28. mars 2024

Løk på kjøkkenbenken

Jeg fikk en morsom bursdagsgave av ei venninne i mars i år. Halve løk satt/dyttet litt ned i jord. Der satte de rot og hele våren og sommeren har jeg kunnet høste grønt til salaten. Det grønne som gror opp smaker nydelig friskt løk! Jeg har nok ikke tall på hvor mange stilker jeg bare har nappet i farten og spist direkte. Det vokste bare opp igjen, så det var liksom nesten ikke mulig å spise for mye.

På begynnelsen av sommeren kom det småfluer i jorda. Slike små svarte som kommer i litt fuktig jord og er sååå irriterende. Så jeg satte dem ut på verandaen. Løken trivdes like godt ute og fluene var ikke plagsomme der (de sto vekk fra andre tilsvarende planter).

Der ute begynte løken å vokse – til ny løk. Opp til fire – fem per opprinnelig løk. Så spennende!!

Jeg har nå renset dem – egentlig litt vel brutalt for å få vekk kriker og kroker for fluene.

Selve løkene er fine. Jeg tenkte egentlig å prøve meg på syltet løk, men så begynte jeg å lure på om jeg kan bruke dem til setteløk til neste år. Dette driver jeg og undersøker nå. Kanskje har jeg vært litt for hardhendt. Jeg røsket bare av det visne og røttene fordi jeg jo skulle bruke dem i mat, tenkte jeg.

Jeg undersøker også litt omkring hvordan jeg i såfall skal oppbevare dem frem til våren. All slags oppbevaring av ferske grønnsaker – enten det er for setting neste år eller mat – må jeg virkelig begynne å lære meg mer om.

Jeg skal snart høste min egen løk fra hagen. De kommer fra setteløk kjøpt på gartneri i vår. I pallekarmene har det grønne begynt å legge seg og jeg gleder meg som en unge til å begynne å grave. Jeg vil bare ha nærvær og form nok til å virkelig nyyyte å ta det opp.

Gjett om jeg skal sette en del av disse slik i jord etterhvert og se om jeg både kan spise halve, høste grønt i månedsvis etterpå OG få egne setteløk til våren :-D.

Eller skal jeg… Jeg har tittet litt på denne oppskriften. Hm… kanskje med litt luftløk i tillegg?

3 tanker om “Løk på kjøkkenbenken

  1. Så gøy! Det har ikke jeg prøvd før. Kanskje jeg skal spare på skalkene neste gang. 🙂

    1. Ja :-). Det er godt med venninner som lærer en ting. Hun kom bærende på den store bollen og så ut som om hun var usikker på om jeg syntes det var fint. Og så har jeg kost meg sånn med gaven i så lang tid! Så moro! Det var den beste gave. Men så er hun flink til å finne på slikt.

      Rotenden til løken var tydelig veldig villig til å sette ny rot :-).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.