Det begynner å komme små planter i kjelleren. Siden jeg har sådd i et kjølig rom går det ikke fort med dem, men når vi bor i Selbu er det en stund før jeg tør å plante ut uansett og det er deilig å ikke stå for tidlig med en haug digre planter og så er det fremdeles fare for frost der ute.
Spesielt kålen er godt på vei og mye må snart deles opp fordi det står for tett. Jeg har sådd litt rundhåndet fra frøposer som har begynt å dra litt på årene (bildet i topp). Alder har imidlertid ikke frøene tatt skade av, så de kom som bare juling. Andre steder har jeg sådd færre frø per potte og i noen har ikke frøene spiret. Det er som forventet og gjør bare at jeg får mer plass under lampene.
Men jøje meg … jeg gruer meg nesten til å gå løs på noe av det som er tettsådd slik som i druebegeret nærmest på bildet under. Det er kantnepata. I pluggbrettet midt i bildet kommer det pipeløk fra egne frø. Pluggbrett er egentlig fine greier, så det skulle jeg vel hatt mer av.
Det blir ganske mange forskjellige typer kål i år. Så det blir en utfordring å få skjermet dem med nett mot insekter. Men det er jo fordelen med å ha sådd «for mye». Man får litt å ta av. I fjor var jeg så heldig å få tak i en god del gammelt vannrør som jeg kan lage bøyler av. Og om noe kommer i tunell og noe kommer utenfor så blir det nok mat uansett.
Noen sorter ble nok sådd for sent i år, slik som rotselleri. De har bare såvidt tittet opp og jeg ser ikke for meg at de kommer til å rekke å sette noen stor rot. Bladene kan uansett likevel brukes og smaker nydelig. Vi bruker dem gjerne i krydderblandinger ved å tørke dem sammen med andre grønnsaker og urter.
Det er flere planter som bare såvidt har tittet opp, som timian og en spennende nykomling av en bladmynte. Men det er ikke noe stress om det vokser sakte. Jeg regner med de kommer siden de ikke har sååå lang utviklingstid som rotsellerien.
Jeg er mest fornøyd med at de aller fleste plantene som kommer ser fine, sterke og grønne ut. Det vil si at kjelleren fungerer godt. Det er heller ikke så vanskelig å holde passe fuktighet der nede. Det eneste nå er egentlig at jeg kunne tenkt meg litt mer lys, spesielt i midten av rommet. Jeg ser nemlig at gulrøttene ikke er helt fornøyde (bildet under). Det kan hende det holder å skifte lysrørene jeg bruker på akkurat den lampen.
Vel, gulrøtter skal snart sås ute også så jeg får vel noe lell.
I brettene i midten har jeg sådd sommerblomster til blomstereng. DET blir spennende og de ser faktisk ut til å komme fint. Jeg planlegger jo å begynne prosessen med blomstereng i sommer og da er det fint om jeg har noen ferdigplanter som jeg kan spre glissent utover selv om hovedprosessen blir å tilrettelegge for spredning og såing av det som allerede finnes i området.
Og så planlegger jeg jo en «spiselig» skogshage. Til venstre i bildet over står det fire blåbærbusker som jeg skal prøve meg på om trives på arealet jeg planlegger det på. De ser foreløpig ut til å ha klart transport godt og jeg gleder meg til å finne fine plasser til dem. Senere dukker det forhåpentligvis også opp noen haskap/honningbær som jeg har bestilt.
Alle disse sortene trenger lang tid på å etablere seg. Men skogshage har man jo ikke tenkt å etablere raskt uansett. Jeg begynner kanskje å få litt taket på det når jeg nærmer meg 100 år en gang. Jeg har mye å lære og allerede i mai skal jeg på et kurs om skogshage og permakulturgrønnsaker.
Blomstereng og skogshage etablerer jeg uansett ikke fra bunnen hovedsaklig til meg selv, men til naturen og til de som vokser opp rundt oss.
Her spirer også det mest og skogshage begynte vi med i fjor (tildekking). Til helga starter vi med å plante i skogshagen. Buskene får bli først i påvente av at hagesentrene får inn frukttrær. Jordbær og rabarbra står klare fra i fjor. Det blir spennende med kurs i permakultur og skogshage. Her i nord har jeg ikke kommet over noen kurs enda, men det finnes mye fint i bøker også. Blomstereng er så fint og så godt for naturen. Det er alt for mange av dem som forsvinner. Vi slår det som ligner mest eng og snart skal jeg få skikk på ljåene så jeg kan lære å bruke dem i stedet for motorredskap. Museet her lovet å hjelpe meg i gang.
Så spennende å høre, Camilla. Jeg skulle vel sende deg avlegger av humle også! Minn meg på det til sommeren da :-D!
Å slå med ljå er noe jeg driver å lærer meg også. Så spennende å få skikkelig opplæring da!! Jeg synes det er utrolig mye triveligere enn slåmaskin. Det er mer skånsomt for småkrypa i enga også. Jeg har flere ganger skånet padder og frosk ved at de trykker godt nok når jeg fyker over dem litt sånn passe oppi graset. Men med klipper som går helt ned til bakken har de ikke en sjans.
Jeg bruker en gammel ljå som jeg har reparert litt på skaftet på og har surret bladet på på nytt. Den ligger godt i hendene og jeg har med kvesser i lomma som jeg bruker jevnlig. En som virkelig kan det der hadde sikkert stønnet høyt når vedkommende så «stilen» min, men det blir bedre med tiden. Såååh da såhh :-D. Og når frosk, padder, humler, bier og jeg er fornøyd så kan det jo nesten ikke bli bedre :-D.
Den avtalen om humle hadde jeg helt glemt… Håper jeg husker det til sommeren da. Har jo jumle, men ønsker meg en med kongler, så en damehumle blir fint.
Her ender jeg nok også opp med et gammelt orv. Nye orv er for lange for meg. Har tre å velge mellom så jeg får ta med alle til museet en tur. De skulle hjelpe meg med å bestille ljåblad også. De gamle jeg har er veldig rustne og har sprekker og hakk. Det fine med å slå med ljå er man får trim, det er bråker ikke, at plantene slås rett av og at man berger dyra som gjemmer seg. Blir å prøve meg på å dyrke litt korn også og da trenger jeg å kunne slå med ljå. Sigd blir litt for krumbøyd for meg. Et bryne fant jeg også på låven. Jeg kan ikke forstå hvorfor mannen klager over at jeg tar vare på alt mulig gammelt… 🙂