I helgen skulle jeg telle fugler. Og det ga jeg rett og slett opp :-). Vel, det var tusenvis av gjess… Bokstavelig talt. Lørdag gikk det ploger hele dagen. Hver plog på mellom 50 og flere hundre fugler. Jeg antar det var kortnebbgås. Men de var jo… vel, langt der oppe…
—
Jeg fikk ikke tatt bilde av de største flokkene, men legger med dette bildet fra noen dager tidligere hvor jeg faktisk har tellet EN flokk. 428 fugler.
—
Så – resultat første art. Tusenvis, mulig kortnebbgås.
Neste art i stort antall. Trost. Sikkert minst tusen… Igjen bokstavelig talt. Luftrommet over bygda var full av trost hele helgen og mer til. Det er mange er fremdles. Eller er det på nytt? Jeg så svarttrost og gråtrost og rødvingetrost.
Blant trosten var det småfugl. Bittesmå følgere som pilte imellom dem i luften. Umulig å se i farten hvilke arter og hvor mange.
Og hauk. Hauk som jaktet midt i matfatet. De holdt på i lange tider over Vikvarvet. Eller var det faktisk flere rovfugl? Jeg er ikke sikker for det var så lang avstand. Jeg observerte gjennom linsen.
Iblant slapp rovfuglen begge føttene ned og strakte på klørne. Jeg kan – jeg kan.. Men jeg så ikke at den fikk tak i noen så lenge jeg fulgte med.
—
Jakten gikk i rasende fart. Mens jeg fulgte med på dem langt der ute, forsvant alle plutselig fra siktet. Da jeg tittet opp føyk hønsehauken over tretoppene i hagen, fulgt av en gjeng fra trosteforsvaret. Dermed kunne jeg definitivt krysse av for hønsehauk.
En stor dal blir liten når man har vinger.
Og så var det de jeg så noen få av. Det var rødstrupe. Minst to. Og så var det fire- fem sisik. Minst en var grønnsisik.
Det dukket opp en bokfink. Eller to… Blant de små der oppe i luften kan det ha vært mange, mange flere. Og plutselig dukket det opp bjørkefink.
–
Ja – og så kan jeg jo ta med at jeg så en linerle og en stær i Innbygda dagen etter tellingen.
Selvfølgelig var også noen av de faste fuglene her. Skjærene våre, kjøttmeis og blåmeis. Noen av dem holdt på med sitt. Andre prøvde å jage litt på alle de besøkende. Eller bare hoppe etter dem for å betrakte dem nysgjerrig.
Konklusjon. Trekkfugler er det her. Å telle dem var en altfor stor jobb for meg. Og de faste druknet i det yrende livet og koste seg med sitt. Så jeg tellet ikke dem heller.
Men wow – som jeg koste meg!!
Mengden med trost gjorde at jeg fikk lyst til å ta med meg masser av trostemat og stille meg midt på jordet, holde maten høyt i været og vente til flokken bestemte seg for at de var mange nok til å tørre å plukke det rett ut av hendene på meg… Og så bare stå der. I en storm av hundreder glade fugler.
Tenk om det gikk an!