Kompostgjerde, kvistgjerde eller dead hedge om du vil

I år er det nytt prosjekt i kjøkkenhagen også, ikke bare på enga. Et prosjekt som er veldig synlig i landskapet; nemlig et digert gjerde med portal, laget av kvister og stokker. Dette kalles så mangt. Noen kaller det kompostgjerde mens da protesterer andre for kompost er jo noe annet, mener de. Andre sier kvistgjerde. Jeg fant navnet «dead hedge» på engelsk, noe som jo passer, meeeen samtidig passer ikke «dead» helt. Til tross for at det blir bygget av dødt materiale forventer jeg at blir en høyst levende hekk! Jeg forventer stor insektsaktivitet, at ekorna liker seg der og at fuglene liker det. Kanskje også frosk og padder. Det vil nok bli lunt midt under der. Og alt dette ser jeg allerede i andre kvistprosjekter jeg har.

For noen år siden lagde jeg et lite kompostgjerde nede i hagen, inspirert av Sara Bäckmo. Mitt kompostgjerde og litt mer ser du her: «Kvist til glede – ikke til besvær». Så har jeg laget runde flettete kompostgjerder etter inspirasjon av Sara’s mamma. Mine ble slik: «Flettet kompost i hagen«. Og til slutt ble jeg inspirert av et innlegg om et levende gjerde som er hekk og kompost på en gang, skrevet av Moseplassen (eksterne lenker finner du nederst i innlegget).

Jeg elsker å tenke STORT, så stort blir det. Høyt og langt og bredt, rett og slett. Jeg legger på og legger på og så tramper jeg rundt oppå der. Det begynner å bli så stort at det nesten er litt skummelt der oppe i høyden, men enda større skal det jo bli… Det skal komme kvist helt over på midten, så man går gjennom hele gjerdet på vei ut og inn av kjøkkenhagen til slutt. Jeg funderer fremdeles på hva slags grind jeg skal lage.

Det er store og små kvister om hverandre. De store stabiliserer og tynger ned og de små fyller godt og kommer til å skape små rom inni der. Stolpene er av impregnert og de er gravd langt ned i bakken for stødighet. Jeg har hjelpebinding i kryss. Det kommer nok til å bli litt «borte» i inntrykket og kanskje kan de fjernes etterhvert. Mye av materialet som legges på i år har løv, men dette forsvinner etterhvert. Da blir inntrykket mer samlet og jeg finner sikkert ting jeg vil rette litt på. Det går da an å føre inn kvist eller stolper sidelengs.

Jeg har tenkt en god stund på hvor jeg vil ha den og det måtte bli nederst i kjøkkenhagen mot innkjørselen, for jeg vil jo ikke kaste SÅ mye skygge midt i kjøkkenhagen. Plasseringen er nå i den sørligste enden og et sted det uansett er litt skyggefullt.

Jeg liker dette foreløpig så godt at det kan være det blir en eller to mindre versjoner, uten portal, midt uti kjøkkenhagen etterhvert også, vinklet så jeg får fanget sola. Jeg ser jo at enkelte plantet trives godt ved en rufsete, varm og lun «vegg».

Så snart det er relativt greit etablert i den første høydemeterne, noe den allerede begynner å bli, skal jeg plante slikt som trives med å klatre på den. Planene er stort sett spiselige planter, men jeg bare mååå også prøve villvin på den.

Ellers blir det humle (de på bildet er klare til å få seg en bedre plass etterhvert), klatrende spinat og erteplanter – spesielt sukkererter og kanskje bønner. Jeg skal prøve meg på klatrende blomkarse igjen, men jeg har ikke lyktes med den tidligere, så det blir muligens laget noen lommer oppover med jord så jeg kan plante blomkarse som kaster seg nedover om jeg vil.

Det tar nok litt tid før hele portalen det bli ferdig, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme så langt på så kort tid som jeg allerede har. Vi har krattryddet, det er rester etter vedhogst og så har jeg fått donert en del kvist fra gode venner og naboer også. Det vokser utrolig fort.

Med årene vil dette falle litt mer sammen, men da blir det bare å dynge på oppå igjen og så trampe det til. DET må imidlertid gjøres i en tid på året da man ikke har levende vesen inni der.

På begge ender skal denne digre prosjektet gå over i vanlig gjerde så jeg får lukket inn hele den nye kjøkkenhagen. Da kan bikkjene være med når jeg holder på der ute og jeg holder unna andre husdyr som evt er på rømmen. Mens dyr som rådyr, elg, grevling og hare nok vil komme inn akkurat like mye som før.

Den delen som skal ha netting er opp mot gårdsveien og er stort sett på plass og må bare spikres ordentlig opp med kramper. Den andre delen bygges opp av tynne granstokker som jeg går og henter i skogen, noen få av gangen.

Jeg bruker lange tynne graner som står i tett skog, rett ved store gamle graner. De er nemlig like gamle som de store og har bare vokst opp under dårlige forhold/tapt kampen om lyset til den store som står ved siden av. Derfor har de tynne granene tett i tett med årringer og er harde og holdbare.

Jeg lagde tre slike gjerdebredder i fjor og slik skal også resten bli.

Bikkjene våre er ikke noen hoppere så de trenger ikke så stor høyde. At deler av inngjerdingen er satt sammen av løse stokker som er stablet gjør at jeg kan variere høyden litt her og der, så det blir steder der det er lettere for rådyra å komme over enten det er på vei inn eller ut. De hopper jo uansett, de rønnerne. Så da blir det bedre å gjøre det trygt for dem å komme ut og inn. For sikkerhets skyld har jeg laget en bufferkant langs brattsiden så de lander godt på andre siden. Spesielt vinterstid er jeg opptatt av at rådyrene skal kunne krysse som vanlig. Så får jeg bare skjerme de plantene som ikke skal spises, slik som haskap, blåbær osv. Jeg må jo la renovasjonsgjengen min komme inn!

Denne delen av gjerdet tar lang tid. Slike prosjekt er idioti når man er syk, synes kanskje noen. Trening og medisin for kropp og sjel, føler jeg. Så lenge det ikke er hast og stress og man tar pauser innimellom. Heldigvis hadde vi ganske mange stokker fra før av så mye har vært litt «gratis» i år. Det blir verre når resten skal hentes fra skogen, men det trenger jo ikke bli ferdig med det første. For bikkjene sin del lurer jeg på å jukse littegranne og lage noe midlertidig mens jeg får skaffet mer materiale.

—

Inspirasjonsinnlegg fra andre:
– Sara Bäckmo’s staket av stolpar og kvist (ekstern lenke) på hennes blogg Skillnadens Trädgård.
– Flettete kompostgjerder etter inspirasjon av Sara’s mamma (ekstern lenke).
– Innlegg hos Moseplassen (ekstern lenke) hvor hun skriver om et levende gjerde som er hekk og kompost på en gang.