av Jula er over med alle sine koselige tradisjoner. Huset er ryddet og sola skjærer inn vinduene med løfte om å komme for fullt med sommer om noen måneder.
Akkurat nå er det likevel fint å være i vinter. Etter uker med bitende kulde og brannfarlig barmark har vi endelig passe med snø og temperaturen er vennlig.
Men det er deilig med grønt i vinduene. Og på denne tiden har jeg som vanlig kommet igang med luftløk i potter. Etter at løken er puttet i jord, tar det ikke mange dagene før de er oppe og fyker i været som om det er det letteste i verden.
Disse kan høstes utover hele vinteren. Til salat og som krydder.
Det beste er likevel å bare plukke en stengel litt distre og putte den i munnen. For så en stund etterpå lure på hva det er for noe godt man har spist som vaker i munnen med sin smak så lenge.
Jeg er fryktelig distre for tiden.
Luftløken trives ypperlig i Eva Solo potter. Men de liker seg i vanlige potter også. De blir ikke så kraftige og flotte som de blir ute på sommeren. De blir mer som gressløk når de står inne slik. Smaken er uansett like deilig.
Når våren kommer og de har vært høstet flere ganger, fortsetter de å gro om man bare tar dem ut og stapper dem i jorda.
Om det er noen igjen etter sommerens innhøstinger kan man plukke de nye løkene inn og legge dem klar til å settes i potter igjen til vinteren. Eller man kan sette dem der ute til neste år. Faller de ned ordner de det uansett selv.
Det kan hende denne vinterens planter ikke setter løk i toppen før andre sesong ute. Men det er lett å komme i urytme så man alltid har.
