene.

Og så er jo kjøkkenhagen til for grønnsaker, urter, blomster, frukt og bær. Nye bed, nye sorter, nye utfordringer og feil og nye deilige smaker fra år til år.


Skogshagen
Vi har tatt veldig bevisste valg på å beholde trær rundt i hagen, selv der de kanskje står «i veien for utsikt». Utsikt kan man gå rundt for å finne likevel. Og trærne gir miljø som jeg synes er uerstattelige.

En utfordring er at store deler av områdene der det er skog nok i årevis har blitt brukt som kompostområde. Og der trives VIRKELIG ugresset. Samtidig er jorda dyp, rik og herlig. Så jeg går løs på det med krum hals og uten gift eller andre ødeleggende metoder. Jeg dekker i felter, legger jord på topp og satser på å få frem nok av andre sorter til å bruke plantenes konkurranseevne til å få en god balanse.

Jeg vet ikke helt hva jeg gjør i detaljnivå som f.eks. hvilke sorter egner seg til å konkurrere ut hvem. Men akkurat det kommer jeg nok til å få erfaring med ganske så raskt. Rabarbra er for eksempel en kjempefin plante å bruke.

Hvis jeg får til å utvide utover beitet etterhvert, blir det antagelig også en skogshage. Det vil jo ta årevis før den er etablert, men drømmen er der.

Nå går jeg imidlertid og venter på værforhold og formstigning (som pleier å komme utover våren) så jeg får jobbet meg nedover i den eksisterende skogshagen med dekke, dekke og dekke før ugresset tar overhånd for i år. Jeg klør meg litt i hodet om hvordan jeg skal gå igang med det, men det er om å gjøre å ikke tenke for langt og for lenge og bare gå igang.

Hagen ved hønsegården
På andre siden av gårdsveien holder hønene til. Der er det også etablert en hagebit hvor de har halve med sin hønsegård (og ødelegger fortere enn jeg rekker å dyrke) og hvor den andre halvdelen domineres av skogskjegg, kirsebær og en hagtorn. Under hagtorna har vi gårdens dyregravsted. Jeg synes det er fint å ha et slikt sted når vi nå en gang har så mange dyr vi er glad i og før eller siden vandrer de avsted.

Så her ligger de; kattene, hundene, en del av hønene, en dompap som veiviser for de som er uten hode, et ekorn eller to, ei død skjæreunge som en av foreldrene kom og la foran meg, kalkunen Rita, nymfeparakitten Louise, en ukjent mus og minnet om et hengebuksvin. Hun døde – om rett skal være redd – der vi bodde før, men vi flyttet med oss gravtreet hennes. Den gangen et lite kirsebærtre og nå et av de frodigste elementene der nede.

Inne i hønsegården står det bærbusker som er til hønene – og som de elsker. De har vært litt tøffe med bunndekket så jeg må flytte inn gress til dem igjen i år. Det fungerer greit ved at jeg flytter toppdekket et sted jeg ordner bed istedet. Jeg føyer til kompostert hestemøkk der det skal bli bed og dekket jeg flytter inn er mer robust enn nysådd gress og holder en stund selv om hønene graver.

De har også tilgang til drivhus på vinteren.

Drivhuset bygget vi for et par år siden. I fjor delte jeg det i to og hadde tomater i halve. Nå i 2021 er det forbud mot å slippe hønene ut på våren på grunn av fugleinfluensaen. Så i år har jeg ikke planter der sånn at hønene får disponere hele inntil de endelig får slippe ut.

Det var meningen at hønene skulle ha tilgang på bare halve. Så nå ønsker jeg meg nytt drivhus igjen. Mye vil ha mer og fanden vil ha flere, er det ikke det de sier?

Sjekk gjerne ut innlegg fra hagen i fra menyen oppe til venstre.
Her er noen eksempel
Vintersådd i plastkasser
Svinn i kjøkkenhagen?
Første år med chorogi
Stekte blomster av hvitløk
Flettet kompost i hagen