Kjellersådd og vintersådd

Så er såingen godt igang for i år her i gården også. Jeg sådde noen sorter oppe på kontoret – med varme og godt lys – allerede i februar og der spirer det så smått litt forskjellig. Blant annet sellerirot som trenger mye tid for å bli store til sommeren.

Mens i kjelleren ventet jeg til uti mars. Jeg begynte tidlig med å få hjelp til å bære inn jord i kjelleren. Jorda lagres i låven og må inn litt tidlig for å tines. Så tok jeg flere små økter med å montere lys, sjekke og skifte evt lysrør som var dårlige, legge opp skobrett for undervanning og fylle potter med jord. Jeg er sånn i form i år at mellom hver liten økt må jeg hvile.

Noen løksorter fra KVANN har stått en stund allerede. Og noen aloe vera som er tatt som stiklinger. Men det er foreløpig det eneste som er grønt der nede.

Når alt er klart er det ikke så mye arbeid med selve såingen og for en ukes tid siden sådde jeg sorter som jeg synes det er flott å ha klare for utflytting når det ikke lenger er fare for frost. Flere av dem kan direktesås også, men litt avhengig av bedene så er det greit med planter å sette ut og ikke bare frø å så.

Deretter sådde jeg sorter som tåler å vintersås ute i plastkasser. I år konsentrerte jeg meg om ringblomster, blå korsblomst og gulrøtter.

Nede i kjelleren står det klart til mer som jeg vil forså enda lenger mot våren. De blanke kassene fungerer som små drivhus og disse plantene blir lette å dele opp og flytte ut i bedene ganske raskt når det blir fint i været. Å så slik når det fremdeles er litt kaldt gir plantene litt tjuvstart selv om de ganske straks kunne ha blitt sådd direkte.

Til min store moro er jeg nå i en slags merkelig tilstand hvor jeg springer rundt meg selv og sier: «Ååååhhh, neiii. I år er frøene døøøøøde! De har ikke begynt å spire enda! Det er flere .. eh.. en uke eller to siden jeg sådde…. Ok.. så jeg må gi det litt mer tid… Pustinn.. pustut..». Jeg VET at det går sent i kjelleren for det er såpass kjølig der. Men det er noe med forventningen når man putter frø i jorda. Men snart kommer jeg nok på stadiet hvor jeg springer rundt meg selv og sier: «Ååååhhh, neiii. Alt spiret og nå er det aaaalt for myyye!» Slik som det ble i fjor hvor nesten hvert eneste frø kom med plante.